How can the Norwegian leadership development program improve to better develop junior leaders?

A thesis presented to the Faculty of the U. S. Army Command and General Staff College in partial fulfillment of the requirements for the degree Master of Military Art and Science, Fort Leavenworth, Kansas.The purpose of this study is to examine the Norwegian Army’s leadership development program through an analysis of theoretical framework, formal guidance as well as a qualitative survey to Norwegian commanders. This analysis aims to identify how and where the program can improve to better develop junior leaders. To find ways to improve, the leadership development programs of the US Army, the New Zealand Army and the Boeing Corporation are all analyzed and compared to the Norwegian leadership development program. This research suggests that these programs offer a number of leadership development ideas worthwhile pursuing for the Norwegian Army. This study limits itself to analyze leadership development in the experiential domain within the units. Although the practices are different, this research suggests that there are a number of solid local programs, but they stem from a bottom to top approach rather than through formal guidance from top to bottom. Further, this research underscores that a leadership development program is a continuous process streamlined to fit the leadership philosophy where leaders are responsible. Developmental tools such as mentors, coaches, after action reviews, 360 feedback programs and self-assessments all influence and improve the process. Finally, this research suggests that the Norwegian leadership development program can and should improve and recommends how and where to do so

Surgical versus medical treatment for severe epilepsy: consequences for intellectual functioning in children and adults. A follow-up study

AbstractWe compared the effects of medical and combined surgical and medical treatment of refractory epilepsy on intellectual functioning in a group of children (n=13) and a group of adults (n=15).The patients were tested with the age-appropriate versions of Wechsler’s intelligence scales twice prior to and once after epilepsy surgery. There were no significant differences between the groups in preoperative epilepsy-related variables, including age at onset. The IQ scores were submitted to two-way analyses of variance (ANOVA). We also evaluated individual changes in IQ scores.Adult patients maintained stable levels of performance after drug treatment as well as following surgery, while children declined in Full Scale IQ after both kinds of treatment. Children also declined in Performance IQ, but not in Verbal IQ after drug treatment, and in Verbal IQ, but not in Performance IQ after surgery. Three of six children who underwent a significant decline in Full Scale IQ before surgery did not show any further decline postoperatively.We have proposed a developmental model to account for the different findings in children and adults, and conclude tentatively that refractory, long-standing epilepsy may interfere with intellectual development both during drug treatment and following combined surgical and medical treatment in children, while the impact of long-standing refractory epilepsy of similar severity as in children is not strong enough to reduce intellectual performance in adults, irrespective of treatment modality

"Som rekrutteringsrådgiver er det mitt største ansvar å komme bak Halo-effekten" - Hva kjennetegner rådgiveres rekrutteringspraksis av toppledere, og hvordan samsvarer dette med beste praksis rekrutteringsmetodikk?

Sammendrag Denne oppgaven handler om rådgiveres rekrutteringspraksis av toppledere, og tar utgangspunkt i følgende problemstilling: Hva kjennetegner rådgiveres rekrutteringspraksis av toppledere, og hvordan samsvarer dette med beste praksis rekrutteringsmetodikk? Den empiriske undersøkelsen er basert på to utvalg. Det første utvalget består av seks rekrutteringsselskaper som er spesialisert på rekruttering av ledere, hvor jeg gjør en analyse av hvordan de på sine nettsider omtaler seg selv og sine prosesser. Utvalg to består av sju informanter som alle har erfaring med rekrutteringer på dette nivået. I det teoretiske rammeverket tar jeg for meg rekrutteringsteori, og ser på både hvilke utvelgelsesmetoder som er i bruk, hva som per i dag er å regne for beste praksis rekrutteringsmetodikk, og hvilke fallgruver som det gås i. Jeg avslutter med ledelses- og beslutningsteori. Jeg har i studien kommet fram til tre funn, som jeg også strukturerer siste halvdel av oppgaven etter. Ett funn er at de metodene som best er egnet til å si noe om fremtidig jobbatferd ikke brukes. Det er i stedet utviklet en "ny" beste praksis, som oppfattes som bedre, og mer hensiktsmessig ved rekruttering av ledere. Neste funn er at praksisen som beskrives ofte ikke brukes til så mye annet enn å utgjøre støtteinformasjon. Beslutningene som tas ved valg av kandidat synes primært å være basert på noe annet enn de resultatene som er framkommet igjennom prosessen. Avslutningsvis avstedkommer det et inntrykk av at hva som definerer om en rekruttering var vellykket, ofte ender opp med å være basert på subjektive oppfatninger. I utgangspunktet enkelt å definere, vanskeligere å måle. I hvert fall på riktig tidspunkt. God lesning

The enigmatic Bale monkey: can new analyses shed light on the phylogeny of the Chlorocebus genus?

Bale-apen (Chlorocebus djamdjamensis) er en lite kjent, endemisk primat fra det etiopiske høylandet. Apen er klassifisert som "Vulnerable" under IUCNs Rødliste for truede arter, og er truet av et stadig økende antropogent press. Mangelen på informasjon tilgjengelig om denne arter, i tillegg til dens status som truet, gjør behovet for mer kunnskap prekært. Slekten Chlorocebus består av flere morfologisk like arter, og den korrekte identifiseringen av disse har vært en utfordring for taksonomer. Klassifiseringen av artene i slekten har blitt videre komplisert av den tilsynelatende hyppige hybridiseringen mellom Chlorocebus-apene. Slektens taksonomi har vært debattert i over et århundre, men mangel på molekylære data for Bale-apen har gjort det vanskelig å avgjøre dens plassering innen Chlorocebus som en art eller en underart. Hittil har ingen molekylære fylogenier som inkluderer denne arten blitt produsert. I dette studiet ble mitokondrielle markører benyttet til å undersøke det fylogenetiske forholdet mellom fem av de seks artene i Chlorocebus-slekten. Genene 12S, COI og cyt b ble benyttet til å produsere tre ulike topologier. Topologiene var i hovedsak overensstemmende, men ingen av artene i inngruppen dannet monofyletiske grupper. Isteden ble individer antatt å være ulike arter gruppert sammen - et resultat som tyder på mulig feilidentifisering av individer grunnet kryptisk variasjon. Tilgjengelige nukleære markører, nødvendig for å løse fylogenien fullstendig dersom hybridisering er inne i bildet, viste ikke tilstrekkelig variasjon, og ble derfor utelatt fra videre analyser. Grunnet mangelen på nukleære data er det vanskelig å avgjøre hvorvidt hybridisering har funnet sted mellom individene i dette studiet, og å inferere Bale-apens taksonomiske status. Alternative forklaringer for uoverensstemmelsen sett i fylogenien legges likevel frem, og diskuteres på bakgrunn av tilleggsinformasjon om individenes morfologi og geografiske opprinnelse

"Som rekrutteringsrådgiver er det mitt største ansvar å komme bak Halo-effekten"

Denne oppgaven handler om rådgiveres rekrutteringspraksis av toppledere, og tar utgangspunkt i følgende problemstilling: Hva kjennetegner rådgiveres rekrutteringspraksis av toppledere, og hvordan samsvarer dette med beste praksis rekrutteringsmetodikk? Den empiriske undersøkelsen er basert på to utvalg. Det første utvalget består av seks rekrutteringsselskaper som er spesialisert på rekruttering av ledere, hvor jeg gjør en analyse av hvordan de på sine nettsider omtaler seg selv og sine prosesser. Utvalg to består av sju informanter som alle har erfaring med rekrutteringer på dette nivået. I det teoretiske rammeverket tar jeg for meg rekrutteringsteori, og ser på både hvilke utvelgelsesmetoder som er i bruk, hva som per i dag er å regne for beste praksis rekrutteringsmetodikk, og hvilke fallgruver som det gås i. Jeg avslutter med ledelses- og beslutningsteori. Jeg har i studien kommet fram til tre funn, som jeg også strukturerer siste halvdel av oppgaven etter. Ett funn er at de metodene som best er egnet til å si noe om fremtidig jobbatferd ikke brukes. Det er i stedet utviklet en "ny" beste praksis, som oppfattes som bedre, og mer hensiktsmessig ved rekruttering av ledere. Neste funn er at praksisen som beskrives ofte ikke brukes til så mye annet enn å utgjøre støtteinformasjon. Beslutningene som tas ved valg av kandidat synes primært å være basert på noe annet enn de resultatene som er framkommet igjennom prosessen. Avslutningsvis avstedkommer det et inntrykk av at hva som definerer om en rekruttering var vellykket, ofte ender opp med å være basert på subjektive oppfatninger. I utgangspunktet enkelt å definere, vanskeligere å måle. I hvert fall på riktig tidspunkt. God lesning

The implementation of the Public Health Act and the effect on reduction of social inequity in health. A qualitative study of national authorities' experience of the effects of the Public Health Act in the effort to reduce social health inequity.

Bakgrunn: Selv om den norske befolkningen har god helse, er det ulikheter i hvordan helsen fordeler seg blant ulike grupper i samfunnet. Politiseringen av arbeidet med å redusere sosiale ulikheter i helse startet i begynnelsen av 2000-tallet. Senere ble temaet løftet opp og forankret i folkehelseloven, som trådte i kraft 1.januar 2012. Folkehelseloven bygger på prinsippet om «helse i alt vi gjør». Prinsippet omhandler ivaretagelse av helse og hvordan helsen fordeler seg i politiske beslutningsprosesser i alle sektorer og på alle forvaltningsnivå. Hensikt og problemstilling: Denne studien har undersøkt folkehelselovens virkning i arbeidet med å redusere sosiale helseforskjeller. Hensikten var å bedre forstå og fremskaffe kunnskap om folkehelselovens virkning i arbeidet med å redusere sosiale helseforskjeller, sentrert rundt sentralforvaltningens folkehelsearbeid. Metode: Metoden for undersøkelsen var en kvalitativ case-studie. Primærkilden av datatilfanget var intervjuer med sentralforvaltningens ansatte. Resultat og konklusjon: Studien indikerte at folkehelseloven har tilrettelagt for en vertikal integrering av arbeidet med å redusere sosiale ulikheter gjennom de ulike forvaltningsnivåene, men mye av arbeidet er opp til kommunene selv. Det var også antydninger for at folkehelseloven har bidratt til vedvarende vektlegging av arbeidet med å redusere sosiale helseforskjeller, gjennom forankring av nasjonale forpliktelser og det sektorovergripende samfunnsansvaret. Men det synes også indikasjoner for at folkehelselovens intensjoner om «helse i alt vi gjør» møter utfordringer grunnet manglende ivaretagelse av helsehensynet i sentralforvaltningens politikkutforming. Nøkkelord Helse i alt vi gjør, folkehelse, helsefremmende arbeid, folkehelseloven, helsevennlig politikk, sosiale ulikheter i helse, sosiale determinanter i helse.Background: Although the Norwegian population has good health, there are differences in how health is distributed amongst different groups in society. The reduction of social inequity in health was put on the political agenda in the early 2000s. Later, the theme was legally anchored in the Public Health Act, put into effect 1. January 2012. The Public Health Act is based on the principle “Health in all policies”. This concerns the consideration of health in political decision-making in all sectors at all levels of administration. Aim: The aim of this study was to investigate the effect the implementation of the Public Health Act has had on the reduction of social inequity in health. Particular attention was paid to the National public health policy. Method: This thesis was a qualitative case study. Interviews was the main method for data collection. Results and conclusion: This study indicates that the Public Health Act has contributed to adaptation of efforts to reduce social inequity at all administrative levels of government. Still, because of their independent role, much of the implementation is dependent on priorities in the municipalities. Furthermore, the Public Health Act has possibly contributed to sustained emphasis through anchoring national obligations and social responsibilities. However, there are also indications that the Public Health Act intention for “health in all policies” meets challenges due to lack of health considerations within central government policymaking.Masteroppgave i helsefremmende arbeid og helsepsykologiHEFR395MAPS-HEFRMAPS-LO