Prediction and observation of post-admission hematoma expansion in patients with intracerebral hemorrhage

Post-admission hematoma expansion in patients with intracerebral haemorrhage (ICH) comprises a simultaneous major clinical problem and a possible target for medical intervention. In any case, the ability to predict and observe hematoma expansion is of great clinical importance. We review radiological concepts in predicting and observing post-admission hematoma expansion. Hematoma expansion can be observed within the first 24 hours after symptom onset, but predominantly occurs in the early hours. Thus capturing markers of on-going bleeding on imaging techniques could predict hematoma expansion. The spot sign observed on CTA is believed to represent on-going bleeding and is to date the most well investigated and reliable radiological predictor of hematoma expansion as well as functional outcome and mortality. On non-contrast CT, the presence of foci of hypoattenuation within the hematoma along with the hematoma-size is reported to be predictive of hematoma expansion and outcome. Because patients tend to arrive earlier to the hospital, a larger fraction of acute ICH-patients must be expected to undergo hematoma expansion. This renders observation and radiological follow-up investigations increasingly relevant. Transcranial duplex sonography has in recent years proven to be able to estimate hematoma volume with good precision and could be a valuable tool in bedside serial observation of acute ICH patients. Future studies will elucidate, if better prediction and observation of post-admission hematoma expansion can help select patients, who will benefit from haemostatic treatment

Computing with concepts using tangible, computational tools: a 21st century competency for teachers and students in the humanities

The computational thinking (CT) method, Computing with concepts using tangible, computational tools, developed for humanistic subjects in higher education, is conceptualised as a 21st century competency in this theoretical article. The method aligns with the categories: Ways of thinking, Ways of working and Tools for working since it helps students build competencies in relation to generating ideas in novel and unconventional ways, in solving problems creatively and rigorously, and in representing and communicating ideas and solutions effectively and computationally. The method helps students engage in constructive dialogue, collaboratively explore abstract concepts and reflect on preferred ways of learning and personal biases, i.e. learn to learn. How CT activities map onto 21st century competencies is influenced by the learning theoretical framing, choice of technology and approach and the function of CT in the activity. The conclusion is that the CT method developed has potential not only as a relevant way for teachers and students in the humanities to work with CT and computational tools but also with respects to supporting students in building 21st century competencies.The computational thinking (CT) method, Computing with concepts using tangible, computational tools, developed for humanistic subjects in higher education, is conceptualised as a 21st century competency in this theoretical article. The method aligns with the categories: Ways of thinking, Ways of working and Tools for working since it helps students build competencies in relation to generating ideas in novel and unconventional ways, in solving problems creatively and rigorously, and in representing and communicating ideas and solutions effectively and computationally. The method helps students engage in constructive dialogue, collaboratively explore abstract concepts and reflect on preferred ways of learning and personal biases, i.e. learn to learn. How CT activities map onto 21st century competencies is influenced by the learning theoretical framing, choice of technology and approach and the function of CT in the activity. The conclusion is that the CT method developed has potential not only as a relevant way for teachers and students in the humanities to work with CT and computational tools but also with respects to supporting students in building 21st century competencies

Turen går til Second Life - Tips til dig, der planlægger et besøg til den virtuelle verden

(Artiklen er uden for review)Formålet med denne artikel er at give et overblik over Second Life for at gøre det lettere for især nybegyndere at orientere sig og planlægge mere målrettede og dermed succesfulde besøg in-world. Artiklen vil derfor ikke gå i dybden med de emner, der tages op, men i stedet ganske kort forsyne læseren med en indledende begrebsafklaring, fakta, praktiske oplysninger og links til yderligere information. Sidste del af artiklen indeholder slurls til og beskrivelser af interessant steder i Second Life, som er et besøg værd. Denne del af artiklen var ikke blevet til uden anbefalinger fra en række erfarne og dedikerede Second Life brugere, som velvilligt har delt deres viden og erfaringer med mig og LOMs læsere.Artiklen indeholder bidrag fra:Anders Quitzau og Anja P. Nielsen, IBM Tony Breindal, Det Nationale VidenCenter for e-Læring Marianne Riis, ph.d.-stipendiat fra Aalborg Universitet Inge Knudsen, Horsens Handelsskole Signý Óskarsdóttir, Bifröst Universitet på Island

Mobil læring på danske universiteter

Tallene for 2012 taler for sig selv. Ca. 60 % af den voksne, danske befolkning ejer en smartphone og hele 75 % af de 15-34 årige (FDB Analyse, 2012). Andelen af befolkningen, der anvender en mobiltelefon til at gå på nettet er mere end fordoblet i løbet af 2 år (fra 23 % i 2010 til 55 % i 2012), ligesom de mobile aktiviteter har ændret sig mod en mere intensiv anvendelse af apps, sociale netværk, e-bøger og andre former for interaktive multimedier (Danmarks Statistik, 2012; Pew Internet, 2012; GSMA, 2011). 20 % af befolkningen ejer nu også en tablet-pc og denne andel er i kraftig vækst (FDB Analyse, 2012). Både på danske gymnasier og i universitetssammenhæng ser man ligeledes en stigende interesse for den mobile teknologi og dens anvendelse i undervisningen.Uddannelsesinstitutionerne ønsker bl.a. at tilbyde fleksibel adgang til undervisningsmaterialer samt at understøtte aktiv og studenter-centreret læring (Odder Gymnasium, 2012; Johnson et al., 2012; Johnson et al., 2013), og de studerende ønsker at gøre brug af de devices, der allerede er en naturlig del af deres andre gøremål og uformelle læringsaktiviteter (Uys, 2012; Johnson et al., 2013; GSMA, 2011)[1]. Alt dette giver helt nye udfordringer og muligheder for universitetsundervisningen, for selvom teknologien er flittigt brugt til fx underholdning, kommunikation og informationssøgning, er det ikke altid klart, hvorledes den bedst kan benyttes til undervisningsaktiviteter. Det er derfor med fornøjelse, at vi i dette nummer af LOM kan præsentere en samling af artikler med dugfriske erfaringer om brugen af mobil teknologi i undervisningen. Artiklerne beretter om gode erfaringer ved brug af mobile teknologier såvel som udfordringer og barrierer. Du kan finde konkrete eksempler på, hvordan teknologien er blevet anvendt til forskellige undervisningsaktiviteter så som forelæsninger, til vejledning, i forbindelse med eksamen og i laboratorieundervisning, ligesom flere af teknologiens undervisningsmæssige potentialer (såkaldte “affordances”, jf. Norman, 1988) bliver identificeret. Vi håber på, at dette nummer kan være med til at give et klarere billede af, hvad mobil læring er, og herunder også, hvad der kendetegner teknologien. [1] Denne form omtales også som “BYOD”-bevægelsen - “bring your own device”

MOOC design – Dissemination to the masses or facilitation of social learning and a deep approach to learning?

This article accounts for the design of the massive open online course (MOOC) Hans Christian Andersen’s Fairy tales on FutureLearn and reports on the effectiveness of this design in terms of engaging learners in social learning and encouraging a deep approach to learning. A learning pathway was designed that provided learners with relevant knowledge, allowed them to practice their analysis skills and provided model responses. In the first run of the MOOC, a light facilitation approach was used to motivate and engage learners. In the second run, this was supplemented with live Q & A sessions and increased educator feedback. Course data show that that some learners use the space provided for social interaction and mutual support. A learning pathway that engages learners in discussion and progression from week to week facilitates a deep approach to learning. However, this requires more support from the educators and the course host

Læringspotentialet i virtuelle verdener

Om temaet: Læringspotentialet i virtuelle verdene

Læringspotentialet i virtuelle verdener

Om temaet: Læringspotentialet i virtuelle verdene

Mål, motivation og fokus i undervisningen – med e-portfolio

Denne artikel undersøger, hvordan e-portfolio kan bruges til at skabe mål, motivation og fokus i undervisningen på en videregående uddannelse på baggrund af evaluering af et e-portfolioforløb. Antagelsen er, at netop det, at de studerende har et mål med undervisningen, hjælper dem til at bevare det nødvendige fokus undervisningsforløbet igennem, og motiverer dem i deres arbejde – hvilket antages i sidste ende at øge deres læringsudbytte. Resultaterne af undersøgelsen indikerer, at en e-portfolio kan fungere som den røde tråd i undervisningsforløbet, hvor den kan være med til at skabe det nødvendige overblik over fagets forskellige elementer og tydeliggøre sammen-hængen mellem dem. Dette ses som en stærkt motiverende faktor for de studerende, ligesom det virker motiverende for dem, at de kan følge med i medstuderendes arbejde, give/modtage feedback og lade sig inspirere af dette. Resultaterne viser endvidere, at grundig vejledning ift. anvendelse af portfolioværktøjet samt tydelige retningslinjer og krav til arbejdet med portfolioen er nødvendige for et vellykket forløb

Gjennomgang og forbedring av arbeidet med multidose i Larvik kommune

Beskriver erfaringer med innføring og utvikling av multidose i Larvik kommune.Pleie- og omsorgstjenesten i Larvik kommune startet innføring av multidosepakkede legemidler til sine brukere fra 2001. I 2005 var om lag 650 brukere inkludert i multidosesystemet. Fordi man opplevde at man ikke hadde tatt ut hele kvalitetsgevinsten som lå i ordningen, ble det startet et forbedringsprosjekt høsten 2005. Helsemyndighetene oppfordrer til økt bruk av multidose som et tiltak for å sikre riktigere legemiddelbruk hos den enkelte bruker. Erfaringene fra Larvik kommune er at det er flere ting som må på plass for at multidose skal være et godt virkemiddel. Alle aktører som omsorgstjenesten, fastleger og apotek må delta i utviklingen av multidosesystemet i kommunen. Ved dette bygges gjensidig respekt og tillit som gjør samhandlingen også på andre områder bedre til beste for brukerne. Jevnlige samhandlingsmøter mellom omsorgstjenesten og fastleger er et nyttig tiltak for å sikre god kommunikasjon og samhandling omkring legemiddelhåndteringen. Det er viktig at det utarbeides et helhetlig system for legemiddelhåndteringen i kommunen med nedskrevne rutiner for alle deler av prosessen. Aktørene må ha et eierforhold til rutinene. De fungerer ikke dersom det er en opplevelse av at rutinene er bestemt ensidig av andre aktører. Brukere som er i en ustabil situasjon og hvor det forventes hyppige medikamentendringer bør ikke tas inn i multidosesystemet før situasjonen er mer stabil. Inn- og utskrivninger bør som regel skje ved drøfting mellom pleie- og omsorgstjenesten og fastlege. Det er krevende å opprettholde god etterlevelse og stabilt god kvalitet på et så komplekst område som legemiddelhåndtering og multidose. Dette handler bl.a. om mange ulike aktører, utskifting av personell etc. Dette gjør det nødvendig at det utvikles en kultur hvor det er vanlig å melde fra når noe i systemet ikke fungerer som det skal (avviksmeldinger). I rapporten beskrives erfaringer som antas å være nyttige for andre kommuner ved innføring og utvikling av multidoseordningen