Digital Ecosystems as a Unit of Scientific Analysis. A Sociological Investigation

The growth of digital ecosystems such as Google, Apple and Uber has led to radical changes in economic activity, work and consumption. It has also challenged established economic, social and organization theory, which has clear limitations in understanding these phenomena. The discourses on these topics are conducted in various arenas, which are not linked, and conceptualise digital ecosystems differently. What kind of theoretical object is this? The purpose of this study is to present an institutional and comparative analysis of the research on platforms and digital ecosystems. We identify four research streams; political, economic, technological and individual. We analyse each stream regarding the key insights, and identify the most important knowledge sources. Then we assess the relevance of classical and modern sociology for understanding digital ecosystems

Evalueringen av Kvalitetsreformen. Delrapport 7. Undervisnings- og vurderingsformer: Pedagogiske konsekvenser av Kvalitetsreformen

Tema for denne rapporten er pedagogiske endringer i høyere utdanning under Kvalitetsreformen. Utgangspunktet er de signaler som ble gitt i Mjøsutvalgets utredning (NOU 2000:14) og i Stortingsmelding 27 om ønskede endringer som gjaldt undervisning og vurderingsformer. Hovedspørsmålet vi har søkt svar på er i hvilken grad disse signalene er blitt fulgt opp og hvilke konsekvenser eventuelle endringer har hatt

Forventninger. En kvalitativ studie av Classfronter som redskap for læring. CF som mediator og katalysator

Denne studien handler om to aspekter ved bruken av det elektroniske studiestøttesystemet Classfronter (CF) i høyere utdanning: a) Hvordan CF fungerer som læringsredskap blant campusstudenter (i.e. i kontrast til bruken av LMS i fjernstudier). b) Hvordan CF fungerer i forhold til pedagogiske intensjoner og mål i Stortingsmelding 27 (S27) (Kvalitetsreform (KR) av høyere utdanning, 2000/2001). Utgangspunktet for problemstillingene er de relativt store forventninger som S27 har til IKT som lærings- og endringsredskaper. Studien er gjennomført ved lærerutdanningen på Høgskolen i Sogn og Fjordane, og det er brukt 5 metoder for innhenting av data (nevnt i kronologisk rekkefølge): - Dokumentstudier – bl.a. S27, Mjøsutvalgets innstilling og planer og dokumenter ved HSF. - Samtaleintervjuer med ledelsen ved lærerutdanningen og sentraladministrasjonen. - Spørreundersøkelser blant lærere og studenter. - Fokusgruppeintervjuer med studenter og lærere. - Nettobservasjoner – observasjon av aktiviteten på CF (virtuell observasjon). Nettobservasjonene foregikk kontinuerlig både før og etter intervjuene og spørreundersøkelsen (over ca. 7 mndr). Hver av metodene har sin egen hensikt (se beskrivelse i kap 3), men hovedmålet er å få innsikt i informantenes erfaringer med CF, samt kontekstuelle forhold knyttet til bruken av systemet. Akkurat her er det et dobbelt aspekt idet KR både er en del av konteksten og selvstendig studieobjekt. Jeg har valgt å sortere datamaterialet i to hovedkategorier: Det som angår informantenes erfaringer har jeg kalt aktørperspektivet, mens det reformaktuelle materialet kalles reformperspektivet. Gjennom avhandlingen refererer jeg stadig til de to perspektivene, og noen kapitler er strukturert med utgangspunkt i dem. Metodologisk er dette en teoretisk informert case-studie. Det finnes ingen entydig beskrivelse av denne typen studier i litteraturen, men de er bl.a. kjennetegnet av at man benytter generell teori til å kaste lys over forskningsobjektet. Det betyr ikke at den er teoristyrt, men teoriladet (jfr. kap. 3.1). Det teoretiske utgangspunktet er sosiokulturelt perspektiv, med vekt på Vygotskijansk tenkning om redskaper og mediering. Hos Vygotskij er forståelsen av disse begrepene tuftet på hegeliansk tenkning om dialektikk og mediasjon, marxistisk forståelse av utvikling og aktivitet, men først og fremst basert på en kritikk av kartesiansk dualisme. Vi vet at Vygotskij var opptatt av Spinoza, og det er min oppfatning at Spinozas dobbeltaspektteori utgjør et bakteppe i Vygotskijs tenkning. Perspektivet forklarer bl.a. den holistiske forståelsen av forholdet mellom interpsykisk og intrapsykisk aktivitet. Et annet kjennetegn ved case-studier er at forskningsobjektet er i kontinuerlig forandring, avgrenset i tid og rom. Det innebærer at deler av den aktuelle konteksten antakelig har endret karakter siden gjennomføringen av undersøkelsene. Det foreligger likevel funn av mer generell art som kan kaste lys over forhold som virker konstituerende for CF’s rolle i pedagogisk innovasjonsarbeid (et kollektivt aspekt), og for systemets funksjon som læringsredskap (et 4 individuelt aspekt). I litteraturen brukes gjerne begrepene IKT som katalysator og mediator i disse sammenhengene. Språkbruken indikerer to egenskaper ved IKT, men forutsetningene her er at IKT aldri har en funksjon uavhengig av kontekstuelle forhold. At redskapet har et potensiale i kraft av grensesnittet er en ting, men utnyttelsen av dette potensialet er betinget av en rekke kulturelle og individuelle forhold. Det er interaksjonen mellom redskap, menneske og miljø som har fokus. Dette samspillet blir anskueliggjort gjennom en aktivitetsteoretisk modell. Bruken av CF (i den aktuelle konteksten) er særlig knyttet til prosess-skriving, formidling av ulike typer fagstoff og mappevurdering. Funnene indikerer hvordan og i hvilken sammenheng CF blir brukt, hvilken betydning systemet har for læringsmiljø, samarbeid og mellommenneskelige relasjoner, hvilken rolle det spiller i prosess-skriving, hvilke forutsetninger som antakelig har betydning for CF's funksjon som læringsredskap og hvordan systemet fungerer i den sammenhengen. Sentrale egenskaper ved systemet kommer frem i begrepene tilgjengelighet, transparens, fleksibilitet. Det som særlig har fokus er mediatorrollen. Når det gjelder reformperspektivet, indikerer funnene hvordan CF fungerer i forhold til de forventningene (til IKT) som kommer frem i S27, og noe om realismen i dem. Forventninger er et nøkkelord,- derav tittelen på avhandlingen

Digital Ecosystems as a Unit of Scientific Analysis. A Sociological Investigation

The growth of digital ecosystems such as Google, Apple and Uber has led to radical changes in economic activity, work and consumption. It has also challenged established economic, social and organization theory, which has clear limitations in understanding these phenomena. The discourses on these topics are conducted in various arenas, which are not linked, and conceptualise digital ecosystems differently. What kind of theoretical object is this? The purpose of this study is to present an institutional and comparative analysis of the research on platforms and digital ecosystems. We identify four research streams; political, economic, technological and individual. We analyse each stream regarding the key insights, and identify the most important knowledge sources. Then we assess the relevance of classical and modern sociology for understanding digital ecosystems

Evalueringen av Kvalitetsreformen. Delrapport 7. Undervisnings- og vurderingsformer: Pedagogiske konsekvenser av Kvalitetsreformen

Tema for denne rapporten er pedagogiske endringer i høyere utdanning under Kvalitetsreformen. Utgangspunktet er de signaler som ble gitt i Mjøsutvalgets utredning (NOU 2000:14) og i Stortingsmelding 27 om ønskede endringer som gjaldt undervisning og vurderingsformer. Hovedspørsmålet vi har søkt svar på er i hvilken grad disse signalene er blitt fulgt opp og hvilke konsekvenser eventuelle endringer har hatt