Large-effect loci mediate rapid adaptation of salmon body size after river regulation

Understanding the potential of natural populations to adapt to altered environments is becoming increasingly relevant in evolutionary research. Currently, our understanding of adaptation to human alteration of the environment is hampered by lack of knowledge on the genetic basis of traits, lack of time series, and little or no information on changes in optimal trait values. Here, we used time series data spanning nearly a century to investigate how the body mass of Atlantic salmon (Salmo salar) adapts to river regulation. We found that the change in body mass followed the change in waterflow, both decreasing to ∼1/3 of their original values. Allele frequency changes at two loci in the regions of vgll3 and six6 predicted more than 80% of the observed body mass reduction. Modeling the adaptive dynamics revealed that the population mean lagged behind its optimum before catching up approximately six salmon generations after the initial waterflow reduction. Our results demonstrate rapid adaptation mediated by large-effect loci and provide insight into the temporal dynamics of evolutionary rescue following human disturbance.publishedVersio

Utvikling av et påleggsregister for regulerte vassdrag. Kravspesifikasjon for et brukervennlig og operativt saksbehandlingsverktøy

Bremset, G. 2010. Utvikling av et påleggsregister for regulerte vassdrag. Kravspesifikasjon for et brukervennlig og operativt saksbehandlingsverktøy. – NINA Rapport 606, 39 sider. Direktoratet for naturforvaltning (DN) har satt i gang et prosjekt som skal utrede en mer optimal oppfølging av naturforvaltningsvilkår i vassdragskonsesjoner. Et ledd i dette arbeidet er å utvikle et register som støtte for saksbehandlingen i miljøforvaltningen. NINA har fått i oppdrag å utvikle et operativt register for arbeid med naturforvaltningsvilkår og pålegg hjemlet i vassdragskonsesjoner. I dag foreligger det ingen oppdatert oversikt over gjelden-de pålegg og hvilke spesifikke påleggshjemler miljømyndighetene har i regulerte vassdrag. Det er flere grunner til at miljøforvaltningen har behov for å utvikle et nytt saksbehandlingsverktøy for å følge opp naturforvaltningsvilkårene i vassdragskonsesjoner: 1. Det ligger et uutnyttet potensial for bedrete miljøforhold i regulerte vannforekomster. 2. Det har de siste årene skjedd endringer i lover og regelverk, som blant annet stiller nye og strengere miljøkrav. 3. Enkelte av dagens saksbehandlingsrutiner og saksbehandlingsverktøy kan være uhensiktsmessige og tidkrevende. 4. Det har vært og vil være en sterk økning i antall vassdragssaker fram mot 2022. 5. Det finnes ingen oppdatert, nasjonal oversikt over utsettingspålegg og andre pålegg i regulerte vassdrag. 6. Miljøforvaltningen ønsker å forenkle allmennhetens innsyn i vassdragssaker. 7. Det er behov for bedre informasjonsflyt mellom ulike forvaltningsmyndigheter. Påleggsregisteret skal først og fremst være et saksbehandlingsverktøy for de aktuelle miljømyndighetene som i dag er DN og fylkesmennene. Ut over funksjonen som saksbehand-lingsverktøy bør det nye påleggsregisteret omfatte: Oversikt over vassdragskonsesjoner Oversikt over påleggshjemler i konsesjoner Oversikt over pålegg gitt med hjemmel i naturforvaltningsvilkår Løpende oversikt over pålagte utsettinger av fisk Forenklete varslingsrutiner for nye vassdragskonsesjoner Varslingsrutiner for manglende oppfølging av naturforvaltningsvilkår Varslingsrutiner for konsesjoner med revisjonsadgang Automatisk varsling til berørte myndigheter. regulerte vassdrag, vassdragskonsesjoner, pålegg, database, utrednin

Gytefisktelling i Toåa hausten 2009

Bremset, G. 2009. Gytefisktelling i Toåa hausten 2009 – NINA Rapport 530, 21 sider. I oktober 2009 vart det gjennomført drivtelling av gytemoden laks og sjøaure i Toåa, i ei om lag 7 kilometer lang strekning frå absolutt vandringshinder til flopåverka område. Det vart registrert til saman 51 laksar og 180 sjøaurar. I tillegg vart det observert ein del umoden sjøaure som ikkje er inkludert i vidare analysar. Av dei observerte laksane vart 47 individ klassifisert som villfisk mens fire individ vart klassifisert som rømt oppdrettsfisk. Med atterhald om at registreringane gav eit representativt bilde av stoda, var innslaget av rømt oppdrettslaks i gytebestanden hausten 2009 om lag 8 %. Dette er i så fall eit vesentleg mindre innslag enn det som tidlegare er funne i samband med stamfiske etter laks. Den største førekomsten av laks (55 % av registreringane i elva) vart observert i området mellom Bjøråa og Laksesteinen. Elveavsnittet ved Ramsøya er vurdert å vera det viktigaste gyteområdet for laks i Toåa. Gytemoden sjøaure hadde ei noko jamnare fordeling i vassdraget enn laks, men begge artar var i stor grad fråverande frå området mellom Laksesteinen og Skulebrua. Dei største førekomstane av gytemoden sjøaure vart registrert i området mellom Bjøråa og Laksesteinen og i området mellom Skulebrua og flomålet. Begge desse områda synest å vera viktige gyteområde for sjøaure i Toåa. Eit aktuelt gytebestandsmål for laks i Toåa er ein årleg deponering av 600 000 lakserogn. Ulike estimat på rogndeponering tilseier at det hausten 2009 vart deponert i storleiksorden 80 000 - 240 000 lakserogn. Dette gir sterke indikasjonar på at laksegytinga i Toåa hausten 2009 langt frå var tilstrekkelig til å oppfylla eit slikt gytebestandsmål. Estimert rogndeponering hos sjøaure hausten 2009 er i storleiksorden 140 000 - 590 000 aurerogn. Dette tyder på at sjøauregytinga var tilstrekkeleg for å fullrekruttera Toåa med årsyngel i 2010. Vidare kan ein forventa ein talmessig dominans av aure hos årsyngel i 2010.© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse

Kartlegging av aureforekomst i Salvikbekken, Nærøy kommune i Nord-Trøndelag. Resultat fra feltundersøkelser i 2015

Bremset, G. 2018. Kartlegging av aureforekomst i Salvikbekken, Nærøy kommune. Resultat fra feltundersøkelser i 2015. - NINA Kortrapport 56, 12 sider. Salvikbekken er et lite kystvassdrag som munner ut i indre del av Opløfjorden, Nærøy kommune i Nord-Trøndelag. Opløfjorden er en sidefjord av Foldafjorden som ligger i tilknytning til havområdet Folda, og tilhører et fjordsystem med en rekke bekker og små elver med små bestander av sjøvandrende laksefisk. Sjøaure har forholdsvis stor betydning for fritidsfisket i fjordsystemet om våren og sommeren. Lokalt har det vært kjent at sjøaure vandrer opp og gyter i Salvikbekken, men det har tidligere ikke blitt gjennomført fiskebiologiske undersøkelser av sjøaurebestanden i vassdraget. Av hensyn til framtidig forvaltning var det derfor ønskelig å få kartlagt nåværende status for sjøaurebestanden i Salvikbekken. I september 2015 ble det gjennomført enkle undersøkelser med elektrisk fiske i nedre deler av Salvikbekken. Det ble fanget til sammen 94 aurer, åtte trepiggete stingsild og fire skrubber på tre stasjoner nedstrøms et fosseparti som antas å hindre all oppvandring av sjøvandrende lak-sefisk. Aurene fordelte seg i størrelsesspennet 44-275 mm. Ut fra Salvikbekkens størrelse, hydromorfologi og forventete vekstforhold hos en sjøaurebestand i et kystnært vassdrag, var ungfiskbestanden dominert av årsyngel og ettåringer med avtakende innslag av eldre ungfisk. Det lave innslaget av større individer kan skyldes at de fleste aurene smoltifiserer og vandrer ut i saltvann når de blir 10-15 cm, mens enkelte aurer er stasjonære og blir kjønnsmodne uten næringsvandring ut i saltvann. Ut fra at det ikke ble fanget noen individer med pelagisk drakt i denne undersøkelsen, er det sannsynlig at umoden og kjønnsmoden sjøaure ikke var i vassdraget på undersøkelsestidspunktet. Ut fra en samlet vurdering basert på generell, erfaringsbasert kunnskap fra Opløfjorden samt feltundersøkelsene i Salvikbekken i september 2015, synes det å være en liten, men levedyktig sjøaurebestand i de nedre delene av Salvikbekken. En oppskalering av fangstene under det elektriske fisket tilsier at ungfiskbestanden trolig består av færre enn tusen individer. Sjøaurebestanden i vassdraget består følgelig av svært få umodne og voksne individer, noe som gjør bestanden sårbar og lite motstandsdyktig mot negative påvirkningsfaktorer. I et langsiktig perspektiv er sjøaurebestanden derfor avhengig av stabile forhold i vassdraget og innenfor fjordsystemet. Fjordsystemet som Salvikbekken tilhører er spesielt viktig for sjøaurebestanden i området, siden fjordsystemet er leveområde for mange årsklasser av umoden og voksen sjøaure. Sannsynligvis oppholder sjøaurene seg mesteparten av året i saltvann etter at de vandret ut fra vassdraget i smoltstadiet. Med grunnlag i generell kunnskap fra tilsvarende småvassdrag andre steder i Trøndelag, er det grunn til å anta at Salvikbekken har en tilsvarende økologisk funksjon som en rekke andre små elver og bekker i Opløfjorden. Selv om den enkelte bekk og elv kan synes å ha en begrenset rolle for sjøaureproduksjon, vil den samlete betydning av alle små vannforekomster med sjøaure være betydelig både i lokal og regional målestokk

Fisketeljingar i Nausta i løpet av fiskesesongen 2008. Vurdering av oppvandringsforhold og vandringshinder

Bremset, G. 2009. Fisketeljingar i Nausta i løpet av fiskesesongen 2008. Vurdering av oppvandringsforhold og vandringshinder. - NINA Rapport 462. 26 s. Hovudføremålet med prosjektet er å vurdera vandringstilhøva for sjøvandrande laksefisk i Nausta. Drivteljingar av laks og sjøaure langs mesteparten av lakseførande strekning sommaren 2008 tyda på at to større fossefall i avgrensa grad førte til ei opphoping av fisk. Den største opphopinga vart observert nedstraums det nedste fossefallet tidleg i fiskesesongen, då vasstemperaturen var låg og vassføringa var høvesvis høg. Seinare i sesongen var tendensen til opphoping av fisk mindre, og både laks og sjøaure var relativt jamt fordelt over heile vassdraget. Innvandrande laks og sjøaure er påverka av to fossefall på lakseførande strekning; Naustdalsfossen om lag halvannan kilometer frå sjøen og Hovefossen om lag fire kilometer frå sjøen. Det er etablert fiskepassasjar i begge desse fossefalla, som gjer at laks og sjøaure kan vandra opp til det absolutte vandringshinderet i Kallandsfossen. Det har i fleire år vore fokus på utøvinga av fisket i området nedstraums fossefalla, og spesiell fokus har vore på storleiken av fredingssona ved munningen av laksetrappa i Hovefossen. Det vart gjennomført drivteljing av laks og sjøaure i Nausta på tre tidspunkt sommaren 2008: 19. juni, 10. juli og 14. august. Heile elvestrekninga frå Kallandsfossen til flopåverka område nedstraums Naustdalsfossen vart undersøkt (om lag 12,5 km). Det vart registrert til saman 60 laksar i juni, 325 laksar i juli og 285 laksar i august. Hovudinnsiget av laks til Nausta synest å vera i perioden mellom midten av juni og midten av juli, slik at mesteparten av lakseoppvandringa er avslutta i midten av august. Tidleg i oppvandringsperioden var det ei vesentleg opphoping av laks i områda rett nedstraums Naustdalsfossen (82 % av alle observasjonar). Likeins var det ei viss opphoping av laks rett nedstraums Hovefossen. På undersøkingstidspunktet i juli var det meir laks nedstraums (56 %) enn oppstraums Hovefossen. Ut over dette var skeivskapen i fordeling av laks vesentleg mindre enn på undersøkingstidspunktet i juni. På undersøkingstidspunktet i august vart det observert meir laks oppstraums enn nedstraums Hovefossen. Det vart registrert til saman 11 sjøaurar i juni, 95 sjøaurar i juli og 219 sjøaurar i august. Hovudinnsiget av sjøaure til Nausta synest følgjeleg å vera etter midten av juli, i og med at det vart observert meir enn dobbelt så mykje sjøaure i august som i juli. Det var ingen indikasjonar på opphoping av sjøaure nedstraums fossefalla i Nausta på nokre av dei tre undersøkingstidspunkta. Generelt sett var sjøaure langt meir jamt fordelt i vassdraget enn laks på alle tre undersøkingstidspunkta. Dette kan skuldast at sjøaure har eit noko anna oppvandringsmønster enn laks, mellom anna med ein seinare start og tidlegare slutt på oppvandringsperioden hos sjøaure.© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse

Utvikling av et påleggsregister for regulerte vassdrag. Kravspesifikasjon for et brukervennlig og operativt saksbehandlingsverktøy

Bremset, G. 2010. Utvikling av et påleggsregister for regulerte vassdrag. Kravspesifikasjon for et brukervennlig og operativt saksbehandlingsverktøy. – NINA Rapport 606, 39 sider. Direktoratet for naturforvaltning (DN) har satt i gang et prosjekt som skal utrede en mer optimal oppfølging av naturforvaltningsvilkår i vassdragskonsesjoner. Et ledd i dette arbeidet er å utvikle et register som støtte for saksbehandlingen i miljøforvaltningen. NINA har fått i oppdrag å utvikle et operativt register for arbeid med naturforvaltningsvilkår og pålegg hjemlet i vassdragskonsesjoner. I dag foreligger det ingen oppdatert oversikt over gjelden-de pålegg og hvilke spesifikke påleggshjemler miljømyndighetene har i regulerte vassdrag. Det er flere grunner til at miljøforvaltningen har behov for å utvikle et nytt saksbehandlingsverktøy for å følge opp naturforvaltningsvilkårene i vassdragskonsesjoner: 1. Det ligger et uutnyttet potensial for bedrete miljøforhold i regulerte vannforekomster. 2. Det har de siste årene skjedd endringer i lover og regelverk, som blant annet stiller nye og strengere miljøkrav. 3. Enkelte av dagens saksbehandlingsrutiner og saksbehandlingsverktøy kan være uhensiktsmessige og tidkrevende. 4. Det har vært og vil være en sterk økning i antall vassdragssaker fram mot 2022. 5. Det finnes ingen oppdatert, nasjonal oversikt over utsettingspålegg og andre pålegg i regulerte vassdrag. 6. Miljøforvaltningen ønsker å forenkle allmennhetens innsyn i vassdragssaker. 7. Det er behov for bedre informasjonsflyt mellom ulike forvaltningsmyndigheter. Påleggsregisteret skal først og fremst være et saksbehandlingsverktøy for de aktuelle miljømyndighetene som i dag er DN og fylkesmennene. Ut over funksjonen som saksbehand-lingsverktøy bør det nye påleggsregisteret omfatte: Oversikt over vassdragskonsesjoner Oversikt over påleggshjemler i konsesjoner Oversikt over pålegg gitt med hjemmel i naturforvaltningsvilkår Løpende oversikt over pålagte utsettinger av fisk Forenklete varslingsrutiner for nye vassdragskonsesjoner Varslingsrutiner for manglende oppfølging av naturforvaltningsvilkår Varslingsrutiner for konsesjoner med revisjonsadgang Automatisk varsling til berørte myndigheter. regulerte vassdrag, vassdragskonsesjoner, pålegg, database, utrednin

Fisketeljingar i Nausta i løpet av fiskesesongen 2008. Vurdering av oppvandringsforhold og vandringshinder

Bremset, G. 2009. Fisketeljingar i Nausta i løpet av fiskesesongen 2008. Vurdering av oppvandringsforhold og vandringshinder. - NINA Rapport 462. 26 s. Hovudføremålet med prosjektet er å vurdera vandringstilhøva for sjøvandrande laksefisk i Nausta. Drivteljingar av laks og sjøaure langs mesteparten av lakseførande strekning sommaren 2008 tyda på at to større fossefall i avgrensa grad førte til ei opphoping av fisk. Den største opphopinga vart observert nedstraums det nedste fossefallet tidleg i fiskesesongen, då vasstemperaturen var låg og vassføringa var høvesvis høg. Seinare i sesongen var tendensen til opphoping av fisk mindre, og både laks og sjøaure var relativt jamt fordelt over heile vassdraget. Innvandrande laks og sjøaure er påverka av to fossefall på lakseførande strekning; Naustdalsfossen om lag halvannan kilometer frå sjøen og Hovefossen om lag fire kilometer frå sjøen. Det er etablert fiskepassasjar i begge desse fossefalla, som gjer at laks og sjøaure kan vandra opp til det absolutte vandringshinderet i Kallandsfossen. Det har i fleire år vore fokus på utøvinga av fisket i området nedstraums fossefalla, og spesiell fokus har vore på storleiken av fredingssona ved munningen av laksetrappa i Hovefossen. Det vart gjennomført drivteljing av laks og sjøaure i Nausta på tre tidspunkt sommaren 2008: 19. juni, 10. juli og 14. august. Heile elvestrekninga frå Kallandsfossen til flopåverka område nedstraums Naustdalsfossen vart undersøkt (om lag 12,5 km). Det vart registrert til saman 60 laksar i juni, 325 laksar i juli og 285 laksar i august. Hovudinnsiget av laks til Nausta synest å vera i perioden mellom midten av juni og midten av juli, slik at mesteparten av lakseoppvandringa er avslutta i midten av august. Tidleg i oppvandringsperioden var det ei vesentleg opphoping av laks i områda rett nedstraums Naustdalsfossen (82 % av alle observasjonar). Likeins var det ei viss opphoping av laks rett nedstraums Hovefossen. På undersøkingstidspunktet i juli var det meir laks nedstraums (56 %) enn oppstraums Hovefossen. Ut over dette var skeivskapen i fordeling av laks vesentleg mindre enn på undersøkingstidspunktet i juni. På undersøkingstidspunktet i august vart det observert meir laks oppstraums enn nedstraums Hovefossen. Det vart registrert til saman 11 sjøaurar i juni, 95 sjøaurar i juli og 219 sjøaurar i august. Hovudinnsiget av sjøaure til Nausta synest følgjeleg å vera etter midten av juli, i og med at det vart observert meir enn dobbelt så mykje sjøaure i august som i juli. Det var ingen indikasjonar på opphoping av sjøaure nedstraums fossefalla i Nausta på nokre av dei tre undersøkingstidspunkta. Generelt sett var sjøaure langt meir jamt fordelt i vassdraget enn laks på alle tre undersøkingstidspunkta. Dette kan skuldast at sjøaure har eit noko anna oppvandringsmønster enn laks, mellom anna med ein seinare start og tidlegare slutt på oppvandringsperioden hos sjøaure

Gytefisktelling i Toåa hausten 2009

Bremset, G. 2009. Gytefisktelling i Toåa hausten 2009 – NINA Rapport 530, 21 sider. I oktober 2009 vart det gjennomført drivtelling av gytemoden laks og sjøaure i Toåa, i ei om lag 7 kilometer lang strekning frå absolutt vandringshinder til flopåverka område. Det vart registrert til saman 51 laksar og 180 sjøaurar. I tillegg vart det observert ein del umoden sjøaure som ikkje er inkludert i vidare analysar. Av dei observerte laksane vart 47 individ klassifisert som villfisk mens fire individ vart klassifisert som rømt oppdrettsfisk. Med atterhald om at registreringane gav eit representativt bilde av stoda, var innslaget av rømt oppdrettslaks i gytebestanden hausten 2009 om lag 8 %. Dette er i så fall eit vesentleg mindre innslag enn det som tidlegare er funne i samband med stamfiske etter laks. Den største førekomsten av laks (55 % av registreringane i elva) vart observert i området mellom Bjøråa og Laksesteinen. Elveavsnittet ved Ramsøya er vurdert å vera det viktigaste gyteområdet for laks i Toåa. Gytemoden sjøaure hadde ei noko jamnare fordeling i vassdraget enn laks, men begge artar var i stor grad fråverande frå området mellom Laksesteinen og Skulebrua. Dei største førekomstane av gytemoden sjøaure vart registrert i området mellom Bjøråa og Laksesteinen og i området mellom Skulebrua og flomålet. Begge desse områda synest å vera viktige gyteområde for sjøaure i Toåa. Eit aktuelt gytebestandsmål for laks i Toåa er ein årleg deponering av 600 000 lakserogn. Ulike estimat på rogndeponering tilseier at det hausten 2009 vart deponert i storleiksorden 80 000 - 240 000 lakserogn. Dette gir sterke indikasjonar på at laksegytinga i Toåa hausten 2009 langt frå var tilstrekkelig til å oppfylla eit slikt gytebestandsmål. Estimert rogndeponering hos sjøaure hausten 2009 er i storleiksorden 140 000 - 590 000 aurerogn. Dette tyder på at sjøauregytinga var tilstrekkeleg for å fullrekruttera Toåa med årsyngel i 2010. Vidare kan ein forventa ein talmessig dominans av aure hos årsyngel i 2010.© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse

Gytefisktelling i Toåa hausten 2009

Bremset, G. 2009. Gytefisktelling i Toåa hausten 2009 – NINA Rapport 530, 21 sider. I oktober 2009 vart det gjennomført drivtelling av gytemoden laks og sjøaure i Toåa, i ei om lag 7 kilometer lang strekning frå absolutt vandringshinder til flopåverka område. Det vart registrert til saman 51 laksar og 180 sjøaurar. I tillegg vart det observert ein del umoden sjøaure som ikkje er inkludert i vidare analysar. Av dei observerte laksane vart 47 individ klassifisert som villfisk mens fire individ vart klassifisert som rømt oppdrettsfisk. Med atterhald om at registreringane gav eit representativt bilde av stoda, var innslaget av rømt oppdrettslaks i gytebestanden hausten 2009 om lag 8 %. Dette er i så fall eit vesentleg mindre innslag enn det som tidlegare er funne i samband med stamfiske etter laks. Den største førekomsten av laks (55 % av registreringane i elva) vart observert i området mellom Bjøråa og Laksesteinen. Elveavsnittet ved Ramsøya er vurdert å vera det viktigaste gyteområdet for laks i Toåa. Gytemoden sjøaure hadde ei noko jamnare fordeling i vassdraget enn laks, men begge artar var i stor grad fråverande frå området mellom Laksesteinen og Skulebrua. Dei største førekomstane av gytemoden sjøaure vart registrert i området mellom Bjøråa og Laksesteinen og i området mellom Skulebrua og flomålet. Begge desse områda synest å vera viktige gyteområde for sjøaure i Toåa. Eit aktuelt gytebestandsmål for laks i Toåa er ein årleg deponering av 600 000 lakserogn. Ulike estimat på rogndeponering tilseier at det hausten 2009 vart deponert i storleiksorden 80 000 - 240 000 lakserogn. Dette gir sterke indikasjonar på at laksegytinga i Toåa hausten 2009 langt frå var tilstrekkelig til å oppfylla eit slikt gytebestandsmål. Estimert rogndeponering hos sjøaure hausten 2009 er i storleiksorden 140 000 - 590 000 aurerogn. Dette tyder på at sjøauregytinga var tilstrekkeleg for å fullrekruttera Toåa med årsyngel i 2010. Vidare kan ein forventa ein talmessig dominans av aure hos årsyngel i 2010

Fisketeljingar i Nausta i løpet av fiskesesongen 2008. Vurdering av oppvandringsforhold og vandringshinder

Bremset, G. 2009. Fisketeljingar i Nausta i løpet av fiskesesongen 2008. Vurdering av oppvandringsforhold og vandringshinder. - NINA Rapport 462. 26 s. Hovudføremålet med prosjektet er å vurdera vandringstilhøva for sjøvandrande laksefisk i Nausta. Drivteljingar av laks og sjøaure langs mesteparten av lakseførande strekning sommaren 2008 tyda på at to større fossefall i avgrensa grad førte til ei opphoping av fisk. Den største opphopinga vart observert nedstraums det nedste fossefallet tidleg i fiskesesongen, då vasstemperaturen var låg og vassføringa var høvesvis høg. Seinare i sesongen var tendensen til opphoping av fisk mindre, og både laks og sjøaure var relativt jamt fordelt over heile vassdraget. Innvandrande laks og sjøaure er påverka av to fossefall på lakseførande strekning; Naustdalsfossen om lag halvannan kilometer frå sjøen og Hovefossen om lag fire kilometer frå sjøen. Det er etablert fiskepassasjar i begge desse fossefalla, som gjer at laks og sjøaure kan vandra opp til det absolutte vandringshinderet i Kallandsfossen. Det har i fleire år vore fokus på utøvinga av fisket i området nedstraums fossefalla, og spesiell fokus har vore på storleiken av fredingssona ved munningen av laksetrappa i Hovefossen. Det vart gjennomført drivteljing av laks og sjøaure i Nausta på tre tidspunkt sommaren 2008: 19. juni, 10. juli og 14. august. Heile elvestrekninga frå Kallandsfossen til flopåverka område nedstraums Naustdalsfossen vart undersøkt (om lag 12,5 km). Det vart registrert til saman 60 laksar i juni, 325 laksar i juli og 285 laksar i august. Hovudinnsiget av laks til Nausta synest å vera i perioden mellom midten av juni og midten av juli, slik at mesteparten av lakseoppvandringa er avslutta i midten av august. Tidleg i oppvandringsperioden var det ei vesentleg opphoping av laks i områda rett nedstraums Naustdalsfossen (82 % av alle observasjonar). Likeins var det ei viss opphoping av laks rett nedstraums Hovefossen. På undersøkingstidspunktet i juli var det meir laks nedstraums (56 %) enn oppstraums Hovefossen. Ut over dette var skeivskapen i fordeling av laks vesentleg mindre enn på undersøkingstidspunktet i juni. På undersøkingstidspunktet i august vart det observert meir laks oppstraums enn nedstraums Hovefossen. Det vart registrert til saman 11 sjøaurar i juni, 95 sjøaurar i juli og 219 sjøaurar i august. Hovudinnsiget av sjøaure til Nausta synest følgjeleg å vera etter midten av juli, i og med at det vart observert meir enn dobbelt så mykje sjøaure i august som i juli. Det var ingen indikasjonar på opphoping av sjøaure nedstraums fossefalla i Nausta på nokre av dei tre undersøkingstidspunkta. Generelt sett var sjøaure langt meir jamt fordelt i vassdraget enn laks på alle tre undersøkingstidspunkta. Dette kan skuldast at sjøaure har eit noko anna oppvandringsmønster enn laks, mellom anna med ein seinare start og tidlegare slutt på oppvandringsperioden hos sjøaure.© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse