Oslo-regionen som nasjonal nyskapingsnode

Cilj ovog diplomskog rada je proučiti šumski i poljoprivredni potencijal na otoku Braču u svrhu proizvodnje biomase te na temelju dobivenih podataka odrediti ulazne parametre i omjere miješanja sirovine kako bi se dobili zadovoljavajući peleti, koji bi se mogli koristiti u industriji i kućanstvu te za proizvodnju toplinske energije.The aim of this diploma thesis is to study the forest and agricultural potential on the island of Brac for the production of biomass and on the basis of the data obtained to determine the input parameters and the mixing ratio of raw materials to obtain satisfactory pellets, which could be used in industry and household, and for heat generation

Innovasjon i Sør-Trøndelag

I denne rapporten presenterer vi resultatene av en empirisk basert analyse av forhold vi mener har betydning for innovasjonsaktivitet i Sør-Trøndelag. Analyseapparatet, fokus og struktur tilsvarer tidligerer fylkesrapporter (for nærmere beskrivelse, se rapport 02/01 - Sogn og Fjordane), men er tilrettelagt for å dekke forholdene i Sør-Trøndelag. Denne rapporten ser på faktorer som hindrer og stimulerer innovasjon i Sør-Trøndelag. Bakgrunnen er at teknologisk utvikling og innovasjon i økende grad er betraktet som viktige faktorer for autonom økonomisk utvikling. Temaer som tas opp er nyetableringer og frafall av privateide bedrifter, innovasjon og innovasjonsaktiviteter, utenlands eierskap, forskningsaktiviteter, anvendelse av ny teknologi, kompetanse og mobilitet, innovasjon i offentlig sektor og innovasjonshindre i Sør-Trøndelag. Bedriftene i fylket ser samlet sett ut til å være veldig flinke på oppstrømssida og prosess, men svikter noe på kommersialisering og nedstrømsaktiviteter. Undersøkelsen viser for eksempel at selv om næringslivet i fylket finansierer mye forskning er bedriftene ikke mer innovative enn bedrifter i resten av landet. FoU per sysselsatt er dobbelt så høy som landsgjennomsnittet, mens andelen bedrifter som innoverer er omtrent på landsbasis. Kompetansen på oppstrømssida mer enn på nedstrømssida uttrykker seg ikke minst i hvordan innovasjoner utvikles. Sør-Trøndelags-bedrifter innoverer oftere på prosess enn produkt sammenliknet med landssnittet. Det er også på prosessiden at kompetansebredden er størst. For mens Sør-Trøndelags-bedriftene ofte utvikler prosessinnovasjoner i samarbeid med andre kompetansemiljøer (e.g. leverandører), utvikles nye produkter oftest internt i bedriften uten at kunde- eller brukerkompetanse er direkte involvert. Vektingen mellom utvikling og anvendelse reflekteres også innen utvikling av ny teknologi. Innen IT-produsentnæringer, som forretningsmessig tjenesteyting og databehandling, er IT-kompetansen mye tettere enn innen brukernæringer, om man sammenlikner med resten av landet. I et videre perspektiv kan man kanskje si at næringslivet i fylket er bedre til å utvikle ny teknologi og kunnskap enn å tilpasse anvendelsen av den. En lavere andel av innoverende bedrifter i fylket rapporterer for eksempel innovasjonssamarbeid med kunder sammenliknet med landssnittet. Kunnskap om markedsforhold er også et av de innovasjonshindrene som bedrifter i Sør-Trøndelag oftest oppgir når de skal forklare hvorfor innovasjoner blir utsatt eller avlyst. Avstanden mellom innsats og resultater i Sør-Trøndelag bekrefter oppfatningen om at innovasjon må forstås bredere enn kun forskning og utvikling som input i den ene enden for at vellykkede resultater skal komme ut i den andre enden. Innovasjonsbegrepet må også inkludere flere forhold som utvikling og anvendelse av kompetanse knyttet til design, markedsføring og kunnskap om kunder og markeder for å gi fruktbare resultater. I innovasjonsprosjektene bør flere typer kompetanse få spillerom enn de tidligere har hatt. Her har spesielt utformere av næringspolitikk en utfordring fremover. Andre funn fra studien: Selv om fylket sysselsetter kun rundt syv prosent av alle med høyere utdannelse innen IT – som forsvinner mot Oslo-regionens 46 prosent – har Sør-Trøndelag fortsatt blant de høyeste andelene IT-kandidater per sysselsatt. Andelen sysselsatte med høyere utdanning uansett retning ligger likevel på landsgjennomsnittet, noe som kan betraktes som lavt, gitt Trondheims nasjonale rolle som universitetsby. Noe av årsaken til den lave andelen kan tilskrives store næringsmessige og geografiske variasjoner. I Trondheim, Malvik og Klæbu er tettheten av utdannede personer i arbeid opptil dobbelt så høy som i andre deler av fylket. De næringene med flest ansatte med høyere utdanning er Utdanning og Forretningsmessig tjenesteyting. Det er også innen sistnevnte næring at personer med lang utdanning i første rekke finner jobb, like foran Utdanning. Utenlands kompetanse og teknologi har historisk vist seg viktig for utvikling av norsk næringsliv, men er samtidig knyttet til faren for at overskudd føres ut av landet og mangel på lokal kontroll med arbeidsplassene. Utenlands eierskap har økt raskere i Sør-Trøndelag enn i resten av landet de siste årene. Likevel er andelen utenlands eide arbeidsplasser fortsatt lavere for fylket enn for Norge som helhet. Bedrifter i Sør-Trøndelag rapporterer sjeldnere at de er hindret i innovasjonsprosessen enn andre bedrifter i Norge. Men innoverende bedrifter i Sør-Trøndelag er også svært oftere mottakere av offentlig innovasjonsstøtte enn andre bedrifter; 2.6 ganger oftere enn landssnittet. En relativt stor andel sysselsatte i fylket jobber i offentlig sektor; rundt 37 prosent mot 33 prosent på landsbasis. Dette setter spesiell fokus på hvordan man kan forstå innovasjon i offentlig sektor. Ofte blir innovasjon i offentlig sektor forstått som effektivisering. Vi argumenterer i rapporten for at innovasjon i offentlig sektor ikke trenger skille seg grunnleggende fra hvordan man innoverer i privat sektor; gjennom å bruke midler på kompetanseoppbygging (kursing av ansatte), gjennom læring og bruk av ny teknologi (f. eks innen medisin eller parkvesen), gjennom nye prosesser og måter å gjøre ting på (f. eks innen pedagogikk) eller et bedre (forskningsbasert) grunnlag for beslutninger.