Flernasjonalt sanitetssamarbeid i internasjonale operasjoner: utfordringer - hva så?

Denne oppgaven tar for seg flernasjonalt sanitetssamarbeid i internasjonale operasjoner. Norge har siden andre verdenskrig ofte sendt sanitetsavdelinger som bidrag til operasjoner i utlandet. I de senere år har bidragene i større grad vært i samarbeid med andre nasjoner. Forsvarets sykehussystem bygger på beredskapsordninger, hvor sivilt helsepersonell fra norske sykehus rekrutteres, for å opprettholde drift av det militære sykehuset. Spesialister har vært en mangelvare, og for å kunne ha en kontinuitet har Norge etablert sanitetssamarbeid, hvor andre nasjoner har stilt med funksjoner vi har hatt behov for. Problemstillingen i studien er «Hvilke utfordringer har Norge møtt i flernasjonalt sanitetssamarbeid i internasjonale operasjoner og hvordan ble disse utfordringene løst?» Oppgaven er løst som en kvalitativ studie, med bruk av intervju som primærkilde ved å studere to caser. Den ene casen er et flernasjonalt sanitetssamarbeid med Tyskland, Sverige og Norge i NATO-operasjonen -International Security Assistance Force (ISAF) i 2006. Den andre casen er et sanitetssamarbeid mellom Serbia og Norge i FN-operasjonen United Nations Mission in the Central African Republic and Chad (MINURCAT) i 2009. Begge casene omhandler det norske sykehussystemet Norwegian Deployable Hospital (NDH) og er på flere områder ganske like. Casene er drøftet i forhold til en rekke faktorer som har betydning for flernasjonalt sanitetssamarbeid. Disse faktorene er delt inn i to overordnede rammer. Den første er politiske og organisatoriske rammer og tar for seg faktorene NATO og FNs krav til flernasjonalt sanitetssamarbeid, juridiske avtaler, helselovgivning, nasjonale og politiske agendaer og samlefaktoren nasjonale ordninger og kultur. Den andre overordnede faktoren, militære rammer tar for seg faktorene som gir evne til samarbeid, eller interoperabilitet. Faktorer som kompetanse, trening og øving, materiell, språk og evnen til informasjonsdeling har blitt studert. Funnene tyder på at de største utfordringene er knyttet til den enkelte nasjons nivå på medisinsk kompetanse og prosedyrer, samt evnen til å gi best mulig helsetjeneste. I tillegg er ulikheten knyttet til nasjonale ordninger og forskjellig kultur en utfordring for det flernasjonale sanitetssamarbeidet i internasjonale operasjoner. Studien viser at flernasjonal trening og øving, for å etablere kunnskap om hverandres organisasjonskultur og utdanningsnivå gir best mulig sanitetssamarbeid. I tillegg ser det ut til at det flernasjonale sanitetssamarbeidet blir mest vellykket når nasjonale team er laveste samarbeidsnivå

A framework to assess welfare mix and service provision models in health care and social welfare: case studies of two prominent Italian regions

BACKGROUND: The mechanisms through which the relationships among public institutions, private providers and families affect care and service provision systems are puzzling. How can we understand the mechanisms in these contexts? Which elements should we explore to capture the complexity of care provision? The aim of our study is to provide a framework that can help read and reframe these puzzling care provision mechanisms in a welfare mix context. METHODS: First, we develop a theoretical framework for understanding how service provision occurs in care systems that are characterised by a variety of relationships between multiple actors, using an evidence-based approach that looks at both public and private expenditures and the number of users relative to the level of needs coverage and compared with declared values and political rhetoric. Second, we test this framework in two case studies built on data from two prominent Italian regions, Lombardy and Emilia-Romagna. We argue that service provision models depend on the interplay among six conceptual elements: policy values, governance rules, resources, nature of the providers, service standards and eligibility criteria. RESULTS: Our empirical study shows that beneath the relevant differences in values and political rhetoric between the case studies of the two Italian regions, there is a surprising isomorphism in service standards and the levels of covering the population’s needs. CONCLUSION: The suggested framework appears to be effective and feasible; it fosters interdisciplinary approaches and supports policy-making discussions. This study may contribute to deepening knowledge about public care service provision and institutional arrangements, which can be used to promote more effective reforms and may advance future research. Although the framework was tested on the Italian welfare system, it can be used to assess many different systems