Samproduksjon i mulighetsrommet for brukermedvirkning i norske helse- og omsorgstjenester

Ideen om at brukere er deltakende og aktive samarbeidspartnere når det gjelder sine egne velferdstjenester, er sentral i de politiske strategiene for norske helse- og omsorgstjenester. Brukermedvirkning og samproduksjon fremstilles som et ideal for tjenestene. Men hva skjer med dette idealet i en arbeidshverdag hvor deltakerne i samproduksjonen kan ha svært ulike interesser og motivasjoner for å delta? Basert på feltarbeid i to norske kommuner utforsker vi i denne artikkelen mulighetsrommet for brukermedvirkning som samproduksjon. Gjennom fortetting av etnografiske data presenterer vi tre caser som illustrerer essensielle betingelser og utfordringer i hjemmesykepleien, sykehjem og bofellesskap. De ulike hverdagskontekstene innen disse tre områdene begrepsfestes som «omsorgssettinger». Analysen viser at sentrale begrensninger av brukermedvirkningens mulighetsrom innen hjemmetjenestene handler om tidspress og individualisering av de ansattes ansvar: I sykehjemmet dreier det seg om profesjonshierarkier og kommunikasjon via pårørende; og i bofellesskap om profesjonskultur. Studien gir innsikt i variasjon av samproduksjonens betingelser og utfordringer i hverdagskontekster, som her er knyttet til hjemmetjenester for eldre, institusjonstjenester for eldre og tjenester i bofellesskap for personer med psykisk utviklingshemning.publishedVersio

Aktivitet og fellesskap blant eldre - Erfaringer med sosial omsorg i Steigen og Tana/Deatnu

Source at https://nordlandsforskning.no/nb/publikasjoner/report/aktivitet-og-fellesskap-blant-eldre-erfaringer-med-sosial-omsorg-i-steigen-ogI denne rapporten presenterer vi funn fra det offentlige innovasjonsprosjektet «Aktiv og meningsfylt hverdag: Mot en modell for ivaretakelse av sosiale omsorgsbehov i norske kommuner». I prosjektet har Steigen kommune, Tana/ Deatnu kommune, Nordlandsforskning og Høgskolen på Vestlandet samarbeidet om å finne ut hvordan kommunene kan legge bedre til rette for aktivitet og fellesskap. Det ble gjennomført et utviklingsprosjekt i hver av kommunene og i løpet av prosjektperioden har vi samlet inn data med sikte på å dokumentere og formidle erfaringer. Analysene er basert på et stort datamateriale som består av individuelle intervjuer, gruppeintervjuer, dokumenter, møtereferater og referater fra en metode vi har valgt å kalle «kvalitativ samtaleserie». Med utgangspunkt i dette empiriske datamaterialet presenterer vi detaljerte og innsiktsgivende eksempler på hvordan man kan legge til rette for aktivitet og fellesskap blant eldre, både hjemmeboende og eldre som bor på institusjon (kapittel 5). Datamaterialet viser at enkle og hverdagslige aktiviteter som det å ta en kopp kaffe sammen, lage mat og spise sammen spiller en viktig rolle. Arbeidsoppgaver som gjør at man kan benytte kunnskap som sitter i kroppen etter et langt liv, eksempelvis håndverk, matlaging, røyke kjøtt, fiske eller bøte garn. Disse aktivitetene vekker minner og skaper grunnlag for gode samtaler. Å legge til rette for turer – alt fra å gå en runde rundt huset til isfiske – skaper gode øyeblikk og gir nye minner. I kapittelet «Struktur for sosial omsorg» (kapittel 6) viser vi hvordan mangel på strukturer og systematikk i arbeidshverdagen til ansatte i helse- og omsorgssektoren gjør det vanskelig å gjennomføre prosjektarbeid. Analysene fokuserer på hvordan slike strukturer kan bygges opp og hva som skal til for å skape et større fokus på sosial omsorg i helse- og omsorgssektoren. Samtidig er ikke strukturer, i form av arbeidslister, journalføring, personalmøter og kompetanseheving, en tilstrekkelig forutsetning for å yte sosial omsorg. Det å se folk, anerkjenne dem og legge til rette for aktiviteter som oppleves som meningsfylte for den enkelte krever en fintfølende oppmerksomhet og evne til å se andre (kapittel 7). Denne kompetansen er helt avgjørende i helse- og omsorgssektoren og må anerkjennes og tas vare på. I det siste analysekapittelet beskriver vi frivillighetens rolle i å tilrettelegge for aktivitet og fellesskap blant eldre (kapittel 8). Analysene viser at gleden ved å glede andre er en viktig motivasjon, men at aktivitetene man organiserer og relasjonene man inngår i som frivillig også oppleves som meningsfylte og givende for en selv. I rapportens siste kapittel presenterer vi konklusjoner og anbefalinger for å styrke den sosiale omsorgen og legge bedre til rette for aktivitet og fellesskap i den kommunale eldreomsorgen i prosjektkommunene, så vel som i andre kommuner. Vi konkluderer med at tydeligere strukturer og føringer på alle nivå i sektoren, fra nasjonale myndigheter til avdelinger, er nødvendig for å styrke den sosiale omsorgen

Aktivitet og fellesskap blant eldre - Erfaringer med sosial omsorg i Steigen og Tana/Deatnu

I denne rapporten presenterer vi funn fra det offentlige innovasjonsprosjektet «Aktiv og meningsfylt hverdag: Mot en modell for ivaretakelse av sosiale omsorgsbehov i norske kommuner». I prosjektet har Steigen kommune, Tana/ Deatnu kommune, Nordlandsforskning og Høgskolen på Vestlandet samarbeidet om å finne ut hvordan kommunene kan legge bedre til rette for aktivitet og fellesskap. Det ble gjennomført et utviklingsprosjekt i hver av kommunene og i løpet av prosjektperioden har vi samlet inn data med sikte på å dokumentere og formidle erfaringer. Analysene er basert på et stort datamateriale som består av individuelle intervjuer, gruppeintervjuer, dokumenter, møtereferater og referater fra en metode vi har valgt å kalle «kvalitativ samtaleserie». Med utgangspunkt i dette empiriske datamaterialet presenterer vi detaljerte og innsiktsgivende eksempler på hvordan man kan legge til rette for aktivitet og fellesskap blant eldre, både hjemmeboende og eldre som bor på institusjon (kapittel 5). Datamaterialet viser at enkle og hverdagslige aktiviteter som det å ta en kopp kaffe sammen, lage mat og spise sammen spiller en viktig rolle. Arbeidsoppgaver som gjør at man kan benytte kunnskap som sitter i kroppen etter et langt liv, eksempelvis håndverk, matlaging, røyke kjøtt, fiske eller bøte garn. Disse aktivitetene vekker minner og skaper grunnlag for gode samtaler. Å legge til rette for turer – alt fra å gå en runde rundt huset til isfiske – skaper gode øyeblikk og gir nye minner. I kapittelet «Struktur for sosial omsorg» (kapittel 6) viser vi hvordan mangel på strukturer og systematikk i arbeidshverdagen til ansatte i helse- og omsorgssektoren gjør det vanskelig å gjennomføre prosjektarbeid. Analysene fokuserer på hvordan slike strukturer kan bygges opp og hva som skal til for å skape et større fokus på sosial omsorg i helse- og omsorgssektoren. Samtidig er ikke strukturer, i form av arbeidslister, journalføring, personalmøter og kompetanseheving, en tilstrekkelig forutsetning for å yte sosial omsorg. Det å se folk, anerkjenne dem og legge til rette for aktiviteter som oppleves som meningsfylte for den enkelte krever en fintfølende oppmerksomhet og evne til å se andre (kapittel 7). Denne kompetansen er helt avgjørende i helse- og omsorgssektoren og må anerkjennes og tas vare på. I det siste analysekapittelet beskriver vi frivillighetens rolle i å tilrettelegge for aktivitet og fellesskap blant eldre (kapittel 8). Analysene viser at gleden ved å glede andre er en viktig motivasjon, men at aktivitetene man organiserer og relasjonene man inngår i som frivillig også oppleves som meningsfylte og givende for en selv. I rapportens siste kapittel presenterer vi konklusjoner og anbefalinger for å styrke den sosiale omsorgen og legge bedre til rette for aktivitet og fellesskap i den kommunale eldreomsorgen i prosjektkommunene, så vel som i andre kommuner. Vi konkluderer med at tydeligere strukturer og føringer på alle nivå i sektoren, fra nasjonale myndigheter til avdelinger, er nødvendig for å styrke den sosiale omsorgen

Aktivitet og fellesskap blant eldre - Erfaringer med sosial omsorg i Steigen og Tana/Deatnu

I denne rapporten presenterer vi funn fra det offentlige innovasjonsprosjektet «Aktiv og meningsfylt hverdag: Mot en modell for ivaretakelse av sosiale omsorgsbehov i norske kommuner». I prosjektet har Steigen kommune, Tana/ Deatnu kommune, Nordlandsforskning og Høgskolen på Vestlandet samarbeidet om å finne ut hvordan kommunene kan legge bedre til rette for aktivitet og fellesskap. Det ble gjennomført et utviklingsprosjekt i hver av kommunene og i løpet av prosjektperioden har vi samlet inn data med sikte på å dokumentere og formidle erfaringer. Analysene er basert på et stort datamateriale som består av individuelle intervjuer, gruppeintervjuer, dokumenter, møtereferater og referater fra en metode vi har valgt å kalle «kvalitativ samtaleserie». Med utgangspunkt i dette empiriske datamaterialet presenterer vi detaljerte og innsiktsgivende eksempler på hvordan man kan legge til rette for aktivitet og fellesskap blant eldre, både hjemmeboende og eldre som bor på institusjon (kapittel 5). Datamaterialet viser at enkle og hverdagslige aktiviteter som det å ta en kopp kaffe sammen, lage mat og spise sammen spiller en viktig rolle. Arbeidsoppgaver som gjør at man kan benytte kunnskap som sitter i kroppen etter et langt liv, eksempelvis håndverk, matlaging, røyke kjøtt, fiske eller bøte garn. Disse aktivitetene vekker minner og skaper grunnlag for gode samtaler. Å legge til rette for turer – alt fra å gå en runde rundt huset til isfiske – skaper gode øyeblikk og gir nye minner. I kapittelet «Struktur for sosial omsorg» (kapittel 6) viser vi hvordan mangel på strukturer og systematikk i arbeidshverdagen til ansatte i helse- og omsorgssektoren gjør det vanskelig å gjennomføre prosjektarbeid. Analysene fokuserer på hvordan slike strukturer kan bygges opp og hva som skal til for å skape et større fokus på sosial omsorg i helse- og omsorgssektoren. Samtidig er ikke strukturer, i form av arbeidslister, journalføring, personalmøter og kompetanseheving, en tilstrekkelig forutsetning for å yte sosial omsorg. Det å se folk, anerkjenne dem og legge til rette for aktiviteter som oppleves som meningsfylte for den enkelte krever en fintfølende oppmerksomhet og evne til å se andre (kapittel 7). Denne kompetansen er helt avgjørende i helse- og omsorgssektoren og må anerkjennes og tas vare på. I det siste analysekapittelet beskriver vi frivillighetens rolle i å tilrettelegge for aktivitet og fellesskap blant eldre (kapittel 8). Analysene viser at gleden ved å glede andre er en viktig motivasjon, men at aktivitetene man organiserer og relasjonene man inngår i som frivillig også oppleves som meningsfylte og givende for en selv. I rapportens siste kapittel presenterer vi konklusjoner og anbefalinger for å styrke den sosiale omsorgen og legge bedre til rette for aktivitet og fellesskap i den kommunale eldreomsorgen i prosjektkommunene, så vel som i andre kommuner. Vi konkluderer med at tydeligere strukturer og føringer på alle nivå i sektoren, fra nasjonale myndigheter til avdelinger, er nødvendig for å styrke den sosiale omsorgen