Gender differences in children's wayfinding

© 2020 The Author(s). Published by Informa UK Limited, trading as Taylor & Francis Group This is an Open Access article distributed under the terms of the Creative Commons Attribution-NonCommercial-NoDerivatives License (http://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/4.0/), which permits non-commercial re-use, distribution, and reproduction in any medium, provided the original work is properly cited, and is not altered, transformed, or built upon in any wayGender differences in spatial ability are widely acknowledged, but research to date is equivocal on gender differences in wayfinding ability of children. Indeed, the precise nature of the relationship between gender and wayfinding needs further exploration, especially within real-world outdoor environments. There is a need for more research on this topic, not least to better understand the implications of gender differences in wayfinding for facilitation of our educational programs. This article focuses on this issue by seeking to explore children's map understanding and map use in relation to gender in a large-scale outdoor environment. Ninety-seven children, 3–13 years old, were presented with a pictorial map with 7 controls which they had to locate in any order. Measure of accuracy in wayfinding (number of correctly identified controls) indicate small gender differences. However, measure of efficiency in wayfinding (time spent on the task) indicate that boys outperform girls.RÉSUMÉ: L’impact de la différence de genre sur les capacités spatiales sont très connues, mais la recherche est aujourd’hui ambiguë sur l’impact du genre sur la capacité des enfants à se diriger. En effet, la nature précise du lien entre le genre et l’orientation n’est pas suffisamment étudiée, en particulier dans le cas de l’environnement extérieur à grande échelle. Il est nécessaire de poursuivre des recherches sur ce sujet, notamment pour mieux comprendre les implications des différences de genre sur l’orientation pour améliorer nos programmes éducatifs. Cet article se concentre sur cette question en cherchant à explorer la compréhension et l’usage de cartes par des enfants en fonction de leur sexe dans un environnement extérieur grande échelle. 97 enfants de 3 à 13 ans ont reçu une carte pictorale contenant 7 points de contrôle qu’ils devaient localiser sur le terrain dans n’importe quel ordre. Les mesures de précision dans l’orientation (le nombre de points correctement identifiés) montrent une petite différence de genre. Toutefois, les mesures d’efficacité de l’orientation (le temps passé sur une tâche) montrent que les garçons sont plus performants que les filles.publishedVersio

Leadership in academia: A professional career path?

Norge har to karriereveier til toppstillinger i akademia: dosentveien og professorveien. Karriereveiene er definert som likeverdige, men dosentveien framstår mer utydelig enn professorveien når det gjelder vurderingskriterier og karrieremuligheter. Denne artikkelen setter søkelyset på ledelse, og utgangspunktet er at ledelse i liten grad trekkes fram eksplisitt og systematisk i opprykksammenheng til tross for at ledelse blir tematisert i veiledere for vurdering av akademiske karrierer. Artikkelen søker svar på hva mellomledere i akademia tenker om førstelektor-/ dosentløp som karrierevei, hva de tenker om egen lederrolle, og på hvilken måte ledererfaring vil kunne være utviklende for den enkeltes kompetanse og dermed relevant i en opprykksammenheng. Spørsmålene blir belyst gjennom to fokusgruppeintervjuer med mellomledere i akademia, og de blir drøftet på bakgrunn av nasjonale retningslinjer, teoretisk tilnærming og tidligere forskning. Resultatene tyder på at ledererfaring har stor overføringsverdi med tanke på kompetanseheving både på administrativt og på faglig område, samtidig som erfaringene bidrar positivt til strategisk tenkning og endringsarbeid. Forfatterne foreslår at dokumentasjon av og refleksjon rundt ledererfaring defineres som et utviklingsarbeid, og dermed at det teller med i en helhetlig vurdering av kvalitet og omfang ved opprykk. Tydeligere kriterier for opprykk til førstelektor og dosent enn det som finnes i dag, vil være hensiktsmessig for å få mer forutsigbare vurderinger.Ledelse i akademia: En faglig karrierevei?Leadership in academia: A professional career path?publishedVersio

Wayfinding by Means of Maps in Real-world Settings: A Critical Review

This critical review addresses 26 studies of Wayfinding conducted in a real-world setting (large-scale), and with subjects using a map or an aerial photograph in their navigation. The purpose of the review is to summarise how previous surveys have been conducted and to provide some methodological advice for future research. Research design has consequently been the main priority, emphasising methods, measures, participants, context and types of map. Both qualitative and quantitative studies should be initiated, but the lack of research is significant within quantitative studies, the link between laboratory-based and real-world studies, studies where the subjects have been children with map experience and adult novices, and studies conducted in complex settings. Type of map appears to be an important determinant of performance and should be varied according to age and level of skills. Alignment of a map could be a possible source of error

Barns kommunikasjon med ulike typer kart - en progressiv tilnærming til kartlesing

Utgangspunktet for denne studien er en erkjennelse av hvor vanskelig det kan være for barn å samhandle med det symbolske kartet. Hovedmålet for prosjektet var å utvikle sikrere viten om hvordan barn kommuniserer med ulike typer kart. Det er utarbeidet en modell (Bjerva, Græsli, & Sigurjónsson, 2010) som viser hvordan vi kan utvikle ferdigheten kartlesing hos barn. Vi har undersøkt 106 barn i alderen 3 til 12 år om hvordan de mestrer direkte representasjoner (detaljfoto) og perspektiv representasjoner (håndtegnet skråkart). Forskningsdesignet har en økologisk tilnærming hvor datainnsamlingen har foregått i terrenget. Resultatene indikerer at selv små barn mestrer antatt kompliserte oppgaver når de blir presentert for enkle hjelpemidler

Barns kommunikasjon med ulike typer kart - en progressiv tilnærming til kartlesing

Utgangspunktet for denne studien er en erkjennelse av hvor vanskelig det kan være for barn å samhandle med det symbolske kartet. Hovedmålet for prosjektet var å utvikle sikrere viten om hvordan barn kommuniserer med ulike typer kart. Det er utarbeidet en modell (Bjerva, Græsli, & Sigurjónsson, 2010) som viser hvordan vi kan utvikle ferdigheten kartlesing hos barn. Vi har undersøkt 106 barn i alderen 3 til 12 år om hvordan de mestrer direkte representasjoner (detaljfoto) og perspektiv representasjoner (håndtegnet skråkart). Forskningsdesignet har en økologisk tilnærming hvor datainnsamlingen har foregått i terrenget. Resultatene indikerer at selv små barn mestrer antatt kompliserte oppgaver når de blir presentert for enkle hjelpemidler