Informing Hard-to-Reach Immigrant Groups about COVID-19-Reaching the Somali Population in Oslo

publishedVersio

Life on hold: the impact of time on young asylum seekers waiting for a decision

"Nach Europa kommende Asylbewerber müssen oft Monate und Jahre bis zur endgültigen Asylantragsentscheidung warten. In den letzten 20 Jahren existierte zwischen den Aufnahmestaaten Einverständnis darüber, dass eine Verkürzung der Bearbeitungszeit ein Ziel sein sollte (vgl. SOU 1988). Komplizierte Fälle mit dem Wunsch, das Recht der Bewerber auf gerechte Behandlung zu schützen, führen zu ausgedehnten Fallbearbeitungszeiten. Unter diesen Voraussetzungen ist es zwingend erforderlich zu verstehen, wie die jungen Asylbewerber selbst diesen Warteprozess erleben und erfahren. Der Artikel geht der Frage nach, auf welche Weise dieses Warten das Individuum herausfordert bzw. belastet. Er basiert auf Foto-Selbstportraits und qualitativen Interviews mit 14 Asylbewerbern zwischen 16 und 26 Jahren in Schweden. Das empirische Material deutet auf eine Reihe von zeitbezogenen Faktoren hin, die die wartenden Asylbewerber belasten: relatives Warten, nicht reihenfolgegerechte Bearbeitung, richtungslose Zeit, Festhalten-Loslassen, sowie zerronnene Zeit. Anders ausgedrückt: die Antworten der Asylbewerber beschreiben die Struktur der Zeit im Warteprozess. Im letzten Abschnitt wird die Theorie der psychischen Gesundheit angewandt, um die Belastungen, die die Asylbewerber erfahren, hinsichtlich ihrer Auswirkungen auf Kohärenzerleben und Selbstbild der Asylbewerber zu diskutieren." (Autorenreferat)"Asylum seekers coming to European countries often end up waiting for months and even years for a final decision. For the past 20 years there has been agreement among receiving states that shorter processing times should be a goal (cf. SOU 1988). However, complicated cases along with the wish to safeguard the applicants' rights to fair treatment continue to produce prolonged case handling. Under these conditions it is imperative to understand how the waiting process is experienced by the asylum seekers themselves. In this article the author asks in what ways the waiting challenges the individual. The article is based on auto-photography and qualitative interviews with 14 asylum seekers aged 16 to 26 in Sweden. The empirical material points to a series of time-related factors challenging the waiting asylum seekers. Concepts are introduced that capture these: relative waiting, non-sequential processing, directionless time, holding on - letting go, as well as disintegrated time. In other words, the answers given by the asylum seekers commented on the structure of time in the waiting process. In the final section, mental health theory is used to discuss the challenges reported by the asylum seekers regarding sense of coherence and self." (author's abstract

Polarization in a consensual multi-party democracy – attitudes toward immigration in Norway

publishedVersio

Humanitarian Migration

Humanitarian migration relates to the movement of people who feel somehow forced to move. Yet, distinguishing which migration forms fall under the label of humanitarian migration is not straightforward. Migration research has a history of separating between ‘forced’ and ‘voluntary’ migration flows, however, this distinction has been challenged since the 1990s. This chapter includes an overview of research in the broad area of ‘humanitarian migration’, and summarises key research trends concerning refugees, asylum seekers, internally displaced people, victims of trafficking and unaccompanied migrant minors.info:eu-repo/semantics/publishedVersio

Mangfoldsrepresentasjon på toppen: Kartlegging av mangfold i de største selskapenes toppledergrupper og blant kommunaldirektører i Oslo, Bergen og Trondheim

Denne rapporten oppsummerer arbeidet med å utarbeide et første Mangfoldsbarometer som skal dokumentere omfanget av personer med innvandringsbakgrunn i toppen av norsk næringsliv. Dataene ble samlet inn i 2022. Studien er en videreutvikling av arbeidet med CORE Topplederbarometer, som kartlegger kjønnsfordelingen på toppen av norsk næringsliv. Målsettingen med Mangfoldsbarometeret har vært å se på mulighetene og utfordringene knyttet til å måle etnisk mangfold, inkludert hva mangfold betyr i denne sammenhengen. Denne rapporten gir derfor først og fremst en drøfting av framgangsmåten og de metodologiske og begrepsmessige utfordringene som en slik måling bringer med seg. Dernest presenteres noen tall fra stikkprøver fra den øverste ledelsen i 50 av de største selskapene etter omsetning i Norge. Videre gjøres det en gjennomgang av kommuneledelsen i de tre største byene her i landet.publishedVersio

Årsaker til mye covid-19-smitte i enkelte innvandrergrupper. En sammenligning av grupper i tre byområder i Norge

Hva er årsakene til at noen innvandrergrupper i Norge ble rammet hardere enn andre av koronapandemien i 2020–2022? I denne rapporten søker vi etter svaret på dette spørsmålet ved å undersøke smittespredningen i syv innvandrerbefolkninger fordelt på Bergen kommune, Drammen kommune og Stovner bydel i Oslo. Prosjektet er utført på oppdrag fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, IMDi. Rapporten bygger på 65 intervjuer med representanter for de utvalgte landgruppene, med representanter i bydelen og kommunene, samt med representanter fra frivillige organisasjoner. Datainnsamlingen ble gjennomført våren og høsten 2021. Studien tar utgangspunkt i det informantene selv så som årsaker til forskjellene i smittetrykk mellom gruppene. Blant årsakene som ble diskutert, er kommunikasjon, tillit, tradisjoner, familieliv, sosiale relasjoner, helse og helseforståelse, etterlevelse av smittevernråd, ulikheter i organiseringsgrad, reisevirksomhet, stigma og matchingen mellom lokale tiltak og gruppenes behov. Til sammen tar vi utgangspunkt i 13 ulike typer årsaker. Disse diskuteres og suppleres utover i rapporten og illustreres med sitater fra de ulike gruppene informanter

Factors Associated with Revision Surgery after Internal Fixation of Hip Fractures

Background: Femoral neck fractures are associated with high rates of revision surgery after management with internal fixation. Using data from the Fixation using Alternative Implants for the Treatment of Hip fractures (FAITH) trial evaluating methods of internal fixation in patients with femoral neck fractures, we investigated associations between baseline and surgical factors and the need for revision surgery to promote healing, relieve pain, treat infection or improve function over 24 months postsurgery. Additionally, we investigated factors associated with (1) hardware removal and (2) implant exchange from cancellous screws (CS) or sliding hip screw (SHS) to total hip arthroplasty, hemiarthroplasty, or another internal fixation device. Methods: We identified 15 potential factors a priori that may be associated with revision surgery, 7 with hardware removal, and 14 with implant exchange. We used multivariable Cox proportional hazards analyses in our investigation. Results: Factors associated with increased risk of revision surgery included: female sex, [hazard ratio (HR) 1.79, 95% confidence interval (CI) 1.25-2.50; P = 0.001], higher body mass index (fo

The struggle for control : The impact of national control policies on the arrival of asylum seekers to Scandinavia 1999 – 2004.

emaet for denne studien er forholdet mellom nasjonal asylpolitikk og antall asylsøkere. Er det en sterk eller svak sammenheng? Dette er knyttet opp til spørsmålet om hvor stor kontroll landenes myndigheter har i asylpolitikken og i hvilken grad ankomsttallene styres av forhold utenfor landegrensene. En del av denne problematikken er konsekvensene av endringer i nabolandenes politikk – dvs. spørsmålet om byrdefordeling. I denne rapporten holdes fokus på de skandinaviske landene med vekt på det norske kontrollregimet. Denne forstudien har som mål å reise spørsmål og angi begynnende diskusjoner snarere enn å gi dyptgående analyser av problematikken. Empirien som ligger til grunn består av tilgjengelig statistikk fra de tre landene samt et knippe kvalitative intervjuer med sentralt plasserte tjenestemenn og kvinner. Rapporten inneholder en kommentert gjennomgang av det norske kontrollregimet og den lange listen med virkemidler som er til myndighetenes disposisjon i deres styring av ankomsttallene. Denne kontrasteres så med forholdene i nabolandene. Ved å se nærmere på to tilfeller der norske myndigheter ønsket å begrense tilstrømningen fra spesifikke områder kommer det frem at samme tiltak kan virke ulikt på forskjellige ankomstgrupper. Av andre funn trekkes det frem det konplekse forholdet mellom signal- og realpolitikk. Det pekes også på farene ved å drive en type negativ merkevarebygging for å gjøre landene lite attraktive for potensielle asylsøkere. Dette kan ha motarbeide andre sektorers ønske om en positiv profilering for å sikre for eksempel utenlandske investeringer, turisme eller muligheten for å spille en rolle i internasjonalt humanitært arbeid

Why go back? Assisted return from Norway

Hvem er det som velger å returnere frivillig, eller assistert fra Norge? Dette er en ordning der norske myndigheter gir asylsøkere med avslag og andre migranter tilbud om praktisk og økonomisk hjelp hvis de returnerer til hjemlandet. Til enkelte land gis det utvidet støtte til retur og reintegrering. Disse landprogrammene blir evaluert i 2014 og 2015, et arbeid som munnet ut to rapporter, hvorav denne er den ene. Her søkes det etter hva som påvirker migrantenes avgjørelse om å melde seg på ordningen med (frivillig) assistert retur. Hva betyr pengestøtten? Og hva betyr muligheten for å bli returnert med tvang? To typer data kombineres i denne studien: Intervjuer med ansatte på asylmottak og nøkkelinformanter blant offentlig ansatte, sees i sammenheng med et bredt kvantitativt registermateriale. Studien finner ikke noen klar sammenheng mellom økningen i støtte gjennom landprogrammene og assisterte returer til disse landene. I rapporten diskuteres en lang rekke faktorer som kan påvirke returviljen blant asylsøkerne med avslag og andre migranter. Nasjonale forskjeller avdekkes. Et annet sentralt punkt som vies oppmerksomhet er sammenhengen mellom tvangsreturer og (frivillige) assisterte returer.publishedVersio