Screening for recombinant human erythropoietin using [Hb], reticulocytes, the OFFhrscore, OFF z score and Hb z score: status of the Blood Passport

Haemoglobin concentration ([Hb]), reticulocyte percentage (retic%) and OFFhrscore are well-implemented screening tools to determine potential recombinant human erythropoietin (rHuEpo) abuse in athletes. Recently, the International Cycling Union implemented the OFFzscore and the Hbzscore in their anti-doping testing programme. The aim of this study is to evaluate the sensitivity of these indirect screening methods. Twenty-four human subjects divided into three groups with eight subjects each (G1; G2 and G3) were injected with rHuEpo. G1 and G2 received rHuEpo for a 4-week period with 2weeks of "boosting” followed by 2weeks of "maintenance” and a wash-out period of 3weeks. G3 received rHuEpo for a 10-week period (boost=3weeks; maintenance=7weeks; wash out=1week). Three, seven and eight of the 24 volunteers exceeded the cut-off limits for OFFhrscore, [Hb] and retic%, respectively. One subject from G1, nobody from G2, and seven subjects from G3 exceeded the cut-off limit for Hbzscore. In total, ten subjects exceeded the cut-off limit for the OFFzscore; two subjects from G1, two subjects from G2 and six subjects from G3. In total, indirect screening methods were able to indicate rHuEpo injections in 58% of subjects. However, 42% of our rHuEpo-injected subjects were not detected. It should be emphasised that the test frequency in real world anti-doping is far less than the present study, and hence the detection rate will be lowe

Rektor som skoleleder og enhetsleder. Rektorens håndtering av ulike roller og institusjonelle logikker

Sammendrag Problemstilling: Hvordan påvirker krav og forventninger skolelederens atferd? Fra New Public Management gjorde sitt inntog i offentlig forvaltning på 1980-tallet, har det skjedd omfattende endringer i offentlige institusjoner. For våre informanter har det blant annet resultert i ny organisering. Gjennom en tonivå-modell er intensjonen at rektorene skal ha større autonomi og tydeligere resultatansvar for sin enhet. Rektoren har derfor ikke bare fått utvidet sitt virkeområde innen administrasjon, men har også blitt tilført et helhetlig ansvar for at organisasjonens grunnleggende funksjoner er ivaretatt. For å forstå hvordan krav og forventninger påvirker en skoleleder har vi valgt å se på atferden ved å benytte to ulike perspektiv: • Funksjonsperspektivet med tilhørende strukturfunksjonalisme og rolleteori. • Organisasjoner som et mer flytende organisk fenomen basert på institusjonell teori. Formålet med teoriene er å knytte de strukturelle og rasjonelle kravene sammen med de subjektive og institusjonelle kravene med det å være rektor. Metode: Vi har utført en kvalitativ studie med fem dybdeintervjuer med enhetsledere i skolen. Utvalget har pedagogisk bakgrunn, og har erfaring som lærer før de gikk inn i rollen som enhetsleder. Vi anser utvalget som representativt og egnet til å belyse problemstillingen vår. Funn: Rektorene identifiserer seg først og fremst med sin profesjon som pedagog, men anerkjenner i økende grad administrative oppgaver. Mengden og bredden er imidlertid en utfordring, og de ønsker å prioritere bort eller fjerne en del oppgaver som de ikke identifiser seg med. I praksis er de likevel lojal mot totaliteten, og prøver etter beste evne å balansere og håndtere styrings- og profesjonsoppgaver til det beste for organisasjonen. Håndteringen utfordrer imidlertid deres identitet, og de prøver derfor å utnytte samhandlingen mellom logikkene for å ivareta flere identiteter. Konklusjon: Krav og forventninger gitt gjennom struktur og tilhørende institusjonelle logikker påvirker rektors atferd. De har utfordringer med å håndtere mengden og spennet av oppgaver som gir grunnlag for en såkalt rolle- og lojalitetskonflikt. Denne sitasjonen oppleves av noen som helseskadelig, og enkelte er usikker på om de evner å stå i jobben over lengre tid Ved valg av tidsbruk ser vi at styringslogikken blir prioritert, mens ved saker som omhandler profesjonslogikkens opplæringslov vil disse sakene gå foran alt annet arbeid