The subgingival microflora in COPD and periodontitis

This thesis presents the work of a master degree project in mechatronics by two students from The Royal Institute of Technology. The project was carried out during spring 2017 in collaboration with Bosch Rexroth Mellansel as part of their desire to improve their operations. It is also in line with the Bosch Groups ambition to lead the development within Industry 4.0. The aim was to investigate the information need on a discrete manufacturing process and how radio-frequency identification (RFID) can be used to cover that need. The background research was made with qualitative methods using a literature review on relevant areas and a case study of Bosch Rexroth Mellansel. A discrete event simulation was created to confirm the possibilities of an RFID tracking system. It acted as a target for what the developed demonstrator should fulfil and was realised through a system of four wireless nodes connected in a mesh network. The plant in Mellansel partially implemented a Bosch standardised RFID system in parallel with the development of the demonstrator, which enabled a comparison of the two systems. The results show that from a tag event, which gives information on what, where and when, it is possible to, in real time, analyse and visualise valuable key performance indicators for a production process. It is also possible to use the data to automate transactions in an enterprise resource system which removes non-value adding activities from an operator while also ensuring consistency in the reporting procedure. The results indicate that benefits can be achieved. However, this requires further quantitative analysis before it can be fully confirmed and be used to push the development of Industry 4.0 forward.Denna rapport presenterar ett examensarbete inom mekatronik av två studenter från Kungliga Tekniska Högskolan. Projektet genomfördes under våren 2017 i samarbete med Bosch Rexroth Mellansel som en del av deras strävan att förbättra sin verksamhet. Det ligger också i linje med Bosch koncernens ambition att leda utvecklingen inom Industri 4.0. Syftet var att undersöka informationsbehovet hos en diskret tillverkningsprocess och hur radio-frequency identification (RFID) kan användas för att täcka detta behov. Bakgrundsstudien gjordes med kvalitativa metoder som litteraturstudie inom relevanta områden och en fallstudie av en produktionsprocess inom Bosch Rexroth Mellansel. En simulering av produktionsprocessen skapades för att bekräfta möjligheterna av att använda ett RFID system för spårning av objekt. Den fungerade som ett mål för vad den utvecklade demonstratorn skulle uppfylla och realiserades genom en prototyp bestående av fyra trådlösa noder samlade i ett mesh nätverk. Parallellt med utvecklingen av demonstratorn gemomförde fabriken i Mellansel en del-implementering av en Bosch-standardiserad RFID lösning, vilket möjliggjorde en jämförelse av de två systemen. Resultaten visar att det från en avläsning av en tag, som ger information om vad, var och när, så är möjligt att i realtid analysera och visualisera värdefulla nyckeltal för en produktionsprocess. Det är också möjligt att använda data för att automatisera transaktioner i ett affärssystem som tar bort icke värdeskapande aktiviteter för operatören och samtidigt säkerställer en standardiserad rapporteringsprocess. Resultaten visar att fördelar kan uppnås men kräver ytterligare kvantitativ analys innan de kan bekräftas till fullo och användas för att driva utvecklingen av Industri 4.0 framåt

GAS FLOW ANALYSIS IN LOW ENERGY ARC PUFFER INTERRUPTERS

ABSTRAC

Eierkonsentrasjon i avismarkedene

Sammendrag I løpet av de siste femti årene har avismarkedene i Norge gått fra å være preget av konkurranse til å bli dominert av noen få og store aktører. De økonomiske mekanismene som har drevet frem denne transformasjonen, er hva jeg forsøker å forklare i denne oppgaven. Jeg begynner med å beskrive avismarkedet generelt. Gjennom presentasjonen av den intermediale og den intramediale konkurransen demonstrerer jeg at avisene opererer i en kompleks konkurransesituasjon. To sentrale stikkord i denne sammenheng er produktdifferensiering og markedssegmentering. Deretter følger en karakteristikk av inntekts- og kostnadsstrukturen. Førstnevnte belyser at avisene har to kundegrupper, avislesere og annonsører, og dermed en dual natur. Sistnevnte viser særtrekk som tyder på skala- og breddefordeler. Jeg gir så en karakteristikk av det norske markedet, før kapittelet avsluttes med en behandling av eierkonsentrasjonen. Det er to forklaringsmodeller for den høye konsentrasjonen, nemlig avisenes kostnadsstruktur og deres dualitet. I kapittel tre blir kostnadssiden analysert. Innledningsvis presenterer jeg konseptene skala- og breddefordeler, herunder en diskusjon av både faktorer som muliggjør dem og forhold som trekker i motsatt retning. Kapittelet konkluderer med en oversikt over og vurdering av den noe mangelfulle empirien. Generelt indikerer de empiriske studiene at avisene kan utnytte skalafordeler på visse deler av produksjonen, mens eksistensen av breddefordeler, derimot, tilbakevises på tynt grunnlag. Avisenes duale natur, og konsentrasjonstendensene som følger med denne, behandles i kapittel fire ved bruk av teoretisk modellering. Avis- og annonsemarkedene er gjensidig avhengige ettersom annonsørene oppnår høyest effekt av reklamen når flest mulig blir eksponert for den gjennom avislesingen, mens aviskonsumentenes leseropplevelse blir påvirket av hvilke typer annonser som er i avisen og tettheten av dem. Jeg begynner kapittelet med en problematisering av selve modelleringen av avismarkedene, i sær vier jeg mye oppmerksomhet til hvilke bestanddeler som bør inkluderes. Deretter følger en grundig presentasjon og drøfting av en modell for eierkonsentrasjonen av Häckner og Nyberg (2003). Denne har følgende hovedkonklusjoner: I et avisduopol vil en høy grad av differensiering trekke i retning av en symmetrisk likevekt, altså en likevekt der avisene deler både annonse- og avismarkedet. Hvis leserne setter stor pris på annonsene, vil dette derimot øke sannsynligheten for at den ene avisen får kontroll over begge markedene alene. For å utfylle Häckner og Nybergs analyse, behandler jeg til slutt en alternativ modell av Gabszewicz et. al. (2002). Modellenes implikasjon med hensyn til sammenhengen mellom positive holdninger til annonser og markedsstruktur er konsistent. Gabszewicz et. al. undersøker også tilfellet der leserne er negative til reklame: Når flertallet er negativt, så vil de to avisene dele avismarkedet likt, og kun en av dem vil selge annonser. Dersom aversjonen til majoriteten i tillegg er sterk nok, vil de fortsatt dele avismarkedet likt, men begge er ute av annonsemarkedet. I avslutningskapittelet oppsummeres oppgavens viktigste resultater. I lys av disse, reflekterer jeg litt over hva en forlengelse av denne oppgaven kunne ha fokusert på. Deretter kommer jeg med noen generelle betraktninger om eierskapsreguleringen og digitaliseringens konsekvenser for avismarkedene

Eierkonsentrasjon i avismarkedene

I løpet av de siste femti årene har avismarkedene i Norge gått fra å være preget av konkurranse til å bli dominert av noen få og store aktører. De økonomiske mekanismene som har drevet frem denne transformasjonen, er hva jeg forsøker å forklare i denne rapporten. Rapporten begynner med en beskrivelse av avismarkedet generelt. Gjennom presentasjonen av den intermediale og den intramediale konkurransen demonstreres at avisene opererer i en kompleks konkurransesituasjon. To sentrale stikkord i denne sammenheng er produktdifferensiering og markedssegmentering. Deretter følger en karakteristikk av inntekts- og kostnadsstrukturen. Førstnevnte belyser at avisene har to kundegrupper, avislesere og annonsører, og dermed en dual natur. Sistnevnte viser særtrekk som tyder på skala- og breddefordeler. Deretter gis en karakteristikk av det norske markedet, før kapittelet avsluttes med en behandling av eierkonsentrasjonen. Det er to forklaringsmodeller for den høye konsentrasjonen, nemlig avisenes kostnadsstruktur og deres dualitet. I kapittel tre blir kostnadssiden analysert. Innledningsvis presenteres konseptene skala- og breddefordeler, herunder en diskusjon av både faktorer som muliggjør dem og forhold som trekker i motsatt retning. Kapittelet konkluderer med en oversikt over og vurdering av den noe mangelfulle empirien. Generelt indikerer de empiriske studiene at avisene kan utnytte skalafordeler på visse deler av produksjonen, mens eksistensen av breddefordeler, derimot, tilbakevises på tynt grunnlag. Avisenes duale natur, og konsentrasjonstendensene som følger med denne, behandles i kapittel fire ved bruk av teoretisk modellering. Avis- og annonsemarkedene er gjensidig avhengige ettersom annonsørene oppnår høyest effekt av reklamen når flest mulig blir eksponert for den gjennom avislesingen, mens aviskonsumentenes leseropplevelse blir påvirket av hvilke typer annonser som er i avisen og tettheten av dem. Kapittelet begynner med en problematisering av selve modelleringen av avismarkedene, i sær vier jeg mye oppmerksomhet til hvilke bestanddeler som bør inkluderes. Deretter følger en grundig presentasjon og drøfting av en modell for eierkonsentrasjonen av Häckner og Nyberg (2003). Denne har følgende hovedkonklusjoner: I et avisduopol vil en høy grad av differensiering trekke i retning av en symmetrisk likevekt, altså en likevekt der avisene deler både annonse- og avismarkedet. Hvis leserne setter stor pris på annonsene, vil dette derimot øke sannsynligheten for at den ene avisen får kontroll over begge markedene alene. For å utfylle Häckner og Nybergs analyse, behandler jeg til slutt en alternativ modell av Gabszewicz et. al. (2002). Modellenes implikasjon med hensyn til sammenhengen mellom positive holdninger til annonser og markedsstruktur er konsistent. Gabszewicz et. al. undersøker også tilfellet der leserne er negative til reklame: Når flertallet er negativt, så vil de to avisene dele avismarkedet likt, og kun en av dem vil selge annonser. Dersom aversjonen til majoriteten i tillegg er sterk nok, vil de fortsatt dele avismarkedet likt, men begge er ute av annonsemarkedet. I avslutningskapittelet oppsummeres rapportens viktigste resultater. I lys av disse, reflekterer jeg litt over hva en forlengelse av rapporten kunne ha fokusert på. Deretter kommer jeg med noen generelle betraktninger om eierskapsreguleringen og digitaliseringens konsekvenser for avismarkedene

Earnings management og IPOs : en empirisk studie av det norske aksjemarkedet

Oppgaven tar utgangspunkt i 312 børsnoteringer (IPOs) på Oslo Børs i perioden 1995 – 2011, og undersøker hvorvidt selskapene bevisst styrer sine regnskapsmessige resultater i denne forbindelse. Selskaper som noteres på børs har muligheten, gjennom periodiseringer, til å rapportere høyere resultater enn kontantstrømmene skulle tilsi (earnings management). Resultatene fra undersøkelsen viser at selskapene i utvalget har en signifikant positiv oppjustering av sine resultater i IPO-året, men ikke året før og etter IPO. De viser også at graden av earnings mangement er signifikant høyere i IPO-året enn i de tre påfølgende årene. I tråd med tidligere studier ser vi at IPO-selskapene har lavere langsiktig avkastning enn markedet forøvrig, og t-tester viser en negativ korrelasjon mellom graden av earnings management i IPO-året og langsiktig avkastning. Resultatene fra våre tester viser ingen signifikant sammenheng på 5%-nivå mellom graden av earnings management og IPO-selskapets eierskap eller valget av meglerhus. Likevel er det klare indikasjoner på at institusjonelle eiere driver resultatforbedrende earnings management i større grad enn personlige eiere

Konstitusjonell sedvanerett : politisk konstruksjon eller juridisk verktøy?

Statsforfatningsrett er et felt der statsvitenskap, juss og historie smelter sammen. Læren om konstitusjonell sedvanerett er et emneområde som nettopp gir muligheten til å se disse tre fagene i sammenheng mer enn hva som vanligvis gjøres. Problemstillingen i oppgaven lød: ”Finnes det egentlig noen lære om konstitusjonell sedvanerett, og når og hvorfor ble den i så fall etablert i norsk statsrett?” De sentrale begrepene ”lære”, ”konstitusjonell” og ”sedvanerett” står i fokus og blir viet stor plass. Først defineres de slik de tolkes i dag. Senere kritiseres de ut fra om de egentlig gir noen reell veiledning når en skal definere en norm som konstitusjonell sedvanerett eller ikke. Videre følger en listing av alle de normer som defineres som konstitusjonell sedvanerett. Denne listen er ment å være uttømmende og den inneholder i alt 12 ulike normer av konstitusjonelt sedvanerettslig art. Kapittel 3 tar for seg spørsmålet om når både læren og de enkelte normene etablerte seg. Spørsmålene løses ved hjelp av sentrale statsforfatningsverk fra rundt forrige århundreskifte som primærkilder. I tillegg ble noen tidsskrifter gjennomgått samt nyere litteratur som har undersøkt noen av normene mer grundig. Deretter ble det satt frem ulike forslag på hvorfor en slik lære etablerte seg. Utgangspunktet ble her tatt i to ulike historiske tilnærminger, representert ved Seip og Sejersted. Ut fra disse ble flere forklaringsalternativer lagt frem. Konklusjonene i oppgaven antyder at det er et stort omfang av normer som er av konstitusjonell rang, men som ikke har samme beskyttelse som de nedskreven reglene i grunnloven. Etter å ha sett på de ulike kriteriene til læren om konstitusjonell sedvanerett, er det også tvilsomt om en kan snakke om en egentlig ”lære”. Ettersom det er skrevet svært lite om emnet, var det vanskelig å kartlegge når ”læren” oppstod, antakeligvis var det rundt begynnelsen av 1900-tallet. Den mest sannsynlige forklaringen på hvorfor den oppstod, er nok at den har kommet til gjennom mange små skritt over lang tid, jf. Sejersted, og ingen bevisst helhetlig plan, jf. Seip. Til slutt ble noen ideer for videre forskning lagt frem

DIELECTRIC AND THERMAL CHALLENGES FOR NEXT GENERATION RING MAIN UNITS (RMU)

ABSTRACT Environmental concerns related to the greenhouse effect of SF

Strategisk kostnadsledelse i tjenesteproduserende selskaper : En studie av betydningen av strategisk kostnadsledelse i regnskapsførerbyrå

I denne masteravhandlingen har vi sett nærmere på strategisk kostnadsledelse i tjenesteproduserende selskaper. Strategic Cost Management (SCM) er kostnadsledelse med et bredere fokus, hvor man i tillegg til å fokusere på kostnadssiden, også vurderer verdi og inntjening for å oppnå suksess. Litteraturen er rettet mot vareproduserende selskaper, og hensikten med denne avhandlingen er å undersøke hvilken betydning SCM-rammeverket kan ha i tjenesteproduserende selskaper. Ut i fra dette har vi formulert følgende problemstilling: Hvilken betydning har strategisk kostnadsledelse i tjenesteproduserende selskaper? Som vårt empiriske felt har vi valgt å se nærmere på regnskapsførerbyrå, og for å belyse problemstillingen har vi tatt utgangspunkt i teori om SCM og karakteristiske trekk ved tjenesteproduserende selskaper. Ut fra dette har vi formulert tre perspektiver som strukturerer det videre fokuset i oppgaven: kundeverdi, intern og ekstern effektivitet og kapasitetsutnyttelse. Vi har lagt en kvalitativ forskningsmetode og et deskriptivt design til grunn for denne oppgaven, og våre data har blitt samlet inn ved dybdeintervju med daglig leder fra fire ulike regnskapsførerbyrå. Vi har også supplert med data fra et pågående forskningsprosjekt hvor vår veileder, Levi Gårseth-Nesbakk, er prosjektleder. Analysen av våre funn tar utgangspunkt i de tre utvalgte perspektivene. Når det gjelder kundeverdi, fant vi at SCM kan benyttes til å fremme et bredere fokus i byråene og gi en hensiktsmessig styring av kunderelasjonene. Byråenes syn på kostnader og verdi i de interne aktivitetene skiller seg imidlertid noe fra den tradisjonelle verdikjedetankegangen. I perspektivet intern og ekstern effektivitet, fant vi at kostnadsdriverne som presenteres i SCMrammeverket er av betydning, men innenfor noen områder i varierende grad og ut fra et annet fokus enn hva litteraturen legger vekt på. I det tredje perspektivet, kapasitetsutnyttelse, fant vi at dette er av stor betydning for regnskapsførerbyråene, og at byråene gjør en rekke tiltak for å balansere tilbud og etterspørsel slik at de kan utnytte de interne ressursene, og dermed oppnå kundeverdi. Vi har konkludert med at SCM synes å ha stor betydning for regnskapsførerbyråene, men med noen modifikasjoner. Videre konkluderer vi med at en rekke av forholdene som er undersøkt i denne avhandlingen kan tenkes å være av betydning også for andre tjenesteprodusenter