Effectiveness of psychotherapy for adults with depression: a systematic review of the best available evidence

AbstractThe present systematic review assessed the effectiveness of psychotherapy for adults with depression. Studies were considered in scope if they examined a recognized form of psychotherapy compared with no or minimal care, pharmacological treatment, treatment as usual, or other forms of psychotherapy. We included and summarised results from nine studies of high methodological quality. Findings from the best available evidence suggest that the depression experienced by adults of either sex can be affectively ameliorated by psychotherapeutic intervention, but no more so than by antidepressants, and no variant of psychological treatment appears to be superior to another. Additional research is warranted

Contemporary use and practice of electroconvulsive therapy worldwide

To explore contemporary (from 1990) utilization and practice of electroconvulsive therapy (ECT) worldwide. Systematic search (limited to studies published 1990 and after) was undertaken in the databases Medline, Embase, PsycINFO, SveMed, and EBSCO/Cinahl. Primary data-based studies/surveys with reported ECT utilization and practice in psychiatric institutions internationally, nationally, and regionally; city were included. Two reviewers independently checked study titles and abstracts according to inclusion criteria, and extracted ECT utilization and practice data from those retrieved in full text. Seventy studies were included, seven from Australia and New Zealand, three Africa, 12 North and Latin America, 33 Europe, and 15 Asia. Worldwide ECT differences and trends were evident, average number ECTs administered per patient were eight; unmodified (without anesthesia) was used in Asia (over 90%), Africa, Latin America, Russia, Turkey, Spain. Worldwide preferred electrode placement was bilateral, except unilateral at some places (Europe and Australia/New Zealand). Although mainstream was brief-pulse wave, sine-wave devices were still used. Majority ECT treated were older women with depression in Western countries, versus younger men with schizophrenia in Asian countries. ECT under involuntary conditions (admissions), use of ambulatory-ECT, acute first line of treatment, as well as administered by other professions (geriatricians, nurses) were noted by some sites. General trends were only some institutions within the same country providing ECT, training inadequate, and guidelines not followed. Mandatory reporting and overall country ECT register data were sparse. Many patients are still treated with unmodified ECT today. Large global variation in ECT utilization, administration, and practice advocates a need for worldwide sharing of knowledge about ECT, reflection, and learning from each other's experiences

Skadevirkninger av elektrokonvulsiv behandling (ECT) for stemningslidelser

Hensikten med dette notatet var å gi en kort oppsummering av systematiske oversikter om skadevirkninger ved elektrokonvulsiv behandling (ECT) for mennesker med stemningslidelser. Systematiske litteratursøk i fem internasjonale vitenskapelige databaser identifiserte 327 referanser etter at vi hadde slettet dubletter. Av disse var det ni systematiske oversikter som stemte med inklusjonskriteriene. Etter å ha ekskludert tre oversikter med mangelfull metodisk kvalitet og tre overlappende oversikter, satt vi igjen med tre systematiske oversikter som ble inkludert i oppsummeringen. De inkluderte oversiktene kunne ikke dokumentere langtidsskadevirkninger som økt dødelighet, nedsatt kognitiv fungering og generelle bivirkninger

Dobbeldiagnose – alvorlig psykisk lidelse og ruslidelse: del 1 Screening og diagnoseinstrumenter

Personer med ruslidelser og personer med psykiske lidelser har tradisjonelt fått behandling i parallelle tiltak. Imidlertid har personer som er til behandling ved tverrfaglige, spesialiserte rustjenester, ofte psykiske lidelser, og personer som er til behandling i psykisk helsevern, har ofte en ruslidelse (komorbiditet). Befolkningsstudier fra Europa og USA viser at psykiske lidelser og ruslidelser ofte opptrer sammen. Jo mer alvorlig ruslidelsen er, desto høyere er forekomsten av psykiske lidelser. Denne rapporten oppsummerer forskning om nøyaktighet av screening- og diagnoseverktøy for ruslidelser og psykiske lidelser. Rapporten inkluderer studier som tilfredsstiller kravene om bruk av referansestandard, og forskningsmetoder som tillater beregning av verktøyets egenskaper. Dette gir rimelig god sikkerhet i funnene som presenteres i denne rapporten. Det kan imidlertid finnes verktøy som er klinisk relevante, men der det mangler metodisk god forskning

Dobbeldiagnose – alvorlig psykisk lidelse og ruslidelse: del 1 Screening og diagnoseinstrumenter

Personer med ruslidelser og personer med psykiske lidelser har tradisjonelt fått behandling i parallelle tiltak. Imidlertid har personer som er til behandling ved tverrfaglige, spesialiserte rustjenester, ofte psykiske lidelser, og personer som er til behandling i psykisk helsevern, har ofte en ruslidelse (komorbiditet). Befolkningsstudier fra Europa og USA viser at psykiske lidelser og ruslidelser ofte opptrer sammen. Jo mer alvorlig ruslidelsen er, desto høyere er forekomsten av psykiske lidelser. Denne rapporten oppsummerer forskning om nøyaktighet av screening- og diagnoseverktøy for ruslidelser og psykiske lidelser. Rapporten inkluderer studier som tilfredsstiller kravene om bruk av referansestandard, og forskningsmetoder som tillater beregning av verktøyets egenskaper. Dette gir rimelig god sikkerhet i funnene som presenteres i denne rapporten. Det kan imidlertid finnes verktøy som er klinisk relevante, men der det mangler metodisk god forskning

Dobbeldiagnose – alvorlig psykisk lidelse og ruslidelse: del 1 Screening og diagnoseinstrumenter

Personer med ruslidelser og personer med psykiske lidelser har tradisjonelt fått behandling i parallelle tiltak. Imidlertid har personer som er til behandling ved tverrfaglige, spesialiserte rustjenester, ofte psykiske lidelser, og personer som er til behandling i psykisk helsevern, har ofte en ruslidelse (komorbiditet). Befolkningsstudier fra Europa og USA viser at psykiske lidelser og ruslidelser ofte opptrer sammen. Jo mer alvorlig ruslidelsen er, desto høyere er forekomsten av psykiske lidelser. Denne rapporten oppsummerer forskning om nøyaktighet av screening- og diagnoseverktøy for ruslidelser og psykiske lidelser. Rapporten inkluderer studier som tilfredsstiller kravene om bruk av referansestandard, og forskningsmetoder som tillater beregning av verktøyets egenskaper. Dette gir rimelig god sikkerhet i funnene som presenteres i denne rapporten. Det kan imidlertid finnes verktøy som er klinisk relevante, men der det mangler metodisk god forskning.publishedVersio

Dobbeldiagnose – alvorlig psykisk lidelse og ruslidelse: del 1 Screening og diagnoseinstrumenter

Personer med ruslidelser og personer med psykiske lidelser har tradisjonelt fått behandling i parallelle tiltak. Imidlertid har personer som er til behandling ved tverrfaglige, spesialiserte rustjenester, ofte psykiske lidelser, og personer som er til behandling i psykisk helsevern, har ofte en ruslidelse (komorbiditet). Befolkningsstudier fra Europa og USA viser at psykiske lidelser og ruslidelser ofte opptrer sammen. Jo mer alvorlig ruslidelsen er, desto høyere er forekomsten av psykiske lidelser. Denne rapporten oppsummerer forskning om nøyaktighet av screening- og diagnoseverktøy for ruslidelser og psykiske lidelser. Rapporten inkluderer studier som tilfredsstiller kravene om bruk av referansestandard, og forskningsmetoder som tillater beregning av verktøyets egenskaper. Dette gir rimelig god sikkerhet i funnene som presenteres i denne rapporten. Det kan imidlertid finnes verktøy som er klinisk relevante, men der det mangler metodisk god forskning.publishedVersio