Livatn og Høyeåna. Vannkvalitetsutvikling 1982-1993

Konsentrasjonen av totalfosfor i Livatn var i 1992-93 omlag på nivå med resultatene fra 1982. Pga. noe høyere humusinnhold i 1992-93, kan en forvente en høyere naturlig bakgrunnsverdi for fosfor. Dette kan indikere en viss reduksjon av de menneskeskapte tilførslene siden 1982. Konsentrasjonen av totalnitrogen var noe laver i 1992-93, sammenlignet med 1982 og 1985. Nitrogentilførelene vil variere naturlig fra år til år avhengig av klimaforhold, men noe av nedgangen kan skyldes avløpstiltak i området. Algemengdene var i 1992 lavere enn i 1982, men høyere enn i 1985. Store svinginger gjør det vanskelig å avgjøre om det er oppnådd en generell reduksjon av algekonsentrasjonen i løpet av de siste ti årene. Innholdet av termostabile koliforme bakterier var i 1992-93 lavere enn tilsvarende målinger 1985. Vassdraget er forsuret, men det er store pH-variasjoner gjennom året. Hele vassdraget inneholder forholdsvis mye aluminium pga. forsuringen. pH-verdien i vassdraget var noe høyere enn i 1982 og 1985. Høyeåna utgjør omlag 5% av vannføringen i Mandaslselva nedstrøms samløpet mellom de to elvene. Det må derfor være ekstreme avvik i vannføring og surhet for at Høyeåna kan påvirke vannkvaliteten i Mandalselva i nevneverdig grad. Høyeåna har gjennomgående høyere pH-verdier enn Mandalselva

Forurensningstilførsler og vannkvalitet i 4 innsjøer på Dønna i Nordland

Vannkvaliteten i fire innsjøer på Dønna er "dårlig" eller "meget dårlig" i følge SFTs vurderingssystem for ferskvann. Den viktigste årsaken er tilførsler av fosfor og nitrogen pga. utilfredsstillende lagring og spredning av husdyrgjødsel og silopressaft. Tiltak for å bedre vannkvaliteten blir foreslått

Undersøkelsr i Årdalsvatn 2001

Årsliste 2002En kontrollundersøkelse av vannkvaliteten i Årdalsvatn ble gjennomført i 2001 som i 2000. Bakgrunnen for undersøkelsene var at kommunen endret utslippsdyp for avløpet fra renseanlegget på Farnes i Øvre Årdal fra 30 m til ca. 6 m i 2000. Undersøkelse av de fysisk-kjemiske forhold, planteplankton og bakterieinnhold som er gjennomført i 2000 og 2001, ble også gjennomført i 1999 for å beskrive førsituasjonen, slik at en kunne registrere eventuelle endringer i vannkvaliteten som følge av endret utslippsdyp. Det ble i 2001 bare samlet inn prøver fra tre av de tidligere stasjonene, men til gjengjeld ble prøver for analyser samlet inn fire ganger gjennom sesongen fra hver av stasjonene. Analyseresultatene for 2001 viste en økning i fargetall (løst organisk stoff), turbiditet (partikkelinnhold), totalfosfor og ortofosfat i blandprøvene (0-10 m dyp). Bakterieinnholdet, også termostabile koliforme bakterier, viste høyere verdier i 6 m sammenlignet med 30 m dyp først og fremst på stasjon 1 nær utslippsstedet. En økning i partikkelinnhold (turbiditet) og bakterieinnhold, inkludert termotolerante koliforme bakterier, ble registrert i blandprøvene (0-10 m) og 6 m prøvene på de andre stasjonene, også stasjon 4 helt sør i Årdalsvatn, i 2001 i motsetning til i 2000. På stasjon 4 registrerte en 11 termotolerante koliforme bakterier/100 ml i 6 m dyp i juli. En registrerte også til tider en viss økning i fosforinnholdet på stasjon 2 i 2001. Økning av tilgjengelig fosfor for algevekst har så langt ikke ført til økt algebiomasse. Resultatene for 2001 viser at endret utslippsdyp for avløpsvannet kan få negative virkninger på vannkvaliteten i Årdalsvatn, og det er derfor viktig å følge med utviklingen i Årdalsvatn over flere sesonger.Årdal kommun

Vannkvalitet i verneområder i Nordland: Kvitblikvatnet og Vallvatnet i Fauske og Altervatnet og Storvatnet på Dønna

To av de undersøkte innsjøene ligger i Altervatn naturreservat på Dønna (Altervatnet og Vallvatnet), mens de to andre ligger i Fauskeidet naturreservat i Fauske. Alle fire innsjøer var kalkrike. Innsjøene på Dønna var i tillegg påvirket av havsalter, og bunnfargete organiske forbindelser fra omliggende myrer. Innsjøene på Dønna var tydelig påvirket av tilførsler av fosfor og nitrogen. Det anbefales å undersøke om menneskelig påvirkning (landbruk) eller naturlige kilder (fugl, næringsrik berggrunn) er de viktigste årsakene til dette. Altervatnet er eutrof (næringsrik) mens de tre andre innsjøen er mesotrofe (middels næringsrike)

Norsulfid AS avd. Grong Gruber. Kontrollundersøkelser

Årsliste 2003Tungmetallkonsentrasjonene i Huddingsvassdaget var i 2002 lavere enn i det foregående år. Dette har sammenheng med at tilførslene fra dagbruddsområdet var noe lavere enn i 2001 og at tilførslene fra deponiområdet i østre Huddingsvatn også var lavere enn i 2001. Situasjonen i Orvassdraget vil bli fulgt opp med særskilt program. Fra selve deponiområdet i østre Huddingsvatn viser forurensningstilførslene også en avtakende tendens etter at deponering opphørte i mai 1998 og en har fått kontroll med støtutslippene fra dagbruddsområdet. I Huddingsvatn har imidlertid forholdene fortsatt ikke normalisert seg når det gjelder bunndyrsammensetning og fiskeproduksjon.Norsulfid A

Overvåking av Kolbotnvannet med tilløpsbekker 2000

Årsliste 2001Vannkvaliteten i Kolbotnvannet er fortsatt dårlig når en sammenlikner med innsjøens opprinnelige, upåvirkede vannkvalitet og med andre innsjøer i regionen. Vannkvaliteten er også "Dårlig" ifølge det offisielle vurderingssystemet for vannkvalitet i Norge. Dette til tross for betydelig reduksjon i tilførslene av urenset avløpsvann fra bebyggelsen i nedbørfeltet. Fosforkonsentrasjonen i Kolbotnvannet er, til tross for markert lavere verdier enn tidlig på 1980-tallet, fortsatt så høy at en kan vente kraftige oppblomstringer av blågrønnalger, dårlig sikt og høyt oksygenforbruk i dypvannet. Dette gjelder spesielt i somre med lange, sammenhengende perioder med varmt vær. Vi anbefaler en fortsatt dosering av kalksalpeter til dypvannet i innsjøen, for å hindre utlekking av fosfor fra sedimentet under stagnasjonsperiodene. stagnasjonsperiodene. Deler av Kolbotnvannet er "Ikke egnet" til bading ut fra SFTs vurderingssystem. SFTs vurderingssystem. Det ble ikke påvist kvantifiserbare mengder av hverken PCB eller DDE i vannfasen i Kolbotnvannet i år 2000, og kun konsentrasjoner under grenseverdien i drikkevannsforskriftene av petoicider. Dette viser at forurensningene i sedimentene i liten grad lekker ut i vannfasen.Oppegård kommun

Overvåking av Gjersjøen og Kolbotnvannet m/tilløpsbekker 1972-2004 med hovedvekt på resultater fra sesongen 2004

NIVA har siden 60-tallet overvåket vannkvaliteten både i Gjersjøen og Kolbotnvannet med tilløpsbekker. Overvåkingen er utført på oppdrag for Oppegård kommune. De lange tidsseriene har gjort det mulig å følge utviklingen i vannforekomstene, foreslå tiltak og fange opp effektene av disse tiltakene. Foreliggende rapport viser utviklingen fra 1972 og fram til 2004, med hovedfokus på tilstanden i 2004. De beregnede tilførslene av fosfor til Gjersjøen i 2004 ligger i samme størrelsesområde som for 2003. Det er fortsatt Dalsbekken, Greverudbekken og Tussebekken som bidrar mest til fosfortilførslene til Gjersjøen. Dalsbekken har hatt en betydelig økning i konsentrasjonen av total-fosfor, noe som gjør at det er en endring fra tilstandsklasse IV "Dårlig" til klasse V "Meget dårlig" for denne parameteren. Gjersjøen hadde en reduksjon i middelkonsentrasjon av klorofyll fra 2003 til 2004 og har fått endret tilstandsklassen fra III "Mindre god" til II ”God” for denne parameteren. Det er svært høye konsentrasjoner av bård fosfor, nitrogen og tarmbakterier i de tre viktigste tilførselsbekkene til Kolbotnvannet. Samtlige bekker ligger fortsatt i tilstandsklasse V ”Meget Dårlig” for alle tre variable. De største tilførslene i 2004 kom fra Augestadbekken. Konsentrasjonene av termotolerante koliforme bakterier er fortsatt svært høye i tilløpsbekkene til Kolbotnvannet, selv om vi ser en liten forbedring både i Midtoddveibekken i forhold til 2003-sesongen. Både Augestadbekken og Skredderstubekken har markerte konsentrasjonstopper gjennom året. Dette er svært uheldig i forhold til at bekkene munner ut i Kolbotnvannet ved et mye brukt rekreasjonsområde. Alle tre bekker plasseres i dårligste tilstandsklasse (V ”Meget dårlig”) mhp. bakterietall, og i egnethetsklasse 4 – ”ikke egnet” – til bading og rekreasjon. I Kolbotnvannet er næringssaltkonsentrasjonen lite endret fra siste undersøkelse i 2003, men det har vært en viss forbedring i siktedyp samt en økning i nitrogeninnhold fra 2003 til 2004. Dette medfører en tilbakegang ved at Kolbotnvannet har endret tilstandsklasse fra III ”Mindre god” til klasse IV ”Dårlig” for variabelen total-nitrogen. Oksygenforholdene i Kolbotnvannet var dårlige i 2004, med tilnærmet oksygensvinn fra 8-10 meters dyp og ned til bunnen gjennom hele sommersesongen. Vi inviterer til dialog for å vurdere beste mulige løsninger for å bedre vannkvaliteten i Kolbotnvannet.Oppegård kommune. Vann, avløp og renovasjon, virksomhet VA

Molands- og Langangsvassdraget i Aust-Agder - næringsstofftilførsler, vannkvalitet, plankton og fiskebestander

Molands- og Langangsvassdraget er undersøkt i 1994-1996 mht. vannkvalitet, plankton, fiskebestander og næringssalttilførsler. I følge SFTs klassifiseringssystem må vannkvaliteten på de ulike stasjonene i vassdragene karakteriseres som "mindre god " til "dårlig" mht virkninger av næringssalter, "mindre god " til "nokså dårlig "mht. tarmbakterier, og "god " til "nokså dårlig" mht surhet. Sedimentene i Molandsvatn så ut til å ha meget høye konsentrasjoner av disykliske aromatiske hydrokarboner som er indikator på oljeforurensning. Det er beregnet en fosfortilførsel til Molandsvatn og Langangsvatn på hhv 730 og 1040 kg P/år. Av dette er bidraget fra landbruk og bebyggelse anslått til omkring 65%. De totale nitrogentilførslene er beregnet til 23,1 tonn for Molandsvatn og 32,7 tonn for Langangsvatn. Nitrogenbidraget fra lokale kilder er anslått til 40 %. Under elektrofiske i tilløpsbekker til Molandsvatn under tørrværsperioden i august 1995 ble det registrert fisk i Tveitebekken, Skjulestadbekken, Brekkeelva, Moenbekken og Våjebekken. Ved prøvefiske av Molandsvatn i september 1995 ble det fanget 6 aure, 821 tryte(abbor) og 49 suter. Det ble dermed fanget færre aure, men flere tryter (abbor) og suter enn ved prøvefisket i 1985/86.Arendal kommun

Ecosystem effects of thermal manipulation of a whole lake, Lake Breisjøen, southern Norway (THERMOS project)

International audienceWe conducted a 3-year artificial deepening of the thermocline in the dimictic Lake Breisjøen, southern Norway, by means of a large submerged propeller. An adjacent lake served as untreated reference. The manipulation increased thermocline depth from 6 to 20 m, caused a significant increase in the heat content, and delayed ice-on by about 20 days. There were only minor changes in water chemistry. Concentrations of sulphate declined, perhaps due to greater reduction of sulphate at the sediment-water interface. Concentrations of particulate carbon and nitrogen decreased, perhaps due to increased sedimentation velocity. Water transparency increased. There was no significant change in concentration of phosphorus, the growth-limiting nutrient. There were few significant changes in principal biological components. Phytoplankton biomass and productivity did not change, although the chlorophyll-a concentration showed a small decrease. Phytoplankton species richness increased, and the species composition shifted. Growth of periphyton increased. There was no change in the macrophyte community. The manipulation did not affect the zooplankton biodiversity, but caused a significant shift in the relative abundance (measured as biomass) in the two major copepod species. The manipulation did not affect the individual density, but appeared to have changed the vertical distribution of zoobenthos. Fish populations were not affected. The lake is oligotrophic and clearwater and the manipulation did not change the supply of phosphorus, and thus there were only minor changes in lake chemistry and biology. Effects might be larger in eutrophic and dystrophic lakes in which internal processes are stronger

Limnologiske undersøkelser i Breisjøen og Store Gryta, 1998/1999 - Bakgrunnsrapport Thermosprosjektet

Årsliste 2000Denne rapporten er en bakgrunnsrapport fra innsjøene Breisjøen og Store Gryta i Lillomarka, Oslo kommune. Rapporten inneholder informasjon om sentrale fysiske, kjemiske og biologiske forhold i innsjøene. Dette bakgrunnsmaterialet er viktig fordi termoklinen (sprangsjiktet) i den ene innsjøen (Breisjøen) skal brytes ved hjelp av en sakte-roterende propell f.o.m. våren 2001. Store Gryta, en nærliggende innsjø, vil fungere som kontrollsjø. Dette øker mulighetene for å skille naturlige variasjoner fra effekter av manipuleringen. Manipuleringen gjøres for å øke kunnskapen om de økologiske effekter av variasjoner i termoklindyp, en sentral problemstilling i lys av framtidige klimaendringer og effekter på våre innsjøer. Klima prognosene antyder høyere lufttemperaturer og sterkere vind. Dette er de viktigste faktorene for årsvariasjonene i termoklindyp i en innsjø. To år med bakgrunnsdata ligger til grunn for de fysisk, kjemiske og biologiske beskrivelsene og sammenlikningene av innsjøene. Sammendrag, både på norsk og engelsk, finnes først i rapporten, mens primærdata i stor grad finnes i rapportens vedlegg.Norsk institutt for vannforskning (NIVA) (Strategisk institutt program