Behaviour and survival of wild Atlantic salmon Salmo salar captured and released while surveillance angling for escaped farmed salmon

In many Norwegian rivers, spawning stocks are surveyed for escaped farmed salmon with surveillance fishing by rod and reel after the recreational angling season. However, the benefits of surveillance fishing depend on the ability of wild salmon to return to the spawning stock. To evaluate the impacts of surveillance fishing, we captured, radio-tagged and released wild Atlantic salmon Salmo salar in the River Lakselva, Norway, in a surveillance fishery occurring just prior to the spawning period. Among 39 salmon captured, 36 wild fish were tagged and released, whereas 3 were not released (1 bleeding from the gills, 1 farmed, 1 farmed and bleeding). Surviva

Undersøkelser av ferskvannsfauna i Stavsjøen, Sagelvvassdraget og Foldsjøområdet

Bækkelie, K.A.E., Fossøy, F., Havn, T.B., Jensen, T. & Sivertsgård, R. 2020. Undersøkelser av ferskvannsfauna i Stavsjøen, Sagelvvassdraget og Foldsjøområdet. NINA Rapport 1822. Norsk institutt for naturforskning. Rapporten presenterer resultatene av undersøkelser av ferskvannsfaunaen i Stavsjøen, Sagelvvassdraget og Foldsjøområdet gjennomført i 2018 og 2019. Undersøkelsene var avgrenset til kartlegging av invertebratfaunaen (bunndyr, dyreplankton og litorale småkreps) og miljø-DNA-analyser for å undersøke tilstedeværelse av abbor i Stavsjøen. Hensikten med undersøkelsene var å oppdatere kunnskapsgrunnlaget om invertebratfaunaen i lokaliteter hvor det er aktuelt å gjøre tiltak for å fjerne de innførte artene gjedde og abbor. Gjedde og abbor forekommer naturlig i Norge, men ikke i de aktuelle vassdragene. I tillegg ble et utvalg referanselokaliteter undersøkt. Resultatene av undersøkelsen er presentert som taksalister i rapporten og vil rapporteres i Vannmiljø. Det ble ikke funnet taksa på nasjonal rødliste, eller arter på fremmedartslista ved tradisjonell innsamling. Det ble funnet til sammen 74 taksa bunndyr i undersøkelsene av 11 stasjoner. Samlet var diversiteten høyest i Vulusjøen med 38 taksa, fulgt av Hønstadvatnet (35), Stavsjøen (33) og Ålvatnet (27). Spesielt Hønstadvatnet og Vulusjøen utmerket seg med forholdsvis høy diversitet av bunndyr i både litoralsonen og i utløpsprøvene. Felles for disse to var innslag av steinet substrat i litoralsonen og en del organisk materiale. Litoralprøven fra Stavsjøen hadde lavest diversitet med 10 taksa. Både bunndyr- og småkrepsdiversiteten var veldig lav i Kinnsettjønna. Påvirkning fra vei og omkringliggenede bebyggelse kan antakelig være med på å forklare dette. I forbindelse med bunndyrprøvetakingen ble det registrert H2S-lukt. Under slike ugunstige miljøforhold vil småkrepsdiversiteten være lav. Lave tettheter kan også skyldes predasjon av stingsild. Miljø-DNA-analyser av filtrerte vannprøver innsamlet i Stavsjøen ble analysert på to måter. Først ble alle prøvene testet med en internasjonalt publisert abbor-spesifikk markør i en qPCR-analyse. Denne markøren ga positivt utslag for abbor i Stavsjøen. Som kvalitetssikring ble det senere kjørt en ny qPCR med krysstesting av vevsprøver fra tidligere undersøkelser av ørret, røye og gjedde, som er andre aktuelle arter i det undersøkte området. Her slo abbor-markøren positivt ut på enkelte vevsprøver av røye. Et positivt utslag kan skyldes kontaminering dersom abbor og røye ble fanget samtidig, eller dersom markøren slår ut på andre organismer. Vi testet derfor filtrerte vannprøver fra en innsjø med røye, men uten abbor. Også her slo markøren positivt ut på enkelte prøver. Ytterligere qPCR-analyser av vevsprøver fra røye fra Stavsjøen ga ingen utslag på abbormarkøren. Et utvalg av prøvene ble deretter undersøkt med DNA-metastrekkoding for å kunne beskrive biodiversitet på tvers av organismegrupper. Resultatene av den generelle metastrekkodingen ga færre taksonomiske grupper enn forventet. Av fiskearter ble det funnet ørret, men verken røye eller abbor. Andre grupper som ble funnet var fåbørstemark, en dafnie, hoppekreps og fjærmygg. Blant fjærmyggene ble det funnet en art som tidligere kun er rapportert fra Aursund-området, men siden fjærmygg sjelden bestemmes til art, har den trolig en videre utbredelse og er langt vanligere enn det som er kjent. Både positive og manglende utslag på abbor ved molekylære undersøkelser gjør at vi ikke kan konkludere med sikkerhet at det fremdeles er abbor i Stavsjøen. Vi anbefaler derfor at det gjennomføres nye undersøkelser i Stavsjøen våren 2020

Mortality of Atlantic salmon after catch and release angling: assessment of a recreational Atlantic salmon fishery in a changing climate

Human activities have the potential to accelerate population-level decline by contributing to climate warming and decreasing the capacity of species to survive warming temperatures. Here we build a predictive model to test interactions between river warming and catch and release mortality in recreational fisheries for Atlantic salmon (Salmo salar) by compiling and analyzing published data. We then test whether warming has occurred in rivers where angling occurs and whether angling opportunities have been restricted through increased river closures due to high water temperatures. We find that catch and release mortalities are low (<0.05) at cool river temperatures (<12 °C). At river temperatures often leading to fishery closures (between 18 and 20 °C), mortalities range from 0.07 to 0.33 (mean = 0.16). River temperatures on the east and southeast coasts of Newfoundland have warmed, leading to an increase in fishery closures in recent years. By contrast, river temperatures in southern Labrador have warmed slightly, with only one documented river closure. Accordingly, increasing temperatures will increase the frequency of river closures and likely result in higher mortality in caught and released Atlantic salmon in rivers that remain open to catch and release angling at warm water temperatures.publishedVersio

Downstream migration of Atlantic salmon smolts past a low head hydropower station equippped with Archimedes screw and Francis turbines

Downstream migration of 112 radio-tagged Atlantic salmon smolts was studied in the Diemel, Germany, to examine 1) mortality and migration speeds during riverine migration and at a hydropower station, 2) choice of migration routes at the power station, and 3) survival and transit speed through Archimedes screw and Francis turbines. Mortality was not elevated in the impounded stretch above the dam compared to a free-flowing control stretch (1.9 and 2.5% loss per km, respectively). Migration speeds did not differ among the control stretch, impounded stretch and in passing the power station, but there was large individual variation. Smolts reaching the power station (n = 101) could choose between six possible passage routes. Most smolts passed through the Archimedes screw (43%), or via a route where Francis turbines were installed (33%). Three percent migrated over the dam, 14% used a fishway at the Archimedes screw and 8% used a fishway at the Francis turbines. The smolts used the fishways (instead of the Archimedes and Francis turbines) more often than expected from the proportion of water discharge, especially larger smolts at lower discharge. Smolts passed the power station mainly in the evening and early night. Migration speed past the power station was faster for smolts passing via the Archimedes screw and associated fishway than for those using other routes. Smolts were not markedly delayed in their downstream migration by using the Archimedes screw. Immediate mortality of smolts passing through the Archimedes screw and Francis turbines was probably below 10% and 13%, respectively. (C) 2017 Elsevier B.V. All rights reserved

MOESM1 of Movements of dead fish in rivers

Additional file 1. Groups of dead Atlantic salmon smolts and European silver eels tagged with radio transmitters and released in three German rivers. Information on fish taken by scavengers in these groups is also given. nd = not detected