Modified Radical Mastoidectomy: Open Mastoid Cavity versus Cavity Obliteration Using Periosteal Temporofascial Flap - A Comparative Study

Introduction  The surgical treatment of Chronic Otitis Media by modified radical mastoidectomy usually results in an open cavity, with chronic discharge, hearing loss of 30 to 40 dB, frequent visits to OPD for debris removal and none the less dizziness on cold air exposure. One way to deal with these issues effectively is to obliterate the mastoid cavity. In our study we used vascularised periosteo-temporofascial swing flap with medicated bone dust to obliterate the mastoid cavity. Material and Methods In this prospective study, 50 patients who suffered from chronic otitis media, active squamous (cholesteatoma) disease, and underwent modified radical mastoidectomy with tympanoplasty procedure were and split between two equally sized groups. Group 1 had patients with open mastoid cavity and Group 2 had obliteration of mastoid cavity using vascularised periosteo-temporofascial swing flap with medicated bone dust. Patients were followed at  3rd week, 6th week, 3rd month and 6th month. Results  Patients with cavity obliteration had better and statistically significant outcomes in term of discharge status of cavity and epithelization at 3 weeks. Patients with obliteration also had positive and statistically significant results in hearing levels and hearing gain at 6 months follow up. Conclusion  Mastoid cavity obliteration with vascularised periosteo-temporofascial swing flap with medicated bone dust is a good and effective method for better post-operative outcomes and curtailing dependency on doctors for cavity care

Immunogenicity and protective efficacy of three DNA vaccines encoding pre-erythrocytic- and erythrocytic-stage antigens of Plasmodium cynomolgi in rhesus monkeys

Although several malaria vaccine candidate antigens have been identified, the most suitable methods for their delivery are still being investigated. In this regard, direct immunization with DNA encoding these vaccine target antigens is an attractive alternative. Here, we have investigated the immune responses to DNA immunization with three major vaccine target antigens: the apical membrane antigen-1 and the 19-kDa C-terminal fragment of merozoite surface protein-1 from the erythrocytic stage, and the thrombospondin-related adhesive protein from the pre-erythrocytic stage of Plasmodium cynomolgi in rhesus monkeys. Antigen-specific antibodies were developed in all the immunized monkeys and peripheral blood mononuclear cells from all immunized monkeys proliferated to different extents upon in vitro stimulation with the corresponding recombinant proteins. The immunized monkeys were challenged with P. cynomolgi sporozoites. All of the immunized animals developed infection but although there was no significant difference between the control and vaccinated animals in terms of pre-patent period, total duration of patency and primary peak parasitemia, the vaccinated animals had significantly lower secondary peak parasitemia than the control animals

Capacity building for Intergovernmental Platform for Biodiversity and Ecosystem Services (IPBES). Final report. Indo- Norwegian pilot project on capacity building in biodiversity informatics for enhanced decision making, improved nature conservation and sustainable development.

Hanssen, F. (editor), Mathur, V.B. (editor), Athreya, V., Barve, V., Bhardwaj, R., Boumans, L., Cadman, M., Chavan, V., Ghosh, M., Lindgaard, A., Lofthus, Ø., Mehlum, Pandav, B., Punjabi, G. A., F., González Talaván, A., Talukdar, G., Valland, N. and Vang, R. Capacity building for Intergovernmental Platform for Biodiversity and Ecosystem Services (IPBES). Final report. Indo- Norwegian pilot project on capacity building in biodiversity informatics for enhanced decision making, improved nature conservation and sustainable development. - NINA Report 1079. 116 pp. Dette pilotprosjektet har vært koordinert av Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) i nært samarbeid med Wildlife Insitutute of India (WII), Artsdatabanken, Naturhistorisk Museum ved Universitetet i Oslo, Wildlife Conservation Society- India Program (WCS) og Centre for Wildlife Studies (CWF) i India. Prosjektet er finansiert av den Norske Regjering med støtte fra den og India. Prosjektet har samarbeidet med Global Biodiversity Information Facility (GBIF) og har implementert flere av deres kapasitetsbyggende verktøy, standarder og tjenester. I tillegg er WII og Naturhistorisk Museum nasjonale GBIF- noder. Prosjektet er nært knyttet til indiske og internasjonale strategier for utvikling av biodiversitetsinfrastruktur. Prosjektet har fokusert på nasjonale brukerbehov, viltkamerametodikk, dataforvaltning, åpen datadeling og barrierer for åpen datadeling. Seks casestudier har vist hvordan biodiversitetsinformatikk, bruk av viltkamera, datamobilisering og strategier for deling av data kan bidra til forbedrede beslutningsprosesser. Dette har ført til en bedre forståelse for bruk av viltkamera, occupancy-modellering, DNA-analyser, artsutbredelse, rovvilt/samfunn konflikter, effekter av menneskelig aktivitet på ville dyr, habitatrestaurering, behov knyttet til forvaltning av tigre, samt etterforskning av ulovlig jakt på tiger. Prosjektet har gjennomført en mindre datarepatrieringsøvelse ved de norske naturhistoriske museene. Kapasitetsbyggingskomponenten i dette arbeidet overfor internasjonale museumssamlinger ligger primært i beskrivelsen av hvordan repatrierte data kan mobiliseres gjennom GBIF. WII har utviklet en nasjonal database og en webportal for mobilisering av viltkameradata. Dette utviklingsarbeidet er et viktig skritt i retning av å utvikle et nasjonalt åpent system for forvaltning av viltkamerabilder og tilhørende metadata. Prosjektet har også utviklet en Best Practice Guide (BPG) for publisering av biodiversitetsdata avledet fra viltkamerabilder. Denne guiden vil bli vedlikeholdt av GBIF i fremtiden. Dette prosjektet har vist høy relevans i forhold til de kapasitetsbyggingsbehov som er identifisert av IPBES. Som prosjektet viser er det store internasjonale synergier innen kapasitetsbygging knyttet til biodiversitetsinformatikk, bruk av viltkamera, datamobilisering, datarepatriering, dataforvaltning og forbedrede strategier for datadeling. I avslutningsfasen av dette pilotprosjektet har prosjektpartnerne bestemt seg for å se etter nye samarbeidsmuligheter under IPBES.Hanssen, F. (editor), Mathur, V.B. (editor), Athreya, V., Barve, V., Bhardwaj, R., Boumans, L., Cadman, M., Chavan, V., Ghosh, M., Lindgaard, A., Lofthus, Ø., Mehlum, Pandav, B., Punjabi, G. A., F., González Talaván, A., Talukdar, G., Valland, N. and Vang, R. This pilot project has been coordinated by The Norwegian Institute of Nature Research (NINA) in close collaboration with the Wildlife Institute of India (WII), the Norwegian Biodiversity Information Centre (NBIC), The Nature History Museum at the University of Oslo (NHM), the Wildlife Conservation Society- India Program (WCS) and the Centre for Wildlife Studies (CWF) in India. The Norwegian Government has funded the project with support from the Indian Government. The project has collaborated with the Global Biodiversity Information Facility (GBIF) and has implemented several of the capacity building tools, standards and services offered by GBIF. In addition, WII and NHM host the national GBIF- nodes of India and Norway. Furthermore, the project is closely linked to the Indian and international strategies on biodiversity infrastructure development. The project has focused on national user needs, camera trapping techniques, data management, open access and barriers towards open access. Six case studies demonstrate how biodiversity informatics, camera trapping, data mobilization and access policies can contribute to improved decision making. This has led to a better understanding of camera trapping techniques, occupancy modelling, DNA-analysis, species distribution, human-wildlife conflicts, human disturbance effects on wild mammals, habitat recovery, tiger population management needs and investigation of tiger poaching. The project has conducted a minor data repatriation exercise at Norwegian natural history museums. The capacity-building component of this towards international legacy collections is in the description of how to mobilize data through GBIF. WII has developed a national database and a web-portal for mobilizing camera trap data. These developments are important steps towards a national, open biodiversity data management system for camera trap images and their axillary metadata. The project has developed a Best Practice Guide (BPG) for publishing of biodiversity data derived from camera trapping. This BPG will be maintained by GBIF in the future. This capacity-building pilot project has clearly proved relevance in addressing the capacity building needs identified by IPBES. As the project results show, there are many international synergies in capacity-building of biodiversity informatics, camera trapping, data mobilization, data repatriation, data management and data sharing policy improvement. Finalizing the pilot project, the project partners have decided to look for new possibilities for collaboration under the IPBES.© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse

Capacity building for Intergovernmental Platform for Biodiversity and Ecosystem Services (IPBES). Final report 2014: Indo- Norwegian pilot project on capacity building in biodiversity informatics for enhanced decision making, improved nature conservation and sustainable development

Prosjektet har samarbeidet med Global Biodiversity Information Facility (GBIF) og har implementert flere av deres kapasitetsbyggende verktøy, standarder og tjenester. I tillegg er WII og Naturhistorisk Museum nasjonale GBIF- noder. Prosjektet er nært knyttet til indiske og internasjonale strategier for utvikling av biodiversitetsinfrastruktur. Prosjektet har fokusert på nasjonale brukerbehov, viltkamerametodikk, dataforvaltning, åpen datadeling og barrierer for åpen datadeling. Seks casestudier har vist hvordan biodiversitets- informatikk, bruk av viltkamera, datamobilisering og strategier for deling av data kan bidra til forbedrede beslutningsprosesser. Dette har ført til en bedre forståelse for bruk av viltkamera, occupancy-modellering, DNA-analyser, artsutbredelse, rovvilt/samfunn konflikter, effekter av menneskelig aktivitet på ville dyr, habitatrestaurering, behov knyttet til forvaltning av tigre, samt etterforskning av ulovlig jakt på tiger. Prosjektet har gjennomført en mindre datarepatrieringsøvelse ved de norske naturhistoriske mu-seene. Kapasitetsbyggingskomponenten i dette arbeidet overfor internasjonale museumssam-linger ligger primært i beskrivelsen av hvordan repatrierte data kan mobiliseres gjennom GBIF. WII har utviklet en nasjonal database og en webportal for mobilisering av viltkameradata. Dette utviklingsarbeidet er et viktig skritt i retning av å utvikle et nasjonalt åpent system for forvaltning av viltkamerabilder og tilhørende metadata. Prosjektet har også utviklet en Best Practice Guide (BPG) for publisering av biodiversitetsdata avledet fra viltkamerabilder. Denne guiden vil bli ved-likeholdt av GBIF i fremtiden. Dette prosjektet har vist høy relevans i forhold til de kapasitetsbyggingsbehov som er identifisert av IPBES. Som prosjektet viser er det store internasjonale synergier innen kapasitetsbygging knyttet til biodiversitetsinformatikk, bruk av viltkamera, datamobilisering, datarepatriering, data-forvaltning og forbedrede strategier for datadeling. I avslutningsfasen av dette pilotprosjektet har prosjektpartnerne bestemt seg for å se etter nye samarbeidsmuligheter under IPBES. India, Norway, IPBES, GBIF, citizen science, biodiversity informat-ics, wildlife camera trapping, training, capacity building, data shar-ing, data repatriation, tiger, snow leopard, leopard, GIS, Database IPBES, GBIF, citizen science, biodiversitetsinformatikk, viltkamera, kapasitetsbygging, deling av data, tiger, snøleopard, leopard, GIS, Databas

Capacity building for Intergovernmental Platform for Biodiversity and Ecosystem Services (IPBES). Final report. Indo- Norwegian pilot project on capacity building in biodiversity informatics for enhanced decision making, improved nature conservation and sustainable development.

Hanssen, F. (editor), Mathur, V.B. (editor), Athreya, V., Barve, V., Bhardwaj, R., Boumans, L., Cadman, M., Chavan, V., Ghosh, M., Lindgaard, A., Lofthus, Ø., Mehlum, Pandav, B., Punjabi, G. A., F., González Talaván, A., Talukdar, G., Valland, N. and Vang, R. Capacity building for Intergovernmental Platform for Biodiversity and Ecosystem Services (IPBES). Final report. Indo- Norwegian pilot project on capacity building in biodiversity informatics for enhanced decision making, improved nature conservation and sustainable development. - NINA Report 1079. 116 pp. Dette pilotprosjektet har vært koordinert av Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) i nært samarbeid med Wildlife Insitutute of India (WII), Artsdatabanken, Naturhistorisk Museum ved Universitetet i Oslo, Wildlife Conservation Society- India Program (WCS) og Centre for Wildlife Studies (CWF) i India. Prosjektet er finansiert av den Norske Regjering med støtte fra den og India. Prosjektet har samarbeidet med Global Biodiversity Information Facility (GBIF) og har implementert flere av deres kapasitetsbyggende verktøy, standarder og tjenester. I tillegg er WII og Naturhistorisk Museum nasjonale GBIF- noder. Prosjektet er nært knyttet til indiske og internasjonale strategier for utvikling av biodiversitetsinfrastruktur. Prosjektet har fokusert på nasjonale brukerbehov, viltkamerametodikk, dataforvaltning, åpen datadeling og barrierer for åpen datadeling. Seks casestudier har vist hvordan biodiversitetsinformatikk, bruk av viltkamera, datamobilisering og strategier for deling av data kan bidra til forbedrede beslutningsprosesser. Dette har ført til en bedre forståelse for bruk av viltkamera, occupancy-modellering, DNA-analyser, artsutbredelse, rovvilt/samfunn konflikter, effekter av menneskelig aktivitet på ville dyr, habitatrestaurering, behov knyttet til forvaltning av tigre, samt etterforskning av ulovlig jakt på tiger. Prosjektet har gjennomført en mindre datarepatrieringsøvelse ved de norske naturhistoriske museene. Kapasitetsbyggingskomponenten i dette arbeidet overfor internasjonale museumssamlinger ligger primært i beskrivelsen av hvordan repatrierte data kan mobiliseres gjennom GBIF. WII har utviklet en nasjonal database og en webportal for mobilisering av viltkameradata. Dette utviklingsarbeidet er et viktig skritt i retning av å utvikle et nasjonalt åpent system for forvaltning av viltkamerabilder og tilhørende metadata. Prosjektet har også utviklet en Best Practice Guide (BPG) for publisering av biodiversitetsdata avledet fra viltkamerabilder. Denne guiden vil bli vedlikeholdt av GBIF i fremtiden. Dette prosjektet har vist høy relevans i forhold til de kapasitetsbyggingsbehov som er identifisert av IPBES. Som prosjektet viser er det store internasjonale synergier innen kapasitetsbygging knyttet til biodiversitetsinformatikk, bruk av viltkamera, datamobilisering, datarepatriering, dataforvaltning og forbedrede strategier for datadeling. I avslutningsfasen av dette pilotprosjektet har prosjektpartnerne bestemt seg for å se etter nye samarbeidsmuligheter under IPBES