Determinants to mobility: - Examples from Denmark, Norway and Sweden

The paper presents long-term trends in mobility and some of their driving forces for the years 1929-1994 in the Scandinavian countries Denmark, Norway and Sweden. The paper discusses conceptual issues and questions the position that mobililty can be significantly influenced by socially, acceptable policy instruments

Norges transportpolitikk gjennom det 20. århundret - fra vilje til styring til tom retorikk

Presentasjonen behandler utvalgte deler av norsk transportpolitikk gjennom det 20. århundret med utblikk mot det 21. århundret. Jeg har hatt fire innfallsporter til analysen og forståelsen for utviklingen: Den ene innfallsporten er naturligvis den hvor tallene ”taler”. For dette formålet har jeg laget databaser for de viktigste trafikk- og transportbegrepene for hvert år i hundreåret. En annen innfallsport har vært å se i hvilken grad offentlig bevissthet har tatt inn over seg transportutviklingens dynamikk og dramatikk, nye transportmåters inntreden eller gamle transport- måters bortgang. En tredje innfallsport har vært å studere utvalgte offentlige dokumenter om sam- ferdsel eller annet tilgjengelig materiale gjennom tiden for å se hva som er blitt oppfattet som viktige samferdselsproblemer. Den fjerde innfallsporten har gått ut på å studere utvalgte fortidige situasjonsbilder. Arbeidet som ligger til grunn for presentasjonen, omfatter alle viktige sider ved transportpolitikken, men av plasshensyn er presentasjonen avgrenset til følgende emner: Politiske mål og midler – liten sammenheng, men mye retorik Kampen mot godsbilen Restriksjoner for bussen – beskyttelse av jernbanen Personbilen – fra leketøy for de velstående, til miljøsynder mot landet Vegtrafikk og mangler i infrastrukturen Trafikksikkerhet og 0-visjonen Den ustyrlige trafikken over grensen Avslutning. Da jernbanen tapte sin vekstkraft på 1920-tallet, ble transportpolitikken konsentrert om å beskytte jernbanen mot inntrengerne, først og fremst bilen. Denne linjen ble først oppgitt på åttitallet som følge av utviklingen i EU og førte raskt til politiske handlinger som konkurranseutsetting, liberalisering og privatisering i transport. Utviklingen har gitt grunnlag for å hevde at handlingene med fordel kunne vært gjennomført tidligere, og at norsk transportpolitikk må betegnes som reaktiv og ikke som proaktiv i størstedelen av århundret

Grensekryssende jernbane – et emne som politikerne helst vil glemme: Case: Norge - Sverige (Kontinentet)

Den grensekryssende jernbanetrafikken mellom Oslo og Göteborg og videre sydover har lenge vært i tilbakegang selv om totaltrafikken i korridoren vokser sterkt. Det gjelder både for gods og for personer. Jernbaneverkene prioriterer ikke utbygging og jernbanen står i fare for å bli nedlagt om det ikke tas et krafttak. I Interreg IIIA prosjektet Ny jernbane Oslo - Göteborg står nettopp forutsetningene for og skalaen på nødvendig satsing i fokus. Det blir vist at det er mulig at den grensekryssende jernbanetrafikken igjen skal vokse, men det krever betydelige investeringer i infrastrukturen, langt mer enn den norske og den svenske staten har tenkt å satse i de nærmeste ti år. Det er også nødvendig at både lokale og nasjonale politikere binder seg opp til å gjennomføre prosjektet. Ellers kan man like godt legge ned trafikken over grensen

Logistikk-kostnader i et langsikrig perspektiv

Presentasjonen bygger på Forskningsrapport nr 10 – 2001 fra Handelshøyskolen BI Logistikk- kostnader i et langsiktig perspektiv skrevet av Dag Bjørnland og Lasse Lægreid. Det langsiktige perspektivet på logistikk-kostnadene ble valgt, fordi etter forfatternes mening blir altfor mange presentasjoner av logistikk-kostnader fremstilt som varige sannheter på grunnlag av data for noen få år. Det langsiktige perspektivet i prosjektet var 50 år (1947-1997) med beregninger for alle årene. Vi har ikke funnet tilsvarende langsiktige analyser om logistikk- kostnadene dokumentert. Logistikk handler om flyten eller strømmen av råvarer, halvfabrikata, ferdigvarer og avfall i næringsliv og samfunn. Materialflyt eller materialstrøm er ganske vanlige betegnelser for dette saksforholdet. Noen ganger stopper strømmen opp og blir til lager, eller restproduktene havner til slutt på en fyllplass. Materialflyten handler derfor både om bevegelse og stillstand. Dersom en virksomhet ønsker å utnytte sine tilgjengelige ressurser best mulig, vil kunnskap om kostnadene som er knyttet til materialstrømmen være vesentlig, fordi de aller fleste virksomheter lever i konkurranse med andre og overlever ved å være mer effektive enn konkurrentene eller ved å ha bedre kundeservice som også har en kostnadsside. En del av kundeservicen er knyttet til levering og betegnes vanligvis leveringsservice. Det er kostnadene forbundet med leveringsservice som inngår i begrepet logistikk-kostnader, og det er disse kostnadene rapporten behandler

Transportutviklingen i Norge gjennom det 20. århundret: Mobilitetens og transportintensitetens århundre

Forståelse for transportutviklingens langsiktige utvikling og dynamikken i tidsforløpet krever tilgang på relevante tidsserier og egnet litteratur – både faglig, politisk og annen. Jeg har nå laget en transportdatabase som omfatter årene 1900-2000 for de viktigste transportstrømmene. Et manuskript som omfatter databasen og analyser av utviklingen, holder på å bli gjort ferdig. Manuskriptet har 17 kapitler, og et sammendrag av de tre første kapitlene danner rammen for innlegget. Gjennom århundret har mobiliteten innenlands (persontransport) steget dramatisk fra et nærmest usynlig nivå ved inngangen til 1900. Nå kan det se ut til at denne mobiliteten har nådd et maksimumsnivå. Transportintensiteten (godstransport), har hatt et stabilt forløp gjennom det meste av århundret, men steg sterkt på grunn av gass- og oljetransporter inn til Norge fra 1980-årene. Nå kan det se ut til at transportintensiteten kan være på veg nedover

Høye avgifter på landtransport i Norge: Betydning for transport og annen næringsvirksomhet

Innlegget dokumenterer resultatene fra et prosjekt utført for Nærings- og handelsdepartementet i Norge med det formål å analysere den betydning avgifter har på norsk landtransport i et internasjonalt perspektiv og med fokus på tidsforløpet. Hovedvekten er lagt på vegtransport. Det lå ikke innenfor prosjektets rammer å foreta samlet analyse av sammenhenger mellom priser, kostnader og konkurranseforhold for norske transportører. Hovedvekten har vært lagt på avgiftenes betydning for konkurranseforholdene. Prosjektet ble gjennomført dels som litteraturanalyser, dels som case-analyser av et antall utførte lastebilturer mellom Norge og utlandet sammenholdt med lignende turer for utenlandske produsenter. Både case-analysene og viktigheten av å se avgiftene i et tidsforløp representerer originale bidrag til forståelsen av hvilke muligheter som foreligger for fremtidige avgiftsordninger

Lønnsomhet i norsk godstransport på kort og land sikt

Dette paper bygger på en delundersøkelse i et større forskningsprosjekt om strategivalg i norske logistikkbedrifter. I delundersøkelsen analyseres økonomiske resultater på bransjenivå både på grunnlag av mikro- og makrodata innenfor totalt et 25 års perspektiv. I paperet er det satt fokus på oppnådd driftsresultat og resultatgrad som er driftsresultatet sett i forhold til omsetning

Transportpraksis i dansk industri: - Resultater fra en landsomfattende spørreskjemaundersøkelse i 1966

I forskningsprogrammet Produktionssystem, transport og bæredygtig mobilitet (PROTEUS) ved Institut for Logistik og Transport på Handelshøjskolen i København er gjennomført en landsomfattende spørreskjemaundersøkelse i 1996 om indsutrivirksomhetenes logistikk- og transportpraksis. Undersøkelsen skulle også dekke regionale forhold i Trekantområdet (trekanten som avgrenses av byene Kolding, Vejle og Fredericia i Østjylland) I dette paper redegjøres for erfaringen med transportdelen i spørreskjemaundersøkelsen

Parkering som trafikkpolitisk virkemiddel i bysentra

Innlegget gjennomgår de parkeringspolitiske synspunkter som er fremlagt i den nye form for helhetlig, sektorovergripende og strategisk samferdselsplanlegging som nå er i gang i Norge. En meningsfylt samferdselsplanlegging etter det nye innhold, bør ifølge innlegget være mål-/middelorientert og behandle såvel institusjonelle som organisa-toriske spørsmål. Det påvises at dagens avgifter/takster ved fortausparkering i Oslo sentrum er for høye etter samfunnsøkonomiske kriterier. Skjerpet takstregulering kan neppe påberopes som parkeringspolitisk virkemiddel. Trafikksanering med virkning for bl a parkering, kan fortsatt komme til å spille en viss rolle. Hovedproblemet er imidlertid at Oslo kommune ikke lenger har noen uttalt parkeringspolitikk. Parkering kan spille en rolle ved den langsiktige arealplanlegging. Ideologisk forankret meningsforskjell mellom aktorene kommune, fylke, stat og dem det planlegges for, gir ikke noe klart bilde av de nødvendige parkeringspolitiske kompromisser. Virkningen ligger i hovedsak utenfor horisontåret 2011 for den nye norske samferdselsplanlegging

Høye avgifter på landtransport i Norge: betydning for transport og annen næringsvirksomhet

Rapporten dokumenterer resultatene fra et oppdragsprosjekt utført for Nærings- og handelsdepartementet med det formål å analysere den betydning avgifter har på norsk landtransport i et internasjonalt perspektiv og med fokus på tidsforløpet. Hovedvekten er lagt på vegtransport, men jernbanetransport behandles også. Det ligger ikke innenfor prosjektets rammer å foreta noen total analyse av sammenhenger mellom priser, kostnader og konkurranseforhold for norske transportører. I noen grad analyserer vi priser og totalkostnader i kapittel 1, men hovedvekten har vært på avgiftenes betydning for konkurranseforholdene. Det teoretiske grunnlaget for analysene bygger på logistikk med vekt på kostnader, inter-organisatoriske relasjoner og konkurransefordeler og markedsøkonomi med vekt på markedsatferd og atferdens forutsetninger. Statsvitenskapelige elementer med vekt på forståelse for hvordan forvaltningen fungerer og samspiller nasjonalt og i tilknytning til Den europeiske union (EU), inngår også i analysen. Prosjektet er gjennomført dels som litteraturanalyser, dels som caseanalyser av et antall utførte lastebilturer mellom Norge og utlandet sammenholdt med lignende turer for uten-landske produsenter. I prosjektet er det lagt vekt på synspunkter på utviklingen fremover. Både caseanalysene og viktigheten av å se avgiftene i et tidsforløp representerer originale bidrag til forståelsen av hvilke muligheter som foreligger for fremtidige avgiftsordninger