Taswir - perspektiver fra en meningsutveksling om figurativ fremstilling i sunni-islam

På hvilke måter angår det oss hva islamske lærde måtte mene om figurativ fremstilling? Vi lever i massemedienes og de sosiale medienes tidsalder der visuelle budskap når ut til store og sammensatte betraktergrupper. Stadig flere av oss mestrer avanserte kommunikasjons-medier, men vår kunnskap om forskjellige visuelle tradisjoner har ikke økt i takt med den teknologiske utviklingen. Denne artikkelen går tett på tradisjonstrekk som er mindre kjente for mange i den vestlige verden, men som jevnlig kommer til uttrykk i både norsk og global offentlighet: Innenfor sunni-islamsk visuell tradisjon foregår det en fortløpende menings-utveksling om virkningene av figurativ fremstilling (taswir). De ulike synspunktene som lar seg høre, bygger på omhyggelig fortolkning av religiøse kilder, og de formidles ofte i polemiske former på internett. Den foreliggende oversikten over bredden og nyansene på taswir-feltet er blitt til ved samling og strukturering av stoff over lang tid. Målsettingene med å presentere denne oversikten er å inspirere leseren til å sende tankene i nye retninger. For det første får leseren innblikk i hvordan forestillinger om det visuelle utvikles, prøves ut og konsolideres i en sunni-islamsk tradisjonskontekst. For det andre plasseres taswir i en global samtidskontekst, i en posisjon som synliggjør det presserende behovet for en debatt om kompetanse og sensibilitet i samtidens visuelle kommunikasjonssituasjon

Taswir – perspektiver fra en meningsutveksling om figurativ fremstilling i sunni-islam

In recent times Taswir has been associated with a debate amongst Islamic scholars regarding the use of figurative representation in visual communication. Why would this scholarly debate be a concern within communications today? We are living in the age of modern media, and, consequently, visual messages are rapidly distributed to beholders with a variety of cultural backgrounds. An increasing number of us master the latest means of communication, but our knowledge of differences in visual traditions has not kept up with our technological skills. This article focuses on features of Islamic visual tradition that most likely are unfamiliar to a secular-minded western-oriented public. At the same time, these features, at regular intervals, are rising to the surface in our open and world-embracing communication setting. The aims of the article are twofold: first, it gives the reader an idea of how conceptions of the visual are tested and consolidated within an Islamic traditional context; Second, it places Taswir in a global contemporary context, in a position that displays the need to pose questions about competence and sensibility suited for future communication.På hvilke måter angår det oss hva islamske lærde måtte mene om figurativ fremstilling? Vi lever i massemedienes og de sosiale medienes tidsalder der visuelle budskap når ut til store og sammensatte betraktergrupper. Stadig flere av oss mestrer avanserte kommunikasjons­medier, men vår kunnskap om forskjellige visuelle tradisjoner har ikke økt i takt med den teknologiske utviklingen. Denne artikkelen går tett på tradisjonstrekk som er mindre kjente for mange i den vestlige verden, men som jevnlig kommer til uttrykk i både norsk og global offentlighet: Innenfor sunni-islamsk visuell tradisjon foregår det en fortløpende menings­utveksling om virkningene av figurativ fremstilling (taswir). De ulike synspunktene som lar seg høre, bygger på omhyggelig fortolkning av religiøse kilder, og de formidles ofte i polemiske former på internett. Den foreliggende oversikten over bredden og nyansene på taswir-feltet er blitt til ved samling og strukturering av stoff over lang tid. Målsettingene med å presentere denne oversikten er å inspirere leseren til å sende tankene i nye retninger. For det første får leseren innblikk i hvordan forestillinger om det visuelle utvikles, prøves ut og konsolideres i en sunni-islamsk tradisjonskontekst. For det andre plasseres taswir i en global samtidskontekst, i en posisjon som synliggjør det presserende behovet for en debatt om kompetanse og sensibilitet i samtidens visuelle kommunikasjonssituasjon

Bilder i hjemmet – hvordan visuelle uttrykk definerer muslimske rom i Norge

The aim of this article is to investigate how Norwegian Muslim families cope with dilemmas created by contradictory traditions, such as Islamic and Western traditions, and to explore how they construct their visual and religious identity living in diaspora. The article is based on research that includes interviews with twenty young informants. The informants explain that they and their families classify pictures into two main categories: Religious calligraphic pictures are treated according to customs and rituals in the home. When it comes to figurative pictures with secular focus, the situation is different. Some figurative pictures, especially photographic portraits, generate conflicts in the families. There are different points of views regarding such pictures in Islam. The photographic portrait is often perceived as an agent in its own right, it is considered to inspire the beholder’s imagination and to have a disturbing influence if situated in places of prayer. Many pray at home, and some organization of the homely space is required.Målet for denne artikkelen er å undersøke hvordan norske muslimske familier orienterer seg mellom sunni-islamsk og vestlig visuell tradisjon, hvordan de forholder seg til dilemmaer som oppstår når tradisjoner divergerer, og hvordan de konstruerer sin visuelle og religiøse identitet når de lever i diaspora. Artikkelen baserer seg på empiri fra intervjuer med tjue unge informanter. De forklarer at de og deres familier klassifiserer bilder i to hovedkategorier: Religiøse kalligrafiske bilder, som behandles i tråd med skikker og ritualer i hjemmet. Når det gjelder den andre kategorien, figurative bilder med sekulært fokus, er situasjonen annerledes: Noen typer av figurative bilder, særlig portrettfotografier, skaper konflikter i familiene. Innen sunni-islam finnes det ulike syn på slike bilder. Ofte blir portrettfotografiet oppfattet som en selvstendig sosial aktør, og man tenker seg at det kan øve uheldig innflytelse på betraktere og skape uro på de stedene der bønn praktiseres. Siden mange muslimer ber hjemme, kreves det nøye overveielser når bilder skal plasseres

Bilder i hjemmet – hvordan visuelle uttrykk definerer muslimske rom i norge

Målet for denne artikkelen er å undersøke hvordan norske muslimske familier orienterer seg mellom sunni-islamsk og vestlig visuell tradisjon, hvordan de forholder seg til dilemmaer som oppstår når tradisjoner divergerer, og hvordan de konstruerer sin visuelle og religiøse identitet når de lever i diaspora. Artikkelen baserer seg på empiri fra intervjuer med tjue unge informanter. De forklarer at de og deres familier klassifiserer bilder i to hovedkategorier: Religiøse kalligrafiske bilder, som behandles i tråd med skikker og ritualer i hjemmet. Når det gjelder den andre kategorien, figurative bilder med sekulært fokus, er situasjonen annerledes: Noen typer av figurative bilder, særlig portrettfotografier, skaper konflikter i familiene. Innen sunni-islam finnes det ulike syn på slike bilder. Ofte blir portrettfotografiet oppfattet som en selvstendig sosial aktør, og man tenker seg at det kan øve uheldig innflytelse på betraktere og skape uro på de stedene der bønn praktiseres. Siden mange muslimer ber hjemme, kreves det nøye overveielser når bilder skal plasseres