Everyday interactions between staff and children aged 1-5 in Norwegian ECEC

publishedVersionUnit License Agreemen

Norwegian ECEC staff’s thinking on quality of interaction

Author's accepted version (post-print).This is an Accepted Manuscript of an article published by Taylor and Francis in Early Child Development and Care on 12/12/2018, available online: http://www.tandfonline.com/10.1080/03004430.2018.1553874.Available from 13/06/2020.This study presents Norwegian ECEC staff members’ thinking on quality of interaction. Open-ended interviews were analyzed using qualitative thematic analysis based on the Caregiver Interaction Profile scales. Findings are that ECEC staff members include both basic care aspects of interaction and educational aspects of interaction in their thinking, but weigh them differently. Immediate responses focussed mainly on seeing, meeting, supporting and communicating with children, characterized as sensitive responsiveness, and an aspect of basic care interaction. After prompts, the focus was still on the above-mentioned aspects, but thoughts characterized as educational aspects of interaction also featured. They focused on verbal communication, mainly as a social tool, linked to sensitive responsiveness and rarely expressed thoughts about child development theories or objectives in the Norwegian framework plan. Their own role beyond basic care aspects was seldom mentioned, and they seemed to hold a ‘taken for granted attitude’ to children’s learning and development.acceptedVersio

Interaction Quality in Norwegian ECEC for Toddlers Measured with the Caregiver Interaction Profile (CIP)Scales

Author's accepted version (postprint). This is an Accepted Manuscript of an article published by Taylor & Francis in Scandinavian Journal of Educational Research on 8 July 2019. Available online: https://doi.org/10.1080/00313831.2019.1639813acceptedVersio

Utvalg og tilgjengelighet av lekemateriell og barns lekemuligheter i det fysiske innemiljøet i barnehagen

Denne studien undersøker utvalg og tilgjengelighet av lekemateriell og barns lekemuligheter i det fysiske innemiljøet i barnehagen. Det empiriske materialet består av kvalitative observasjonsdata fra åtte norske barnegrupper. Resultatene viser at det er store forskjeller mellom barnegruppenes praksis. Mens enkelte barnegrupper tilbyr et variert utvalg av lekemateriell og innredede lekesoner, har andre barnegrupper tomme hyller eller restriktive rutiner som kan bidra til å begrense barnas egne valg og lekemuligheter. Artikkelen diskuterer, blant annet i lys av affordances, hvordan det fysiske miljøet med et tilgjengelig og variert utvalg av lekemateriell, sammen med en pedagogisk praksis som fremmer lek, kan bidra til å stimulere barns lekemuligheter. Tilgjengelig og fleksibelt løsmateriell, som barna kan flytte rundt og kombinere på ulike måter, ser ut til å gi barna flere muligheter i rollelek, samt bidra til barns medvirkning og inkludering i lek. Resultatene fra undersøkelsen gir kunnskap om hvordan barnehager kan tilrettelegge det fysiske innemiljøet for barns lek, og søker å bidra til kvalitetsutvikling i barnehagen. Implikasjoner for videre forskning presenteres.The selection and availability of play materials in the physical ECEC indoor environment and children's play opportunitiespublishedVersio

Acquisition of the majority language in Norwegian ECEC: Relating language-learning environment in ECEC to expressive vocabulary

Developing proficiency in the language(s) spoken in any given society is crucial for the inclusion and attainment of children in that society. With an enrolment rate in Norwegian early childhood education and care (ECEC) of 93.4% for children between age one and five, ECEC constitutes an important out-of-home learning environment for children in Norway. In this study, we examine how the quality of language-learning environments in toddler and preschool groups predicts children’s expressive vocabulary in the majority language depending on children’s home languages. Data from the quality rating scales ITERS R and ECERS-R were used to model quality factors related to expressive vocabulary in toddler and preschool groups. The sample included 1,078 children (876 children with parents who spoke the majority language exclusively, 104 children with one parent who spoke the majority language and one parent who spoke another language, and 57 children with no majority language speaking parents). The results show that the quality of the language-learning environment in toddler and preschool groups is positively associated with expressive vocabulary in the majority language at age three and five, but only for children whose parents spoke the majority language exclusively.publishedVersio

Kvalitet i barnehagen

I denne rapporten presenteres dybdestudien i det longitudinelle forskningsprosjektet Gode Barnehager for barn i Norge (GoBaN, www.goban.no). Med bakgrunn i hovedstudien ble et utvalg på syv barnehager studert mer inngående i denne kvalitative studien. Den overordnede målsettingen er å utdype kunnskap om hva som kjennetegner barnehager med god kvalitet, det vil si med middels til gode skårer på Early Childhood Environment Rating Scale - Revised (ECERS-R). Videre er hovedproblemstillingen: Hva kjennetegner barnehager med god kvalitet (middels til god kvalitet målt med ECERS-R), og hvilke pedagogiske virksomheter tilbys barna i disse barnehagene? Denne hovedproblemstillingen konkretiseres ytterligere gjennom syv delspørsmål som omhandler: barnehagens organisering og ledelse, personalets pedagogiske intensjoner, pedagogisk innhold og prosesser, samt barns perspektiv og barnehagens atmosfære. Teoretisk bygger studien på sosiokulturelle og økologiske perspektiver samt nyere forskning om kvalitet i barnehagen. Utvalget i dybdestudien er gjort fra barnehager i den tidligere gjennomførte hovedstudien i GoBaN. Metodisk er en etnografisk tilnærming valgt, som bygger på et bredt empirisk datamateriale fra syv casestudier, der både intervjuer, observasjoner og feltnotat er benyttet. Studiens hovedresultater viser oppsummert at gode barnehager er kjennetegnet av: høy kompetanse, profesjonell entusiasme, felles mål og retning for det pedagogiske arbeidet, en helhetlig tilnærming til barns omsorg, lek og læring, en vektlegging av å være ute, naturopplevelser, en klar ledelse av personalgrupper og barnegrupper, strukturering av hverdagen tilpasset barna, en organisering i mindre grupper for aktiviteter og lek, både voksen- og barneinitierte aktiviteter, et personale som samarbeider godt både internt, med foreldrene og med eksterne parter, samt fokus på barns perspektiv, barns medvirkning og trivsel. Vi finner også at det er utviklingspotensialer i barnegruppene, som å sikre inklusjon av alle barn i lek og samspill, bruk av mer åpne spørsmål og vedvarende, utforskende felles samtaler, bevisstgjøring av mangfold knyttet til likestilling og kjønnsrolleproblematikk og synliggjøring av kulturelt mangfold som går ut over det språklige, samt behov for økt didaktisk kompetanse. Til slutt trekkes noen implikasjoner for policy og praksis fram

Økt barnehagelærertetthet og hverdagskvalitet i barnehagen

OsloMet Skriftserie 2019 nr 7 av Rasmus Kleppe og Elisabeth Bjørnestad ISSN 2535-6984 (trykt) / ISSN 2535-6992 (online)ISBN 978-82-8364-194-3 (trykt) / ISBN 978-82-8364-195-0 (online) &nbsp

Hva betyr livet i barnehagen for barn under tre år?

Hva betyr livet i barnehagen for barn under tre år? En forskningsoversikt. Utgivelsesdata Denne er nå kun å få som nedlastbar pdf. Tittel: Hva betyr livet i barnehagen for barn under tre år? Forfatter(e): Elisabeth Bjørnestad og Ingrid Pramling Samuelsson (red.) Serie: HiOA rapport Issn: 1892-9648 Nr: 2012 nr 9 Utgiver: HiOA Avdeling/fakultet: Fakultet for lærerutd. Sider: 150 ISBN-print: 978-82-93208-13-

Everyday interactions between staff and children aged 1-5 in Norwegian ECEC

High-quality early childhood education and care (ECEC) is related to childrens’ socioemotional and cognitive development, and the most important aspect regarding quality in ECEC is staff’s interpersonal or interactive skills. Despite this, research on staff’s interactive skills is currently sparse in Norway. This study uses the Caregiver Interaction Profile (CIP) scales to evaluate staff’s interactions with children aged 1–5, asking whether staff interact differently with children aged 3–5, compared to those aged under 3. 19 staff members participated in the study. Videos of individual staff members interacting with groups of children were recorded, coded and analysed in accordance with CIP scales. The main findings show that staff score adequate-to-good for basic interactions (sensitivity responsiveness, respect for auton- omy, structuring and limit setting) and inadequate for educational interactions (verbal communication, developmental stimulation, fos- tering positive peer inetractions) during free play and routine situa- tions. Similar patterns are found for staff regardless of children’s age. Limitations and implications are discussed, proposing further research on interaction quality in Norwegian ECEC contexts