A corpus of spoken Faroese

The paper describes the new Corpus of Spoken Faroese. While the corpus is still under development with respect to content (number of informants, dialects and words), it is included in the larger Nordic Dialect Corpus, which means that all technical solutions are already in place. As a result, the Faroese corpus is fully operable, albeit with a rather limited number of words at present. The recordings have all been made, but transcription and tagging remain undone for most of them, however these are expected to be finished by the end of 2009. At the moment, there are nine conversations in the corpus. In the paper I describe some of the search and result-handling options the corpus offers, exemplifying with Faroese, and I also try to shed light on some linguistic questions using the corpus

Correlative Adverbs in Germanic Languages

Correlative words like either, both and neither have not been adequately discussed in the literature. Schwarz (1999) and Larson (1985) give an account of some of them (mainly either) in terms of reduction and movement, respectively, but their theories, as they stand, cannot account for data from Germanic languages. Instead, there is evidence for Hendriks's (2002, 2001a, 2001b) idea that correlatives are focus particles. This paper presents a syntactic analysis which includes both overt movement and covert movement (akin to QR), inspired by Larson (1985) as well as Bayer (1996). It is central for the account that correlative particles are akin to adverbs, and can be analysed in terms of adverbial positions in a Cinquean way. Included in the paper will also be a presentation of differences between correlatives with respect to V2 in and across languages

Frå redaktøren

Denne utgåva av Norsk Lingvistisk Tidsskrift er særs innhaldsrik. Det er fem vitskaplege artiklar (mellom anna ein tått) om ymse emne, og det er tre bokmeldingar. Harry Solvang skriv om japanske lånord i norsk, og deler dei inn i semantiske kategoriar som dekkjer tema frå musikk via mat til kampsport. Marit Julien argumenterer for at langdistansebinding i norsk alltid er logoforisk, dvs. at dei obligatorisk er koreferensielle med den personen som er kjelda til eit utsegn eller eit tankeinnhald. Johan Brandtler fortset diskusjonen om preverbale adverbial, som vi publiserte i NLT i tre artiklar i 2017 og 2018. Helge Sandøy, Philipp Conzett, Gjert Kristoffersen og Agnete Nesse skriv i stykket sitt eit svar til artikkelen Sverre Stausland Johnsen hadde i Norsk Lingvistisk Tidsskrift nr. 1–2019 om boka deira, Mønster, som er første bindet av Norsk språkhistorie. Kari Kinn diskuterer i tåtten sin possessivkonstruksjonar som Anne min, som uttrykkjer psykologisk nærleik.Ewa Data-Bukowska har meldt Norwegian. A Comprehensive Grammar (2018) av Philip Holmes and Hans-Olav Enger. Elisabet Engdahl har meldt The Syntax of Mainland Scandinavian (2019) av Jan Terje Faarlund, medan Kristel Zilmer har meldt The Runic Inscriptions of the Isle of Man (2019) av Michael P. Barnes. Det er flott å sjå at alle tre bøkene får god omtale.Det er ei stor glede å vere redaktør når lingvistane både her i Noreg, i nabolanda og i det store utlandet finn det meiningsfylt å sende inn artiklar til tidsskriftet

Frå redaktøren: Skifte i redaksjonen

Eg vil byrje med å takke Kristin Melum Eide og Tor Anders Åfarli for den redaktøroppgåva dei har utført for Norsk Lingvistisk Tidsskrift. Dei har gjort mykje for å halde oppe den gode kvaliteten på dette tidsskriftet, slik at vi framleis har eit framifrå forum for artiklar om ymse lingvistiske emne på norsk. Vitskapsakademiet har no peikt ut meg som ny redaktør, noko eg audmjukt har svara ja ti

Frå redaktøren

Det er mange dugande lingvistar i Noreg og i nabolanda, og mange skriv mykje bra. Det er likevel slik at somme mest berre gjev ut stoff på engelsk. Eg og mange med meg ynskjer at norsk lingvistisk fagspråk skal utvikle seg i takt med faget sjølv, og meiner at Norsk Lingvistisk Tidsskrift er ein ypparleg stad der dette kan skje. Difor oppmodar eg dykk alle til å sende inn artiklar. Det er òg mogleg å foreslå temanummer. Ei blanding av temautgåver og opne utgåver gjer tidsskriftet til ein spanande plass for lingvistikk med mange perspektiv

The Corpus of American Norwegian Speech (CANS)

This paper contains a description of the Corpus of American Norwegian Speech, a new tool for heritage language research. We present the background for its existence, the linguistic contents and its main technical features. The demonstration will show the corpus in use, focussing on problems that are specific to heritage language research, and how the corpus can be searched to provide relevant data

Frå redaktøren

Ei viktig sak for meg som redaktør er at artiklane skal vere skrivne på norsk. Det er mange utanlandske lingvistar som har spurt meg om kvifor eg har dette synet. Då svarar eg at som lingvist likar eg språkmangfald. Dersom ikkje vi sjølve skjøner at slikt mangfald krev levande bruk av eit språk, kven skal då skjøne det?Ut frå det eg har skrive ovanfor, må somme av dykk undre seg over kvifor så mange av artiklane i denne utgåva likevel er på engelsk. Når det gjeld bokomtalane, er det slik at dei som er på engelsk, er skrivne av utlendingar utanfor Noreg. Bokmeldingar er så viktige at eg set pris på at fagfolk vel å skrive dei for oss. I det norske teljekantsystemet tel ikkje bokmeldingar like mykje som andre fagartiklar og norske fagfolk må difor gjere dette arbeidet av di dei veit kor viktig det er, noko ikkje alle vel å gjere. Difor er eg glad når lingvistar frå utlandet kjem i tillegg til dei norske, og slik er med og aukar det totale talet på bokmeldingar. Fagartiklane er skrivne av ein utlending, ein som har skrive ein kommentar om eitt særskilt verk, medan ein er på norsk. I framtida vonar eg at vi får fleire artiklar på norsk (eventuelt svensk eller dansk)

Frå redaktøren: tætter, fagfellevurderingar og statistikk

Dette nummeret er særs innhaldsrikt. Fyrst vil eg fortelje at Norsk Lingvistisk Tidsskrift no har innført ei nyvinning: tætter (brukt i norsk sidan norrøn tid). Dette er småstykke som er vitskaplege, men som har eit smalare fokus enn større artiklar. Dei motsvarar på mange måtar det som i engelskspråklege tids-skrift ofte vert kalla squib. Ordet squib har fleire originaltydingar, og ei av dei er ’smedevise’. Dette er òg ei av tydingane til tått, slik det t.d. kjem fram i ei færøysk-dansk ordbok. Men ein tått kan òg vere ei kort historie eller artikkel, og det er sjølvsagt slike tætter vi kjem til å finne i NLT. Vi har to tætter denne gongen, og dei handlar om det same temaet: verb på tredje plassen i setninga. Marit Julien skreiv den fyrste, som vart lesen av Björn Lundquist, som så vart inspirert til å skrive sin eigen

What kind of corpus is a web corpus?

Proceedings of the 18th Nordic Conference of Computational Linguistics NODALIDA 2011. Editors: Bolette Sandford Pedersen, Gunta Nešpore and Inguna Skadiņa. NEALT Proceedings Series, Vol. 11 (2011), 122-129. © 2011 The editors and contributors. Published by Northern European Association for Language Technology (NEALT) http://omilia.uio.no/nealt . Electronically published at Tartu University Library (Estonia) http://hdl.handle.net/10062/16955