Key Strategies of Sustainable Real Estate Decision-Making in the United States: A Delphi Study of the Stakeholders

Sustainable real estate is a growing sector within the commercial real estate industry, yet there is still a lack of consistency among the multitude of sustainability performance measurements and reporting requirements around the world. As a result of this confusion, stakeholders have developed different strategies and requirements for sustainability, which in turn makes it difficult to communicate with other stakeholders about sustainability in real estate. Without the ability to communicate with other stakeholders about sustainability efforts, comparison of sustainable real estate becomes a challenge, thus impeding progress towards a competitive sustainable real estate market. This study presents the results of a Delphi study that was completed in the United States in 2011-12. A modified Delphi Method was used to investigate the nature of performance measurements and reporting requirements used in the sustainable real estate market, as well as their impact on the related decision-making process used by each of the major stakeholders in the real estate process. For the purpose of this study, the real estate stakeholders include: public and private real estate investors, corporate users, tenants and developers in the United States. The first round of the Delphi was conducted as in-depth interviews with fourteen expert panelists that represent each of the stakeholder groups to gain a deeper insight into the sustainability thought processes and decision-making strategies that have been used by these experts. Interviews were then transcribed and coded using MaxQDA software. The second round consisted of follow-up conversations, either by phone or email, related to specific topics that had emerged during the first round of interviews. During this round Delphi panelists were also given the opportunity to vet the information from the first round of interviews. Experts were able to make additional comments to clarify statements that they perceived had come from their own first interviews and comments on topics that emerged in other interviews but had not initially been discussed in their interview. The third round of the Delphi process utilized an e-questionnaire to clarify the findings and highlight the areas in which the U.S. real estate industry has begun to align on sustainability issues, as well as those areas of disconnect which still make comparison of sustainable real estate a challenge, in an effort to improve communication among stakeholders - and ultimately competition in the sustainable real estate market. Building on the four generations of sustainability presented by Simons, Slob and Holswilder (2001), results from this research suggest that the U.S. real estate market has turned a corner with respect to sustainability in real estate and has entered a new, post-recession generation of sustainability. However, there are still areas of miscommunication among the stakeholders, and inconsistency with regard to specific performance measurements being used to track and report sustainability efforts

Gi’r selvkørende biler mere plads på vejen?

Med den stadig voksende andel af biler med Lane Keeping Assist (LKA) og Automatic Cruise Control (ACC) vil der komme nye muligheder for udnyttelse af infrastrukturen. Vejdirektoratet har derfor undersøgt om og hvor meget ekstra kapacitet, der kan komme på vejene med disse to funktioner i bilerne. Vurderingen er foretaget på baggrund af VISSIM simuleringer af COWI. I simuleringerne ses på blandet kørsel, hvor der både er traditionelle biler og biler med ACC i trafikken. Der ses ligeledes på de trafikale effekter af at etablere smallere spor, dedikeret til biler med LKA. Den overordnede vurdering er, at flere biler med ACC kan give trafikale gevinster og mulighed for, at afvikle mere trafik på samme veje. Samtidigt tyder det på at der kan være kapacitetsgevinster, hvis man udbygger eksisterende veje med dedikerede spor, så længe de eksisterende spor ikke underlægges begrænsninger. Automatic Cruise Control (ACC) giver anledning til mere jævn kørsel og mulighed for, at bilerne kan køre tættere. Især jævn kørsel betyder mulighed for væsentlige kapacitetsgevinster. Med 33 pct. biler med ACC i bilparken forøges den maksimale teoretiske kapacitet med 10 pct., imens 66 pct. selvkørende biler ved betyde en forøgelse på 20 pct. af kapaciteten. Lane Keeping Assist (LKA) gør bilerne i stand til, at holde sporene ved hjælp af linjerne på vejene. Bilerne følger med andre ord et mere stabilt spor end manuelt førte biler. Det kan vise sig muligt - og sikkerhedsmæssigt forsvarligt - at reducere vejbanernes bredde. Ved muligheden for at etablere et ekstra spor pga. smallere sporbredde viser simuleringerne, at det er muligt opnå en kapacitetsforøgelse på op til 26 pct. ved en tredjedel selvkørende biler (ACC og LKA), imens der vil kunne opnås op til 36 pct. ekstra kapacitet med 66 pct. selvkørende biler. Resultaterne fra dette projekt kan give anledning til en videre granskning af muligheder for mere effektiv udnyttelse af infrastrukturen

Safeguarding Danishness? Ethnicity, Religion and Acculturation among Danish Americans in Three Danish Spaces in the U.S.

This paper examines and compares patterns of ethnic safeguarding across the generations in three Danish spaces in the US Midwest. Investigating the extent to which ‘Danishness’ has continuously been practised and preferred among descendants of the Danish immigrants who settled there at around the turn of the 20th century, it argues that there is a variety in the level to which Danish ethnic identity has historically been safeguarded in the three spaces. Consequently, this is echoed by variations in the extent to which later generations of immigrants seem to have relinquished Danishness as the defining part of their identities. The interviews indicate that a late 19th century dispute within the Danish church in America regarding the relation between religion and ethnicity, manifested in self-perceptions and life practises among Danish American families, echoed through the generations and impacted the acculturation processes to this very day

Umyndiggørelsen af pædagogens professionelle identitet

Artiklen undersøger pædagogernes kulturelle antagelser om sig selv set i et samfundsperspektiv ved brug af Rasmus Willigs kritiske analyse. I Artiklen analyseres pædagogernes selvforståelse og oplevelser af deres professionelle identitet og faglighed, ud fra indsamlet empiri og undersøgelser fra BUPL, ved brug af Iben Jensens analyseguide. Med baggrund i Willig og Merete Monrad diskuteres det hvordan kritik forstås i forhold til faglig uenighed og hvilken betydning dette har for udviklingen af pædagogernes professionelle identitet

Å gjøre akademisk karriere : En institusjonell-etnografisk utforskning av professorers karriereveier

Master's thesis in Social science (SV505)Denne oppgaven er en institusjonell-etnografiskutforskning av akademiske karriereløp. Prosjektet er gjort med utgangspunkt i utforskningsmetodologien institusjonell etnografi, som har som formål å avdekke og synliggjøre hvordan menneskers hverdagslige erfaringer kan tenkes å være formet og påvirket av overordnede maktrelasjoner, eller dominerende tenke- og organiseringsmåter, i samfunnet. Utforskningens grunnlag i denne oppgaven har vært norske professorers erfaring med å gjøre akademisk karriere og med å bli professor. Jeg har fulgt følgende problemstilling: «Hvordan beskriver professorer sine erfaringer med den akademiske karriereveien og hvordan kan disse synes å være formet av universitets- og høyskolesektorens dominerende tenke- og organiseringsmåter?» Oppgavens hovedmateriale er data samlet inn gjennom kvalitative intervju med professorer, samt tekster i form av blant annet styringsdokumenter for den norske universitets- og høyskolesektoren. Gjennom mine informanters beskrivelser av å gjøre akademisk karriere har jeg sett på hva deres virksomhetskunnskap har kunnet fortelle om rammene rundt det akademiske karriereløpet. I analysen har jeg synliggjort hvordan mine informanter beskriver akademisk virksomhet som «gøy», «interessant» og «fritt» og at de forteller om en slags indre drivkraft mot forskning. Jeg har også redegjort for hvordan informantene beskriver en annen side av den akademiske virksomheten som noe de «bare må gjøre». Denne virksomheten er knyttet til erfaringer med publisering og søknader om eksterne forskningsmidler. I andre halvdel av analysen har jeg drøftet hvordan mine informanters beskrivelser av sine erfaringer kan synes å være sosialt organisert av universitets- og høyskolesektorens dominerende tenke- og organiseringsmåter