Denne avhandlinger har måling av mobbing som gjennomgående tema. Fire artikler tar for seg alvorlighet i negative handlinger og sammenligner de to beslektede begrepene “trakassering” og “mobbing”.
I første steg blir opplevelsene av negative handlinger undersøkt i et intervjustudie. Et viktig funn er de store forskjellene mellom hvordan elever og lærere oppfatter ulike negative handlinger med tanke på alvorlighet. Mens lærerne peker på fysiske former som mest alvorlige, peker eleven på sosiale og digitale former som mest alvorlige. Det er videre stor variasjon på det individuelle plan i forståelsen av mobbebegrepet. Studiet støtter også tidligere forskning om at elevene ikke alltid inkluderer de tre vanlig brukte kriteriene for mobbing, repetisjon/varighet, negative handlinger og ubalanse i maktrelasjonene.
Artikkel II tar for seg validering av trakasseringsinstrumentet, i stor grad gjennom bruk av strukturell ligningsmodellering (SEM). Artikkel III gir deskriptive funn om relasjonen mellom mobbing og trakassering på den ene siden og livskvalitet på den andre. Artikkel IV utvider disse funnene gjennom bruk av SEM-analyser, og her berøres også relasjonen til skolefaglige prestasjoner.
Vi finner at trakasseringsinstrumentet er valid i form av konvergerende og diskriminerende validitet, og også at det i hovedsak er invariant over grupper. Her er det likevel et viktig unntak da instrumentet ikke fungerer likt for elever i ulik alder. Artikkel III viser en tydelig, negative relasjon mellom livskvalitet og både mobbing og trakassering. Videre gir artikkelen funn om kjønnsforskjeller, noen litt overraskende. Artikkel IV viser en relasjon mellom trakassering og mobbing på den ene siden og skolefaglige prestasjoner på den andre. Det er interessant å se at hovedeffekten av negative atferd på skoleprestasjoner medieres gjennom redusert skoletrivsel
