Transport av unitisert gods - utfordringer knyttet til farlig gods.: Presentasjon av resultater fra en kartlegging av relevante forhold i innenriks transport i Norge

Universitetet i Stavanger og IRIS – International Research Institute of Stavanger sammen med NTNU og SINTEF (begge i Trondheim), gjennomfører forskningsprosjektet Risikonivå og aktørroller i forbindelse med transport av farlig gods innenfor forskningsprogrammet RISIT (Risiko og sikkerhet i transportsektoren) med Norges forskningsråd som oppdragsgiver. Innenfor dette forskningsprosjektet fokuserer et delprosjekt på utfordringer knyttet til farlig gods ved transport av unitisert gods. Ved transport av unitisert gods i ulike typer enheter hhv. lastebærere (container, trolley med mer) fraktes farlig gods i mange av de transporterte enhetene, enten med farlig gods som en del av enhetens last eller med enheten lastet full utelukkende med farlig gods. Graden av unitisering hhv. containerisering har vært klart økende ved alle former av land- og sjøbasert godstransport1 i de siste tiårene og vil av ulike årsaker fortsatt være økende i tiden fremover. I tillegg øker transportarbeidet (målt i tonnkilometer) ved alle former land- og sjøbasert godstransport. Utfordringene knyttet til farlig gods ved transport av unitisert gods synes dermed å være økende. For å skaffe en bedre forståelsesramme og et bedre faktagrunnlag ble faktiske forhold og problemstillinger knyttet til transport av farlig gods i ulike typer unitisert transport kartlagt i første halvår 2007. Kartleggingen gjelder innenriks transport med fokus på vei- (inkludert fergetransport), jernbane- og båttransport. Formålet med innlegget er å rapportere relevante funn fra denne kartleggingen

Handlingsrommet for personvern og trafikksikkerhet – hvor går grensene?

Det er i dag utviklet trafikksikkerhetsteknologier som er rettet mot å gjøre bilkjøring tryggere med ved hjelp a) av innebygde systemer som gir signaler eller overprøver fører (for eksempel blokkeringsfrie bremser, antiskrens, varsling når fører blir trøtt, hjelp til feltskifte, alkolås), b) innebygde systemer som gir signaler til eller overstyrer førerens tilpasninger på grunnlag av kommunikasjon med omverden (for eksempel, automatisk fartstilpasning (ISA)), nødanropsystem (eCall)) eller c) kontrollsystemer langs veien (for eksempel automatisk fartskontroll (ATK), kameraovervåking). Systemene er ulike ut fra hvor langt de er kommet i den tekniske uttestingen og implementeringen. Systemene har imidlertid det til felles at informasjon om hendelser blir eller kan lagres elektronisk. Bruk av slike systemer utfordrer dermed vår aksept for at teknologiske systemer brukes som virkemiddel for å skape sikrere ferdsel, og for at de samme systemer både kan true personvernet og representere løsninger for å sikre det. International Research Institute of Stavanger (IRIS) gjennomfører for tiden et prosjekt der vi utforsker handlingsrommet til å innføre nye teknologier for å skape sikrere ferdsel. Prosjektet gjennomføres på oppdrag for Statens vegvesen, Vegdirektoratet og er ett av tre prosjekter som inngår i Statens vegvesens etatsprogram spesifikt rettet inn mot personvern og trafikksikkerhet. Dette paperet rapporterer funn fra prosjektets innledende faser. Formålet med paperet er å diskuteres hvilke faktorer som bidrar til å utvide og innsnevre handlingsrommet for ulike former for denne typen teknologier

Transport av unisert gods -utfordringer knyttet til farlig gods

Farlig gods er betegnelsen som brukes for å beskrive etsende, giftige, eksplosive, brannfarlige og helsefarlige stoffer. For å skaffe en bedre forståelsesramme og et bedre faktagrunnlag om de faktiske forhold og problemstillinger knyttet til transport av farlig gods i ulike typer unitisert transport, ble temaområdet kartlagt i første halvår av 2007. Fremgangsmåten har vært kvalitativ metode med bruk av halvstrukturerte forskningsintervju. Nedslagsfeltet var transport og logistikkbransjen og utvalgte vareeier. Kartleggingen har tatt utgangspunkt i innenriks transport av farlig gods med fokus på vei- (inkludert ferjetransport), jernbane- og båttransport

Kombibane / bybane Nord Jæren – Drift av transporttilbudet

I foreliggende notat gjennomgås en rekke organisatoriske, administrative og driftstekniske forhold som antas å være kritisk for og ved etablering av en kombibane/bybane på Nord-Jæren

Risikonivå og aktørroller i forbindelse med tranpsort av farlig gods

Farlig gods er betegnelsen som brukes for å beskrive etsende, giftige, eksplosive, brannfarlige og helsefarlige stoffer. For å skaffe en bedre forståelsesramme og et bedre faktagrunnlag om de faktiske forhold og problemstillinger knyttet til transport av farlig gods i ulike typer unitisert transport, ble temaområdet kartlagt i første halvår av 2007. Fremgangsmåten har vært kvalitativ metode med bruk av halvstrukturerte forskningsintervju. Nedslagsfeltet var transport og logistikkbransjen og utvalgte vareeier. Kartleggingen har tatt utgangspunkt i innenriks transport av farlig gods med fokus på vei- (inkludert ferjetransport), jernbane- og båttransport.Norges Forskningsrå

Evaluering av Trafikksikkerhetshallen på Forus

Juni 2004 ble den første trafikksikkerhetshallen i Norge åpnet på Forus i Stavanger. Trafikksikkerhetshallen er et samarbeidsprosjekt mellom Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund (ATL) og Fylkets trafikksikkerhetsutvalget i Rogaland (FTU), og med støtte fra Statens vegvesen. Målsetningen med hallen er å gi informasjon og kunnskap og gjennom det rette fokus mot risikoen ved å ferdes i trafikken. IRIS (tidligere RF – Rogalandsforskning) fikk oppdraget med å gjennomføre en kvantitativ studie blant to av hallens målgrupper; (A) personer som får omvisning i hallen i forbindelse med obligatorisk førstehjelpskurs (trafikalt grunnkurs) som del av kjøreundervisningen, og (B) ansatte i bedrifter som benytter hallen som en del av virksomhetens sikkerhetsopplæring. Målet med undersøkelsen var å få innsikt i hva de som vises rundt i hallen lærer i løpet av et besøk, med andre ord hvilken læringseffekt denne måten å formidle kunnskap om sikker ferdsel har.Statens vegvese

Gårdbrukere i Rogaland og omegn: Kartlegging av deres kompetansebehov

Undersøkelsen ble gjennomført i årsskifte 2008/2009. Målgruppen var gårdbrukere i fylket og målsetningen var å kartlegge interesse og behov for ulike former for kompetanseutvikling i forbindelse med næringsutvikling innen landbruk og utnyttelse av naturgrunnlaget på bygdene. Data har i hovedsak blitt innhentet gjennom webbasert spørreskjemaundersøkelse (351 gårdbrukere), samt at det har blitt gjennomført 2 fokusgruppeintervjuer. I presentasjon av undersøkelsens resultater har vi vektlagt å kombinere resultatene fra både den kvantitative og den kvalitative kartleggingen i en felles analysedel.Høyskolen for landbruk og bygdenæringe

Kommunestrukturens betydning for næringslivet i Stavangerregionen

Sammenhenger mellom dagens kommunestruktur og verdiskapingen i næringslivet i Stavanger-regionen er hovedtema i denne rapporten. Våre undersøkelser og analyser indikerer at dagens kommunestruktur indirekte er medvirkende til at det oppstår bilkøer i det sentrale byområdet og til at det ikke kommer snarlige løsninger på problemet. Køproblemene er med på å svekke effektiviteten og produktiviteten i næringslivet. Den oppdelte kommunestrukturen bidrar videre til merarbeid for bygge- og anleggsbransjen som må forholde seg til mange kommuner med forskjellig praksis når det gjelder byggesaksbehandling og bygningskontroll. Selv om de interkommunale samarbeidene og fylkesplansamarbeidene kompenserer for den oppdelte kommunestrukturen, vil vi likevel hevde at oppdelingen bidrar til å svekke byregionens funksjonalitet og effektivitet.Næringsforeningen i Stavanger-regione

Evaluering av bruken av fylkesplanen for Rogaland

IRIS har på oppdrag fra Rogaland Fylkeskommune gjennomført evalueringen av Fylkesplanen for Rogaland 2006 - 2009. Evalueringen er gjennomført i løpet av perioden juni 2009 til og med august 2009. Evalueringen tok utgangspunkt i problemstillinger formulert av oppdragsgiver. Den er videre basert på spørreskjemaundersøkelser til tre respondentgrupper henholdsvis administrasjonen i fylkeskommunen og hos regional stat, fylkespolitikerne, samt kommuner og organisasjoner i Rogaland. Det er svarene fra disse respondentene som utgjør datagrunnlaget for vår analyse av bruken av fylkesplanen. Mange takk til respondentene for at dere tok dere tid til å svare på spørreskjemaene. Selv om oppdraggiver formulerte problemstillingene og respondentsvarene utgjør datagrunnlaget står vurderingene og analysene for forfatternes egen regning.Rogaland fylkeskommun

Storbyenes bruk av og leveranser til Urban Audit

Urban Audit er en database opprettet av Eurostat som inneholder storbystatistikk for europeiske byer i og utenfor EU. Målet med Urban Audit er å gjøre det lettere å sammenligne livskvalitet i europeiske byer og slik bidra til utvikling av by- og regionpolitikk og erfaringsutvekslinger mellom europeiske byer