Déclaration sur l’approche par l’archéologie sociale du changement climatique

Manifiesto sobre Arqueología Social del Cambio Climático aprobado en la Cumbre SACC celebrada en Kiel. Aprobado y firmado el 6 de septiembre de 2021.[ES] El SACC es un grupo independiente, constituido en Kiel, de investigadores e investigadoras que trabajan sobre cambio climático. El objetivo de SACC es reunir científicos y científicas internacionales y representantes de importantes organizaciones internacionales de las áreas de arqueología, paleoecología y gestión del patrimonio para con el fin de discutir y evaluar la contribución de la investigación arqueológica y paleo-ecológica para comprender la interrelación entre el cambio social, el cultural, el ecológico y el climático. Pretendemos resaltar cómo la arqueología, a través del estudio de la conducta adaptativa en el pasado, es capaz de reforzar tanto la resiliencia socio-ecológica de nuestras sociedades, como su capacidad adaptativa ante el actual cambio climático. Además, pretendemos contribuir a la comprensión del impacto del cambio climático en los yacimientos y sitios arqueológicos y patrimoniales, así como en los paisajes culturales, los museos, las colecciones y archivos patrimoniales. SACC celebrará cumbres cada dos años y emitirá una declaración o manifiesto al término de cada una de ellas. S ACC está organizada por un comité interino presidido por las personas convocantes del SACC 1.[EN] SACC is an independent group of researchers working on climate change in the past constituted in Kiel. The aim of SACC is to bring together international scientists and representatives of important international organisations in the fields of archaeology, paleoecology and heritage management to discuss and evaluate the contribution of archaeological and paleo-ecological research to understand the link between social, cultural, ecological and climatic change; and to highlight how archaeology, through the study of past adaptive behaviour, is able to enhance socio-ecological resilience of societies as well as their adaptive capacity to current climate change; furthermore, to contribute to the understanding of the impact of climate change on archaeological and heritage sites as well as on cultural landscapes, museums, collections, and archives. SACC will hold its summit every second year with a declaration at the end of each summit. SACC is organized by a steering committee chaired by the SACC 1 organisers.[FR] Le SACC est un groupe indépendant de chercheurs travaillant sur le changement climatique dans le passé, qui s’est formé à Kiel. L’objectif du S ACC est de réunir des scientifiques internationaux et des représentants d’organisations internationales importantes dans les domaines de l’archéologie, de la paléoécologie et de la gestion du patrimoine. Il a pour objectif de discuter et d’évaluer la contribution de la recherche archéologique et paléo-écologique à la compréhension du lien entre les changements sociaux, culturels, écologiques et climatiques et de souligner comment l’archéologie, par l’étude du comportement adaptatif du passé, est capable d’améliorer la résilience socioécologique des sociétés ainsi que leur capacité d’adaptation au changement climatique actuel. En outre, il contribue à la compréhension de l’impact du changement climatique sur les sites archéologiques et patrimoniaux ainsi que sur les paysages culturels, les musées, les collections et les archives. Le SACC tiendra son conseil tous les deux ans avec une déclaration à la fin de chaque conseil. Il est organisé par un comité de pilotage présidé par les organisateurs de SACC 1.Peer reviewe

Utredningsområder for havvindkraft: effekter på marine organismer og ressurser

De 15 foreslåtte utredningsområdene ligger spredt i norsk økonomisk sone fra sentrale Nordsjøen ved ca. 56°N til Vest-Finnmark ved ca. 71°N. Områdene ligger i varierende avstander fra kysten, og hvert område er øremerket enten bunnfaste eller flytende installasjoner. Der utredningsområdene er innenfor eller nærheten av særlig verdifulle områder og/eller marine verneområder, er dette påpekt. Vi har vurdert og oppsummert relevante marinbiologiske og bunnfaunaforhold av registrerte forekomster av viktige og sårbare marine organismer og ressurser i forhold til alle utredningsområdene for vindkraftanlegg. Basis for dette har vært å vurdere eventuell overlappende arealbruk eller nærhet mellom utredningsområdene og gytefelt, oppvekstområder og konsentrert utbredelse av fisk, reker, sjøkreps, sel og kval. Vurderingene er i hovedsak utført med hensyn på: gytefelt og konsentrerte gytevandringsruter opp mot disse for fisk. fiskeriområder for reke og sjøkreps innenfor eller tett inntil utredningsområdene. områder med betydelige forekomster av kvalarter inkl. fødeområder. områder med betydelige forekomster av selarter inkl. kasteområder. korallrevområder. Etablering av vindkraftanlegg til sjøs kan også ha gunstige påvirkninger og effekter på visse organismer og ressurser et i havet. For eksempel kan vindturbinparkene ha beskyttende virkninger for fisk og krepsdyr og sågar bidra til artsmangfold i områdene og eksempel på dette er vist. Avslutningsvis er det foretatt en oppsummering av viktige sammenhenger og tilrådinger for det videre arbeidet på nasjonalt nivå. Havforskningsinstituttet fraråder at det åpnes for vindkraftutbygging i 9 av vindkraftområdene slik de er definert pr i dag. Dette rådet er gitt med bakgrunn i å beskytte gytefelt og gyteaktiviteter for sild, tobis og lodde; arter som er bunngytere og som trenger spesielle substrat for å kunne gyte. Bunngytere er mer sårbare for påvirkning av habitatet enn arter som gyter pelagiske i vannmassene (eks. torsk og makrell). Tobis er den arten som er aller mest sårbar, med geografisk begrensede gytefelt som i tillegg utsettes for allerede høy menneskelig belastning fra fiske og petroleumsvirksomhet. For tobis og sild er det kun deler av de foreslåtte vindkraftområdene som overlapper med gytefeltene. Dersom disse områdene justeres slik at de ikke omfatter gytefeltene, kan de resterende delene av områdene åpnes. For lodde omfatter hele de foreslåtte vindkraftområdene Auvær, Vannøya nordøst og Sandskallen – Sørøya, loddegytefelt og bør i sin helhet ikke åpnes. Opprinnelige geografiske referanser bygger på Anon. (2010). Mer generell arts- og faktainformasjonen om hver art er hovedsakelig hentet fra Anon. (2011) med supplering fra Anon. (2008b), (2009a) og Dalen et al. (2010). Rapporten skal refereres til som: Dalen, J., Hjelset, E., Nilssen, K.T., Steen, H. og Søvik, G. 2011. UtredUtredningsområder for havvindkraft: effekter på marine organismer og ressurser. Rapport til Norges vassdrags- og energidirektorat. Rapport fra Havforskningsinstituttet, Bergen, nr. 10-2011, juli 2011. 54 s