Klimagassutslipp fra torvproduksjon i Norge - Metode, datagrunnlag og utslippfaktorer benyttet i klimagassregnskapet under FNs klimakonvensjon (UNFCCC)

Klimagassutslipp knyttet til torvuttak er en del av Norges klimagassregnskap under FNs klimakonvensjon (UNFCCC), og rapporteres i sektoren arealbruk, arealbruksendringer og skogbruk (LULUCF-sektoren). Norge har valgt å bruke 2013 Supplement to the 2006 IPCC Guidelines for National Greenhouse Gas Inventories: Wetlands (IPCC 2014) for beregning av klimagassutslipp fra drenert torvjord («on-site emissions»). For torvuttak rapporteres i tillegg til utslipp fra de drenerte arealene, utslipp fra det volumet torv som høstes årlig («off-site emissions». Det kom ikke nye retningslinjer for dette i 2013 Wetlands Supplement, så for å beregne utslipp fra dette volumet brukes metodikk beskrevet i 2006 IPCC Guidelines for National Greenhouse Gas Inventories (IPCC 2006). I denne rapporten beskrives det datagrunnlaget og den metoden som er brukt for å beregne klimagassutslipp fra torvproduksjon i Norges klimagassregnskap under FNs klimakonvensjon (UNFCCC) i National Inventory Report 2017.........

Modeling soil carbon dynamics in northern forests: effects of spatial and temporal aggregation of climatic input data

201

Emissions and methodologies for cropland and grassland used in the Norwegian national greenhouse inventory

Every year the Norwegian Forest and Landscape Institute submits the national GHG inventory for the land use, land-use change and forestry sector as part of the National Inventory Report (NIR). The methodology and activity data used to estimate CO2 emissions and removals from cropland and grassland were thoroughly evaluated in 2012 and several new methods were implemented in the 2013 NIR submission. The objective of this report is to present the results of this evaluation and to provide detailed documentation of the new methodologies and the emissions reported in the 2013 NIR submission to UNFCCC for cropland and grassland (CPA, 2013). This report describes four major topics: 1) Method choice for mineral soils. The erosion-based method previously used for mineral soils on both cropland and grassland cannot be considered appropriate. It was replaced by a Tier 2 method for cropland remaining cropland (considering effects of crop rotation, tillage, crop residues and manure inputs) and a Tier 1 method for grassland remaining grassland (considering effects of grassland management practice). 2) Evaluation of the emission factor used for organic soil and the area estimate. A review of Scandinavian literature did not support changing the emission factor value but the areas of cultivated organic soils were re-defined under cropland and grassland. 3) A Tier 1 methodology that can be used to estimate soil carbon stock changes on land-use conversion to grassland and cropland as well as all other land-use change conversion. 4) Uncertainty estimation for all source/sink categories are presented including the use of IPCC default uncertainty estimates when relevant.publishedVersio

Framskrivninger for skog og andre landarealer (LULUCF-sektoren)

Framskrivninger av opptak og utslipp av CO2 og andre klimagasser fra skog og andre landarealer (LULUCF-sektoren) fram til 2120, utført i tråd med metodikken brukt i klimagassregnskapet for Norge i 2014 (Miljødirektoratet mfl. 2014), presenteres i denne rapporten. Framskrivingene er basert på tre ulike scenarier for fremtidig klima: • Dagens klima. • 2-gradersmålet, det vil si en global temperaturøkning som flater ut på to grader i 2100 (”oppfyller” 2-gradersmålet). Her er RCP 2.6 lagt til grunn. • Business-as-usual, det vil si forventet klimaendring dersom nye tiltak ikke gjennomføres. Her er RCP 8.5 lagt til grunn. iii En videreføring av dagens politikk og virkemiddelbruk er lagt til grunn for framskrivningene. Videre legges til grunn en sannsynlig utvikling for avvirkning ut fra hogstmodenhet og tilgjengelighet av tømmer i norske skoger (Antón Fernández og Astrup 2012). Skog er den viktigste arealkategorien for opptak av klimagasser, med et netto opptak på 30 741 Gg CO2-ekvivalenter i 2012 (Miljødirektoratet mfl. 2014). Framskrivningene viser at skog også i fremtiden vil være den viktigste arealkategorien for opptak av klimagasser, men opptaket vil reduseres betydelig over de nærmeste 100 år. Dette vil skje uavhengig av klimascenario, og skyldes en kombinasjon av økende avvirkning og endring av skogens alderssammensetning. Den skogen som ble plantet i tiårene etter 2. verdenskrig begynner nå å bli hogstmoden, og det vil være et betydelig volum i skog som vil bli hogstmoden de kommende 30 år (Granhus mfl. 2014). Det gir større arealer med hogstmoden skog nær vei, og denne skogen har også større volum per arealenhet enn eldre hogstmoden skog. Dette vil gi økt avvirkning, og dermed høyere utslipp (ettersom all avvirkning regnes som utslipp ved avvirkningstidspunktet i klimagassregnskapet). Skogen i Norge har i dag en ujevn alderssammensetning, med en stor andel av arealet i de mest produktive faser (høy tilvekst, som gir høyt opptak). Med fortsatt forvaltning som i dag vil alderssammensetningen langsomt bli mer jevn, og vi vil få en større andel av gammel skog. Dette resulterer i redusert tilvekst. Lageret av karbon i levende biomasse i skog har økt gjennom hele rapporteringsperioden (1990 – 2012), og fortsetter å øke i framskrivningene. Økningen i rapporteringsperioden skyldes blant annet en aktiv skogforvaltning de siste 60 – 70 årene. Den fremtidige økningen forutsetter at skogen som avvirkes re-etableres med samme treslag og produktivitet som skogen har i dag. Utslippsendringer for de øvrige arealkategoriene vil i større grad være betinget av arealendringer, hvor den totale størrelsen på opptak og utslipp påvirkes av størrelsen på arealet. Gitt en fortsettelse av trenden for perioden 2006 – 2010, vil den største endringen være i arealkategorien bebyggelse, som øker mest både i areal og prosent. Arealet med vann og myr og annen utmark vil være noenlunde stabilt, arealet skog og dyrket mark reduseres, mens arealet beite øker noe. Arealkategorien vann og myr bidrar til netto opptak. Dette skyldes karbonopptak i trær på tresatt myr (myrarealer med trær, men som ikke når skogdefinisjonen). Arealkategoriene dyrket mark, beite, bebyggelse og annen utmark har alle netto utslipp. Dyrket mark vil ha en reduksjon i netto utslipp gjennom de nærmeste 100 år, grunnet reduksjon i areal, mens utslippene fra beite kun vil ha små endringer

Underestimation of boreal forest soil carbon stocks related to soil classification and drainage

Soil organic carbon (C), accumulated over millennia, comprise more than half the C stored in boreal and temperate forest landscapes. We used the Norwegian forest inventory- and soil survey network (n=719, no deep organic soils) to explore the validity of a deterministic model representation of this pool (Yasso07). We statistically compared simulated and measured soil C stocks and related differences (measured â simulated) to site factors (drainage, topography, climate, vegetation, C:N ratio and soil classification). Median C stocks (kg C m-2) were 5.0 (model) and 14.5 (measurements). Soil C differences related to site factors (r2: 0.16 â 0.37). For Brunisols, Gleysols and wet Organic soils, differences related primarily to topographic wetness. For Regosols, Podzols and Dystric Eluviated Brunisols, they related to climate, profile depth, and, in some cases, drainage class and site index. We argue that soil moisture regimes in our study area overrule tree productivity effects in the determination of soil C stocks and present conditions for soil formation that the model cannot (and does not explicitly) account for. These are processes such as humification and podsolization that involve eluviation and illuviation of DOC with sesquioxides to form spodic B-horizons and carbon enrichment due to hampered decomposition in frequently anoxic conditions.The accepted manuscript in pdf format is listed with the files at the bottom of this page. The presentation of the authors' names and (or) special characters in the title of the manuscript may differ slightly between what is listed on this page and what is listed in the pdf file of the accepted manuscript; that in the pdf file of the accepted manuscript is what was submitted by the author

Yasso07 predicted soil carbon change rates across groups of age-class, dominant tree species, and region.

<p>Soil carbon (soil C) change rates were given as the change estimated for 5 years (i.e. the time between NFI registrations on a plot) and aggregated as the median value in each age-class group. Simulations used constant plot climate or 5-year mean climate–both at the plot-scale. The accumulation rates were higher in coniferous forest than in deciduous forest and for both forest types, accumulation rates were higher when using constant plot climate compared to that of 5-year means.</p