The Decline of Remarriage: Evidence From German Village Populations in the Eighteenth and Nineteenth Centuries

Family reconstitution data for fourteen German village populations permit the examination of remarriage during the eighteenth and nineteenth cen turies. The results provide compelling evidence for a secular decline in the tenden cy to remarry. Pronounced age and sex differentials in the likelihood of remar riage were evident: widows were far less likely to remarry than widowers, and the probability of remarriage declined rapidly with age, particularly for women. The probability of remarriage was also inversely associated with the number and age of children. There were, however, no clear differences in either the probability of remarriage or its tendency to decline over time among major occupational groups. The decline in remarriage probabilities was caused in part by declines in adult mortality, which gradually raised the ages of surviving spouses to levels at which remarriage has historically been rather unlikely. However, age-specific marriage probabilities also declined, affecting both men and women and all oc cupational groups, suggesting the presence of a social change of wide scope. Some comments on possible factors contributing to the decline of remarriage are presented. The need for a comprehensive explanation of remarriage trends and differentials remains an important challenge for family historians.Peer Reviewedhttp://deepblue.lib.umich.edu/bitstream/2027.42/68212/2/10.1177_036319908501000103.pd

”Vi Arbeidere er ingen faatallig Hær”: om husmannsvesenet i Noreg

Denne fagrapporten presenterer den spennande, interessante historia om husmannsvesenet og den store lokalhistoriske innsats og interesse for temaet, og forskinga om husmenn. Men mest av alt avdekkjer den kva vi ikkje kjenner til. Historiene om husmannsvesenet er ein del av norsk og europeisk historie som ikkje har blitt prioritert. Rapporten viser at det finst både forsking og kjelder for å trekkje forsking, formidling fram i lyset. Det vil utvide forståinga av vår eiga samtid og nære fortid. Rapporten er inndelt i fem hovuddelar. Del 1 er ei kort innleiing som set tonen for to sentrale moment i samband med husmannsvesenet i ei brytningstid i norsk historie, ein kan summere det opp med stikkorda demokrati og demografi. Del 2 er hovuddelen av fagrapporten. Den er ein gjennomgang av den historiske forskinga som har blitt gjort på husmannsvesenet, og er samstundes ein gjennomgang av husmennene og husmannsvesenet si historie, frå framvekst til avvikling. Gjennomgangen er delt inn tematisk. Del 3 er ein gjennomgang og drøfting av kjeldemateriale som er relevant for å få kunnskap omkring husmannsvesenet. Dei kjeldene som blir særleg blir drøfta er dei som går på personopplysingar og eigedomsopplysingar. For førstnemnde sitt vedkomande blir manntal og folketeljingar vurderte som kjelder for husmannsvesenet, og for sistnemnde blir matrikkelen, som er eigedomsregister over alle eigedomar i landet, vurderte som kjelde til husmannsvesenet. I del 4 kan ein finne ulike forslag til kva eit tenkt kompetansesenter om husmannsvesenet bør og kan innehalde. Viktige stikkord for eit slikt dokumentasjonssenter bør vere innsamling, tilrettelegging og tilgjengeleggjering av kunnskap om husmannsvesenet for både forskarar, skulevesenet og for allment interesserte. Del 5 av fagrapporten tek kort for seg lokalitetsspørsmålet til eit kompetansesenter, med historiefaglege argument for kvifor nettopp Luster og Indre Sogn er eit særeige område i husmannssamanheng, og kvifor det vil passe seg å opprette eit senter akkurat i denne regionen. Til slutt finn ein ei rekkje vedlegg som illustrerer husmannsvesenet i tal, med tabellar som supplerer den historiske og historiefaglege gjennomgangen av husmannsvesenet i del 2. Fagrapporten blei skriven på oppdrag av Luster Sogelag og er publisert av Luster kommune