Målet for denne artikkelen er å undersøke hvordan norske muslimske familier orienterer seg mellom sunni-islamsk og vestlig visuell tradisjon, hvordan de forholder seg til dilemmaer som oppstår når tradisjoner divergerer, og hvordan de konstruerer sin visuelle og religiøse identitet når de lever i diaspora. Artikkelen baserer seg på empiri fra intervjuer med tjue unge informanter. De forklarer at de og deres familier klassifiserer bilder i to hovedkategorier: Religiøse kalligrafiske bilder, som behandles i tråd med skikker og ritualer i hjemmet. Når det gjelder den andre kategorien, figurative bilder med sekulært fokus, er situasjonen annerledes: Noen typer av figurative bilder, særlig portrettfotografier, skaper konflikter i familiene. Innen sunni-islam finnes det ulike syn på slike bilder. Ofte blir portrettfotografiet oppfattet som en selvstendig sosial aktør, og man tenker seg at det kan øve uheldig innflytelse på betraktere og skape uro på de stedene der bønn praktiseres. Siden mange muslimer ber hjemme, kreves det nøye overveielser når bilder skal plasseres
