Sysselsetting og økonomiske overføringer blant sju ankomstkohorter av innvandrere observert i perioden 1993-2010

Undersøkelsen viser at sysselsettingen øker over tid for nyankomne innvandrere (i alder 17-36 år ved ankomst) som blir boende i landet. Etter en innledende periode av varierende lengde, gjerne rundt ti år, flater veksten ut. Menn i de tidligste ankomstkohortene (1990 og 1993) kan erfare en viss nedgang i sysselsettingen mot slutten av observasjonstiden (20 år). Kvinner bruker gjennomgående lengre tid før sysselsettingen kulminerer, vanligvis på et noe lavere nivå enn menn. Selv om sysselsettingen blant innvandrere som hovedregel øker med botiden, er det ikke nødvendigvis ankomstkohortene med lengst botid som har den høyeste sysselsettingen ved utløpet av observasjonsperioden. Fordelen ved lang botid oppveies etter hvert av ulempen ved høyere alder. Parallelt til økt sysselsetting med økende botid går tendensen til redusert andel økonomiske overføringer av samlet inntekt når botiden øker. Vi mener dette er et vel så relevant mål på graden av økonomisk avhengighet som andelen av målgruppen som mottar en eller flere angitte overføringer i løpet av året. Selv om sysselsettingen peker nedover de siste observasjonsårene i noen kohorter, øker overføringer sjelden mer enn noen få prosentpoeng (maksimalt 6-7) på samme tid. Rapporten følger de utpekte innvandrerkohortene (hver tredje fra 1990 til 2005) til og med 2010. Dermed får vi med oss noen år på slutten av observasjonsperioden som preges av økonomiske nedgangstider etter finanskrisen. I denne perioden (2008-2010) gikk den registerbaserte sysselsettingen blant innvandrere i Norge ned med 2,6 prosentpoeng (Statistisk sentralbyrå 2009, 2011). Nedgangen i sysselsettingen de siste observasjonsårene trenger således ikke nødvendigvis å være et signal om tilbaketrekking fra arbeidslivet grunnet tidlig overgang til alderseller uføretrygd, men kan like gjerne være et konjunkturpåvirket tilbakeslag. Rapporten «lokaliserer» innvandrere som har hatt problemer med å få innpass på arbeidsmarkedet og som eventuelt har blitt støtt ut eller selv har trukket seg tilbake fra arbeidsmarkedet. I tillegg til betydningen av kjønn har vi iakttatt forskjeller etter innvandringsgrunn og landbakgrunn. Utdanningsinnvandrere - som ikke flytter etter endt utdanning - og arbeidsinnvandrere oppnår høy sysselsetting, men utdanningsinnvandrere bruker lengre tid på å komme i arbeid. Flyktninger og familieinnvandrere har lavere sysselsetting og høyere overføringsandeler enn arbeids- og utdanningsinnvandrere. Mannlige familieinnvandrere har likevel gjennomgående høy sysselsetting. Etter landbakgrunn har særlig innvandrere fra Asia og Afrika en situasjon med lav sysselsetting og høye overføringer. Det kan likevel være store forskjeller mellom enkeltland innen samme verdensregion. Nedgang i sysselsettingen etter botid som andre studier har påvist for tyrkiske og pakistanske innvandrere bosatt før og etter innvandringsstoppen i 1975 (jf. Bratsberg, Røed og Raaum 2011), gjenfinnes i våre data primært blant menn i kohortene 1990 og 1993, unntaksvis også 1996. Fenomenet kan iakttas blant menn fra Øst-Europa i og utenfor EU, Asia og Afrika. Aktuelle enkeltland er BosniaHercegovina, Somalia, Irak, Iran, Vietnam, Sri Lanka, Tyrkia og Pakistan. Nedgangen i sysselsettingen er likevel ytterst sjelden så stor som blant pakistanske og tyrkiske innvandrere bosatt før 1975: om lag 40 prosentpoeng i løpet av 20 års observasjon. En nedgang i denne størrelsesorden finner vi i våre data bare blant somaliske menn (36 og 39 prosentpoeng). En nedgang i sysselsettingen på om lag 15 prosentpoeng i løpet av 20 år er mer vanlig blant innvandrermenn i våre tidligste kohorter fra utvalgte verdensregioner og land. Nedgang i sysselsettingen etter botid forekommer knapt blant kvinnene vi har undersøkt, med mulig unntak for bosniske og tyrkiske kvinner

Holdninger til innvandrere og innvandring 2014

Undersøkelsen av holdninger til innvandrere og innvandring, som ble gjennomført av Statistisk sentralbyrå i juli og august 2014, viser at andelen som synes det bør bli lettere for flyktninger og asylsøkere å få opphold, har økt med 11 prosentpoeng siden i fjor. Det er nå 18 prosent som mener at det bør bli lettere for flyktninger og asylsøkere å få opphold i Norge. Siden spørsmålet ble stilt første gang i 2002, har andelen som går inn for lettelser i adgangen, aldri vært høyere. Diskusjonen i forbindelse med mottak av flyktninger fra Syria kan ha bidratt til årets endring. 50 prosent mener adgangen til opphold i Norge for flyktninger og asylsøkere bør være «som i dag», mens 28 prosent synes det bør bli vanskeligere å få opphold. I fjor mente 42 prosent at adgangen til opphold burde bli vanskeligere

Introduksjonsordningen - en resultatstudie

Rapporten presenterer resultater fra en analyse av 13 715 flyktninger som avsluttet den obligatoriske introduksjonsordningen for nyankomne innvandrere i årene 2007-2011 og var registrert bosatt i landet året etter. Siktemålet med studien er – på grunnlag av data fra KOSTRA og SSBs befolkningsstatistikksystem – å belyse hvilke faktorer ved ordningen, ved flyktningene selv og ved kommunene som mottar dem, som er assosiert med et formålstjenlig utfall. Utfallet er formålstjenlig om flyktningene er i arbeid og/eller utdanning i november ett og to år etter endt introduksjonsprogram. Andelen flyktninger som var i arbeid og/eller utdanning året etter programslutt, var 62,9 prosent. Det omfatter 41 prosent bare sysselsatte, 10 prosent sysselsatte og utdanningsaktive, og 12 prosent rent utdanningsaktive. Ved måling to år etter endt introduksjonsprogram er andelen 63,5 prosent, fordelt med 43 prosent sysselsatte, 11 prosent i sysselsetting/utdanning og 9 prosent bare i utdanning. Alder, kjønn og landbakgrunn er blant de viktigst individvariablene. Tilbøyeligheten til å være i arbeid og/eller utdanning synker med alderen. Menn har høyere måloppnåelse enn kvinner, henholdsvis 70 og 55 prosent året etter endt program. Resultatene varierer også stort etter landbakgrunn (fødeland). Sammenliknet med utfallet for flyktninger fra Øst-Europa utenfor EU (unntatt Russland) er sjansen for å være i arbeid og/eller utdanning høyere blant flyktninger fra Etiopia og Eritrea og lavere for flyktninger fra Palestina, Somalia, Irak og Russland. Utdanningsnivå, sivilstatus, innvandringsgrunn og avslutningsår spiller også en rolle. Videregående og høyere utdanning går sammen med økt sjanse for arbeid/ utdanning. Gifte og ugifte er omtrent på samme nivå når det gjelder tilbøyeligheten til å være i arbeid og/eller utdanning, mens kvinner som er separert, skilt eller enker, har lavere sjanse for måloppnåelse. Sjansen for å være i arbeid og/eller utdanning er også lavere blant overføringsflyktninger, mens bakgrunn som asylsøker går sammen med økte sjanser. Blant programvariablene har innvandrere med avbrutt introduksjonsprogram på grunn av flytting, uteblivelse, sykdom/permisjon eller «andre årsaker» lavere sjanse for å være i arbeid og/eller utdanning året etter endt program enn innvandrere som fullfører programmet. Personer som deltar i tiltak eller kurs under betegnelsene «arbeid», «godkjenning av utdanning», «grunnskoleopplæring» og «fag i videregående skole», har økt sjanse for måloppnåelse. Hvorvidt introduksjonsprogrammet er organisatorisk underlagt NAV eller ikke, er uvesentlig. Den viktigste kommunefaktoren er den lokale arbeidsledigheten. Jo lavere ledigheten i bokommunen på måletidspunktet er, desto høyere er sjansen for at flyktningene er i arbeid og/eller utdanning. Det er også gunstig at kommunen har høgskole eller universitet innen sine grenser. Kommuner med et folketall mellom 2000 og 10 000 gjør det litt bedre enn øvrige kommuner. Å bo i en annen kommune ved første resultatmåling enn under introduksjonsprogrammet framstår som uheldig for kvinner. 19 prosent av populasjonen flytter i tiden mellom programslutt og første resultatmåling. Når andelen i arbeid og/eller utdanning måles på nytt to år etter endt program, er det stort sett de samme mønstrene som går igjen. 24 prosent er da bosatt i en annen kommune enn programkommunen. Kvinner synes å ha en langsommere økning i måloppnåelsen enn menn. Både alder og botid peker i den retning. Kurs eller tiltak i programmet er i noen tilfeller assosiert med økte sjanser for utdanning/arbeid etter to framfor ett år, i andre tilfeller ikke. «Arbeid» og «fag i videregående skole» er noe svakere knyttet til et gunstig utfall, mens det med «godkjenning av utdanning» og «grunnskoleopplæring» er omvendt. På hvilken måte introduksjonsprogrammet ble avsluttet, skiller med tiden mindre mellom ulike utfall. Det gjelder også effekten av flytting fra programkommunen for kvinner og hvorvidt det er høgskole/universitet i bokommunen

The prognostic relevance of interactions between venous invasion, lymph node involvement and distant metastases in renal cell carcinoma after radical nephrectomy

<p>Abstract</p> <p>Background</p> <p>To investigate a possible prognostic significance of interactions between lymph node invasion (LNI), synchronous distant metastases (SDM), and venous invasion (VI) adjusted for mode of detection, Eastern Cooperative Oncology Group performance status (ECOG PS), erythrocyte sedimentation rate (ESR) and tumour size (TS) in 196 patients with renal cell carcinoma treated with radical nephrectomy.</p> <p>Methods</p> <p>Median follow-up was 5.5 years (mean 6.9 years; range 0.01–19.4). The mode of detection, ECOG PS, ESR and TS were obtained from the patients' records. Vena cava invasion and distant metastases were detected by preoperative imaging. The surgical specimens were examined for pathological stage, LNI and VI.</p> <p>Results</p> <p>The univariate analyses showed significant impact of VI, LNI, SDM, ESR and TS (p < 0.001), as well as mode of detection (p = 0.003) and ECOG PS (p = 0.002) on cancer specific survival. In multivariate analyses LNI was significantly associated with survival only in patients without SDM or VI (p < 0.001) with a hazard ratio of 9.0. LNI lost its prognostic significance when SDM or VI was present.</p> <p>Conclusion</p> <p>Our findings underline the prognostic importance of the status of the lymph nodes. LNI, SDM, ESR, and VI were independently associated with cancer specific survival after radical nephrectomy. LNI provided the strongest prognostic information for patients without SDM or VI whereas SDM and VI had strongest impact on survival when there was no nodal involvement.</p

Klimakur 2030 – beskrivelse av utvalgte klimatiltak knyttet til skog

Skogen i Norge har et årlig netto opptak i underkant av 30 mill. tonn CO2. Størrelsen på opptaket påvirkes av forvaltningen av skogarealene, både gjennom endringer i totalarealet (avskoging og påskoging), og forvaltningen av de eksisterende skogarealene. I denne rapporten presenteres en første vurdering av syv klimatiltak som ikke tidligere er utredet, en kunnskapsoppdatering av noen tidligere utredede klimatiltak, og en framskrivning av mulige effekter på netto CO2-opptak av ulike nivå på implementerte tiltak. Rapporten er skrevet på bestilling fra Landbruksdirektoratet og Miljødirektoratet, og det er direktoratene som har gjort utvalget av tiltak....publishedVersio

Complement C4 Copy Number Variation is Linked to SSA/Ro and SSB/La Autoantibodies in Systemic Inflammatory Autoimmune Diseases

Objective Copy number variation of the C4 complement components, C4A and C4B, has been associated with systemic inflammatory autoimmune diseases. This study was undertaken to investigate whether C4 copy number variation is connected to the autoimmune repertoire in systemic lupus erythematosus (SLE), primary Sjögren's syndrome (SS), or myositis. Methods Using targeted DNA sequencing, we determined the copy number and genetic variants of C4 in 2,290 well-characterized Scandinavian patients with SLE, primary SS, or myositis and 1,251 healthy controls. Results A prominent relationship was observed between C4A copy number and the presence of SSA/SSB autoantibodies, which was shared between the 3 diseases. The strongest association was detected in patients with autoantibodies against both SSA and SSB and 0 C4A copies when compared to healthy controls (odds ratio [OR] 18.0 [95% confidence interval (95% CI) 10.2–33.3]), whereas a weaker association was seen in patients without SSA/SSB autoantibodies (OR 3.1 [95% CI 1.7–5.5]). The copy number of C4 correlated positively with C4 plasma levels. Further, a common loss-of-function variant in C4A leading to reduced plasma C4 was more prevalent in SLE patients with a low copy number of C4A. Functionally, we showed that absence of C4A reduced the individuals’ capacity to deposit C4b on immune complexes. Conclusion We show that a low C4A copy number is more strongly associated with the autoantibody repertoire than with the clinically defined disease entities. These findings may have implications for understanding the etiopathogenetic mechanisms of systemic inflammatory autoimmune diseases and for patient stratification when taking the genetic profile into account.publishedVersio

The metastasis-associated protein S100A4 exists in several charged variants suggesting the presence of posttranslational modifications

<p>Abstract</p> <p>Background</p> <p>S100A4 is a metastasis-associated protein which has been linked to multiple cellular events, and has been identified extracellularly, in the cytoplasm and in the nucleus of tumor cells; however, the biological implications of subcellular location are unknown. Associations between a variety of posttranslational protein modifications and altered biological functions of proteins are becoming increasingly evident. Identification and characterization of posttranslationally modified S100A4 variants could thus contribute to elucidating the mechanisms for the many cellular functions that have been reported for this protein, and might eventually lead to the identification of novel drugable targets.</p> <p>Methods</p> <p>S100A4 was immuoprecipitated from a panel of <it>in vitro </it>and <it>in vivo </it>sources using a monoclonal antibody and the samples were separated by 2D-PAGE. Gels were analyzed by western blot and silver staining, and subsequently, several of the observed spots were identified as S100A4 by the use of MALDI-TOF and MALDI-TOF/TOF.</p> <p>Results</p> <p>A characteristic pattern of spots was observed when S100A4 was separated by 2D-PAGE suggesting the presence of at least three charge variants. These charge variants were verified as S100A4 both by western immunoblotting and mass spectrometry, and almost identical patterns were observed in samples from different tissues and subcellular compartments. Interestingly, recombinant S100A4 displayed a similar pattern on 2D-PAGE, but with different quantitative distribution between the observed spots.</p> <p>Conclusion</p> <p>Endogenously expressed S100A4 were shown to exist in several charge variants, which indicates the presence of posttranslational modifications altering the net charge of the protein. The different variants were present in all subcellular compartments and tissues/cell lines examined, suggesting that the described charge variants is a universal phenomenon, and cannot explain the localization of S100A4 in different subcellular compartments. However, the identity of the specific posttranslational modification and its potential contribution to the many reported biological events induced by S100A4, are subject to further studies.</p

Holdninger til innvandrere og innvandring 2008

På flere spørsmål i Statistisk sentralbyrås siste undersøkelse av holdninger til innvandrere og innvandring gir befolkningen uttrykk for større velvilje enn året før. Flere mener at innvandrere gjør en nyttig innsats i norsk arbeidsliv, færre tror at innvandrere misbruker sosiale velferdsordninger og færre har motforestillinger mot at sønner eller døtre skulle ville gifte seg med en innvandrer. Undersøkelsen ble gjennomført i juli måned, før finanskrisen satte inn og mens troen på videre økonomisk vekst var intakt. Undersøkelsen viser at tre av fire er helt eller nokså enige i at ”innvandrere flest gjør en nyttig innsats i norsk arbeidsliv”, en økning på tre prosentpoeng siden 2007. Halvparten er helt eller nokså uenige i at ”innvandrere flest misbruker de sosiale velferdsordningene”, en økning på 5 prosentpoeng siden i fjor. En av fire finner det ubehagelig dersom en sønn eller datter skulle ønske å gifte seg med en innvandrer, en nedgang på 8 prosentpoeng. Undersøkelsen viser også at sju av ti er helt eller nokså enige i at ”innvandrere flest beriker det kulturelle livet i Norge”, en økning på fire prosentpoeng fra i fjor. Andelen som har motforestillinger mot å få en innvandrer som nabo går også noe ned og utgjør nå bare 6 prosent

Innvandreres helse 2005/2006

Ved bruk av materiale fra denne publikasjonen, skal Statistisk sentralbyrå oppgis som kilde.Rapporten presenterer resultatene fra spørsmålene om helse i Statistisk sentralbyrås tredje intervjuundersøkelse Levekår blant innvandrere 2005/2006. Til grunn for undersøkelsen ligger et representativt utvalg av innvandrere og etterkommere i alder 16-70 år med minst to års botid i Norge og med bakgrunn fra landene Bosnia-Hercegovina, Serbia-Montenegro, Tyrkia, Irak, Iran, Pakistan, Vietnam, Sri Lanka, Somalia og Chile. I rapporten sammenliknes innvandrerbefolkningens helse med helsen til hele befolkningen basert på de ordinære levekårsundersøkelsene i 2002 og 2005. Innvandrere og etterkommere vurderer sin helse som noe dårligere enn befolkningen som helhet gjør. Mens 86 prosent av landets befolkning oppfatter sin helse som god eller meget god, er i gjennomsnitt 67 prosent av de ti ikke-vestlige landgruppene av samme oppfatning. Innvandrerkvinner vurderer sin helse mindre positivt enn -menn, og oppfatningen av helsen som god eller meget god synker sterkere med alder i innvandrerbefolkningen enn i befolkningen generelt