Miljøtilstanden i Tvedestrands kystområder før igangsetting av nytt renseanlegg. Oksygenforhold, hardbunnsorganismer og bløtbunnfauna

Undersøkelser av oksygeninnhold, hardbunnsorganismer og bløtbunnsfauna ble gjennomført i Tvedestrandsfjorden og Oksefjorden i 1996 og 1997 for å kartlegge dagens tilstand. Oksygen, temperatur og saltholdighet ble målt fire ganger på tre stasjoner i løpet av høsten 1996. Hardbunnsorganismer i strandsonen (0-1 meters dyp) ble registrert på 9 stasjoner fra innerst til ytterst i fjorden, mens bløtbunnsfauna ble samlet fra 5 stasjoner med en 0,1 m² van Veen grabb. Undersøkelsene viste at indre del av fjorden hadde meget dårlig tilstand i dypvannet (klasse V), med høyt innhold av hydrogensulfid og livløse bunnsedimenter. Utskiftning av bassengvannet skjer trolig med 2-3 års mellomrom. Tilstanden i ytre del av fjorden var bedre, men bunnvannet hadde også her lave oksygenkonsentrasjoner (tilstandsklasse mindre god -dårlig) og mye organisk materiale (tilstandsklasse meget dårlig). Oksygeninnholdet ved Bota synes å være noe redusert fra forrige undersøkelse. Algevegetasjonen i strandsonen var i indre deler av fjorden preget av mange hurtigvoksende arter som stimuleres av stor næringstilgang. I de ytre deler av fjorden var algevegetasjonen frisk, men også her var der forholdsvis mange påvekstalger som kan tyde på gode næringsforhold

Undersøkelse av resipientforholdene ved Narestø, Arendal kommune

Rapporten beskriver resipientforholdene i Narestøfjorden, og vurderer mulige konsekvenser av økning i det kommunale utslippet fra 70 pe til 3340 pe. Det er gjort undersøkelser av hydrografi (temperatur og saltholdighet), næringssalter, strøm, gruntvannsorganismer og bløtbunnsfauna. Videre er det foretatt beregninger av innlagringsdyp og fortynningsgrad ved ulike utslippsmengder og -dyp. Resultatene viste god vannutskiftning i overflatelaget ned til ca. 10 meter (oppholdstid 3-4 timer). Bunnvannet var ikke stagnerende, men hadde en noe lengre oppholdstid enn overflatevannet, ca. 1-2 døgn. Det var ingen tegn til effekter av dagens utslipp på strandsonen eller bløtbunnsfaunaen. Selv om det var mindre vannutskiftning i dypvannet, anbefales en utslippsløsning med utslippsdyp på 36 m, rørdiameter 150 mm og Y-formet ende-rør for det nye utslippet. Utslippet vil da innlagres i ca. 22 meters dyp, og det vil være liten sannsynlighet for gjennomslag til overflaten. Overflatevannet har i utgangspunktet noe høyt næringsinnhold

Bruk av marin sand ved tildekking av forurensede sedimenter i Kristiansandsfjorden. En vurdering av risiko for introduksjoner av fremmede arter

Årsliste 2004I Hanneviksbukta i Kristiansandsfjorden tildekkes forurensede bunnsedimenter ved å legge et sandlag på bunnen. Denne rapporten tar opp problemstillinger knyttet til risiko for uønsket spredning av arter ved bruk av sand fra marine løsmasseforekomster. I Kristiansandsfjorden er det ønske om å benytte sand fra Hirtshalsområdet som tas opp ved mudring i farleder og ytre havn. Det er spesielt faren for overføring og viderespredning av introduserte arter som kan ha uoversiktlige og negative virkninger. Generelt må det betraktes som liten risiko ved bruk av sand fra åpne strømrike områder på Nord-Jylland. I disse områdene forekommer samme arter som på norskekysten, men det anbefales å foreta biologiske forundersøkelser og dokumentere miljøforhold før import av sand gjennomføres. Ved bruk av sand fra indre havneområder, brakkvannsområder og fjorder, hvor sannsynlighet for forekomst av introduserte arter er større, må risiko vurderes nærmere. Til dette må det utarbeides oversikter over arter som potensielt kan overføres, detaljerte miljøforhold i opptaksområdet og deponeringsområdet, og hvilke skader artene kan forårsake. Sanden kan behandles mekanisk eller kjemisk for å redusere innhold av organismer, men metodene gir ikke sikkert resultat. Det vil være ønskelig å gjennomføre kontrollundersøkelser i Kristiansandsfjorden dersom import av sand gjennomføres.Fylkesmannen i Vest-Agder, Miljøvernavdelinge

Tilstanden i sjøområdene ved Grimstad før start av biologisk renseanlegg på Groos

I 1995 ble Groosefjorden undersøkt for å dokumentere tilstanden før igangsetting av nytt biologisk renseanlegg. Det ble også gjort undersøkelser i andre kystområder i Grimstad kommune for å vurdere tilstanden. Undersøkelsene omfattet vannkjemiske målinger (oksygen, næringssalter, temperatur og saltholdighet), bløtbunnprøver, hardbunnundersøkelser (strandsone og dykk) samt undersøkelse av fiskeforekomster. Undersøkelsene viste at bunnområdene i Groosefjorden var tydelig påvirket av det kommunale utslippet på Groos. Bunnvannet hadde lave oksygenkonsentrasjoner og nær utslippet var bløtbunnsfaunaen dominert av arter som opptrer ved tung organisk belastning, men det var ingen større endringer i tilstanden siden forrige undersøkelse på 1980-tallet. Ved dykking ble det i tillegg registrert hydrogensulfid i sedimentene ved utslippspunktet. I overflatelaget ble det kun funnet svake effekter av utslippet. I Homborsund var det ingen større effekter av utslippet, men resultatene tyder på at området er sårbart for økning i tilførslene

Vannkvalitet i fjordene ved Flekkefjord 2003. Næringssalter og oksygen

Årsliste 2004Foreliggende undersøkelse er gjennomført for å gi en oppdatert beskrivelse av tilstanden med hensyn på næringssalter i overflatelaget (Tot-P, PO4, Tot-N, NO3) og oksygeninnhold i dypvannet i fjordene ved Flekkefjord omkring 10 år etter at omfattende rensetiltak er gjennomført. I hele fjordsystemet var konsentrasjonene av fosfor og fosfat lave og tilfredsstilte tilstandsklasse 1 "meget god" etter SFTs miljøkvalitetskriterier, med unntak for fosfor i Grisefjorden som var i tilstandsklasse 2 "god". Konsentrasjonene av nitrat var noe forhøyde og tilsvarte tilstandsklasse 3 "mindre god" i Grisefjorden, Tjørvågsbukta og Lafjorden. I Grisefjorden var tilstanden også "mindre god" mht. nitrogen. I Stolsfjorden var tilstanden generelt "god" til "meget god" for alle næringssaltene. Det ble ikke funnet vesentlige endringer i næringssaltkonsentrasjonene sammenliknet med 1994/95. Dypvannet i Grisefjorden og i Tjørvågsbukta var uten oksygen under ca. 20 m dyp. I Lafjorden avtok oksygeninnholdet med dypet ned mot "dårlig" tilstand (klasse 4), men beregnet oksygenforbruk var innenfor normale verdier for fjorder på Sørlandet. I Stolsfjorden syd for Bjørnøy var vannmassene godt oksygenerte. Det kunne ikke påvises effekter av utslipp av sigevann fra Erikstemmen avfallsplass ved målinger av oksygen og partikkeltetthet i Stolsfjorden.Flekkefjord kommun

Resipientovervåkning i Kristiansandsfjorden. Korsvikfjorden 2008 - strandsone og bløtbunnsfauna

Årsliste 2008I Korsvikfjorden har Kristiansand kommune et renseanlegg som mottar avløpsvann fra ca. 18.000 personer. Renset avløpsvann føres i ledning ut på ca. 40 m dyp i ytre del av Korsvikfjorden. Undersøkelsen beskriver miljøtilstanden i resipienten og vurderer eventuelle utviklingstendenser i forhold til tidligere undersøkelser. I strandsonen (fire stasjoner) var det normalt artsrike organismesamfunn med små forskjeller mellom stasjonene og små forskjeller til referansestasjoner (fire stasjoner) utenfor Korsvikfjorden, men det ble registrert færre arter enn ved undersøkelse i 1992-93. Det var en liten nedgang i andel av hurtigvoksende alger. En stasjon innerst i fjorden var trolig lokalt påvirket fra en båthavn. På bløtbunn (en stasjon) var det friskt bunnsediment med normalt organisk innhold og artsrik bunnfauna. På basis av artssammensetningen karakteriseres tilstanden som ’meget god’ eller ’god’ etter SFTs miljøkvalitetskriterier og kvalitetssystemet som er under utvikling til EUs vanndirektiv. Endringer i sammensetningen av bunnfaunaen over tid kan tyde på at utslippene påvirket bunnfaunaen etter etablering i 1978, men at påvirkningen senere har avtatt. Generelt viser undersøkelsen at tilstanden i respienten var god. Undersøkelsen har ikke kunnet påvise effekter av dagens utslipp av avløpsvann fra renseanlegget.Kristiansand kommune, Ingeniørvesene

Miljøstatus i vannforekomster i Aust-Agder. Del II. Marine resipienter

Rapporten gir en oppdatert oversikt over resipient- og miljøundersøkelser i sjøområdene i Aust-Agder. Hver av kystkommunene - Risør, Tvedestrand, Grimstad, Lillesand er behandlet separat. Oversikten er inndelt etter emnene tilførsler, hydrografi/hydrokjemi, plankton, hardbunnssamfunn, bløtbunnssamfunn, tarmbakterier og miljøgifter. Videre er det gitt en oversikt over tilstanden i de undersøkte områdene. I rapporten gis det en vurdering av de tidligere og igangværende undersøkelsene som grunnlag for fremtidige resipientundersøkelser og overvåking. Det blir også gitt anbefalinger om undersøkelser som kan samordnes mellom kommunene.Fylkesmannen i Aust-Agder, Miljøvernavdelinge

Miljøundersøkelser i fjordsystemet utenfor Kirkenes i Finnmark 2007. Sedimenter og bløtbunnsfauna

Årsliste 2007Sydvaranger Gruve AS vil gjenoppta driften ved gruvene i Bjørnevatn i Sør-Varanger. I den forbindelse har de engasjert NIVA til å kartlegge dagens situasjon i Bøkfjorden nord for Kirkenes som er resipient for gruveavgangen. Sedimentene i fjordsystemet utenfor Kirkenes har endret karakter siden siste undersøkelse i 1994. Som følge av at de er mindre påvirket av gruveavgang var det blitt mer organisk karbon i sedimentene samtidig som kornfordelingen hadde endret seg i hele fjordsystemet. Den biologiske aktiviteten som ble undersøkt ved SPI-fotografering, viste bioturbasjon i hele fjordsystemet og hauger/groper som tolkes som gravespor av kongekrabben. Dette, sammen med mindre vertikalgradienter i jernkonsentrasjonen i sedimentene, kunne tyde på at kongekrabben bidrar til sedimentomrøring i fjorden. Dette hadde sannsynligvis hatt en positiv effekt på oksidasjonstilstanden i sedimentene. Generelt var det en noe artsfattig fauna i hele fjordsystemet, men artsrikhet og individtettheter økte utover i fjorden. I det avgangspåvirkede området utenfor Kirkenes var artssammensetningen i bunnfaunaen noe forskjellig fra fjordområdene lenger ut i Bøkfjorden. Dette kan ha sammenheng med bunnforholdene med svært fast sediment av avgangsmasse under et forholdsvis tynt løst topplag, men forskjellene var ikke større enn forventet for fjorder med tilførsler av ferskvann og gradienter i organisk innhold. Sannsynligvis var både børstemark i bunnsedimentet og epifauna redusert som en følge av beiting fra kongekrabben. Effekten av krabben synes derfor å være en redusert fauna med lavere artsmangfold i hele fjorden. Samlet sett synes kongekrabben å ha større innflytelse på bunnfaunaen i fjordsystemet enn hva gruveavgangen har lokalt for fjordområdet utenfor Kirkenes. Nye utslipp av gruveavgang i Bøkfjorden vil forventes å påvirke de samme områdene som tidligere. Trolig vil tilstanden for sedimenter og fauna bli omtrent som på 90-tallet, forutsatt at nye utslipp blir av samme omfang. Kongekrabben utgjør dog et usikkerhetsmoment hvor effektene sammen med gruveavgangen er usikre. Basert på dagens kunnskap anbefales et overvåkingsprogram med prøvetaking i ytterkant av influensområdet omkring hvert femte år ved ny aktivitet i Sydvaranger gruver.Sydvaranger Gruve A

Overvåking av vassdrag og marine resipienter i Meland kommune i 2000

Årsrapport 2002Rapporten presenterer resultater av resipientgranskinger i Meland kommune i 2000. Både sjø- og vassdragsresipienter ble undersøkt. Programmet var primært rettet mot effekter av kommunale kloakkutslipp, men i flere av vassdragene var også effekter av landbruksavrenning tydelige. I Herdlefjorden og Salhusfjorden er oksygenforholdene gode, mens det tidvis er lite oksygen i dypvannet i Rosslandspollen og Flatøyosen. Noe forhøyede konsentrasjoner av næringssalter og algebiomasse ble funnet i Rosslandspollen. Ingen vesentlig forurensning av bly, krom og kadmium ble funnet i sedimentene. Bunndyrundersøkelsen viste at Rosslandspollen var så godt som uten dyreliv og at dypområdene i Flatøyosen hadde en artsfattig fauna med arter tolerante for organisk belastning. I Salhusfjorden og Herdlefjorden var forholdene gode i kort avstand fra utslippspunktene for kloakk som viser at utslippene foregår til områder med god vannutskiftning. Blant de undersøkte vassdragene var tilstanden god i Rylandsvassdraget, som er lite belastet med forurensning. I Brakstadvassdraget, Mjåtveitvassdraget og Hoplandsvassdraget var tilstanden for næringsalter stort sett meget dårlig (store tilførsler), og varierte fra mindre god til dårlig for tarmbakterier. I Fosseelva og Kvernhusbekken var tilstanden dårlig til meget dårlig for begge virkningstyper. Eikelandsvatnet hadde mindre god tilstand for næringssalter, og god tilstand for tarmbakterier.Meland kommun

Oppdatering av miljøstatus for Sunndalsfjorden i 2008. Vannmasser, sediment og organismer

Miljøstatusen for Sunndalsfjorden har blitt oppdatert gjennom undersøkelser i 2008 som har inkludert bestemmelse av PAH i vannmassene ved hjelp av blåskjell og passive prøvetakere, PAH, metaller og klorerte forbindelser i torsk, krabbe og sediment, sedimentprofilfotografering og sammensetningen av dyrelivet på bløtbunn. Generelt sett er det en forbedring i miljøtilstanden i fjordsystemet over tid. PAH-innholdet i blåskjell (finnes kun i ytre fjordområde) var lavt. Beregninger av PAH-innholdet i vannmassene indikerer at konsentrasjonene ligger under vanndirektivets grenseverdier bortsett fra for de tyngre forbindelsene som indenopyren og benzoperylen. PAH-innholdet i krabbeinnmat samt PAH-metabolitter i galle fra torsk var også lavt. Metallinnholdet i krabbe og sediment var stort sett lavt, bortsett fra TBT i sedimentet i den helt innerste delen av fjorden. TBT-resultatene er i tråd med hva man ofte finner som følge av påvirkning fra bunnstoff på skip. PAH-innholdet i sedimentene er fremdeles høyt, særlig i den innerste delen av Sunndalsfjorden. Generelt var det et godt utviklet dyreliv med høy artsrikhet på alle stasjonene, men helt innerst ved Sunndalsøra var det økt andel av arter som erfaringsmessig tiltar i områder med høye sedimentkonsentrasjoner av PAH.Hydro Aluminium Sunnda