Anbefalinger for videreutvikling av Innbyggerundersøkelsen. Anbefalinger gjort på bakgrunn av ekspertevaluering og analyser av Innbyggerundersøkelsene 2010–2017

Statistisk sentralbyrå har, på oppdrag fra Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT), kommet med anbefalinger for hvordan Difi kan videreutvikle Innbyggerundersøkelsen fremover. Innbyggerundersøkelsen gjennomføres av Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi). Den gjøres hvert andre år, og ble første gang gjennomført i 2009. Utvalget er trukket fra Folkeregisteret og stratifisert etter fylke, kjønn og alder. Omleggingen til å være primært en web-undersøkelse i 2017, førte til et fall i svarprosent fra 40 til 20. Den lave svarvilligheten gjorde at Difi tok kontakt med Statistisk sentralbyrå (SSB) for å få råd om hva som kan gjøres for å øke svarprosenten. Noen av spørsmålene Difi har reist, er om spørreskjemaet kan gjøres kortere eller om det kan splittes opp i mindre bolker slik at ikke alle trenger å svare på alle spørsmålene

Symptom-based survey diagnoses may serve to identify more homogenous sub-groups of fatigue and postviral diseases

publishedVersio

Partiidentifikasjon : en teoretisk og empirisk avklaring

PARTIIDENTIFIKASJON. EN TEORETISK OG EMPIRISK AVKLARING. Oppgaven tar for seg begrepet partiidentifikasjon; en variabel med opprinnelse i amerikansk valgforskning. Pa '50- og '60-tallet gjorde begrepet stor suksess i Amerika. Partiidentifikasjon besto av to dimensjoner; en for styrke og en retning (partiet). Pa '70-tallet ble det hevdet at begrepets retning ikke ga mening i europeiske partisystemer. Oppgaven viser imidlertid at dette er feil, og at begrepet gir mening når det forstås på en annen måte. Det var ikke begrepet det var noe galt med, men modellen som lå bak. Dette ble bekreftet av de empiriske analysene. Empirien som er anvendt i oppgaven er hentet fra de norske velgerundersøkelsene i perioden 1965 til 1989. Med den teoretiske og empiriske avklaringen som er gjort, er partiidentifikasjon blitt en variabel med stort komparativt potensiale

Fører individuell refusjon til sosiale ulikheter

Last ned gratis Hensikten med prosjektet er å undersøke om individuell refusjon av medikamenter fører til sosial ulikhet i medisinsk behandling. Pasienter som mottar slik refusjon blir sammenlignet med pasienter som mottar generell refusjon. Det er få som mottar individuell refusjon, men analysen viser at de høyt utdannede får slik refusjon oftere enn andre. Det er videre slik at de med lavest inntekt får sjeldnere individuell refusjon enn andre. Konsekvensen av å la ordningen med individuell refusjon bli en del av den generelle refusjonspolitikken, vil dermed føre til økt sosial ulikhet. Reseptregisteret ligger til grunn for analysene. Tilknyttet prosjekt Refusjon av legemidle

Lokalvalg - deltagelse og representasjon

Last ned gratis Notatet inneholder dokumentasjon av deltagelse og representasjon ved norske lokalvalg, samt noe dokumentasjon av tilsvarende forhold i nordiske land. Tilknyttet prosjekt Lokalvalg - deltakelse og representasjo

Likestilte politikere?

Andelsen kvinner i norske lokalpolitikk er fremdeles betydelig lavere enn andelen menn. Skjevfordelingen kan i noen grad knyttes til strukturelle forhold og velgerrettigheter, og i stor grad til partienes plassering av kvinnelige kandidater. Men selv om listene ikke reflekterer andelen kvinner i befolkningen, så reflekterer de andelen kvinnelige medlemmer i respektive partier. Kvinnelige lokalpolitikere skiller seg ellers ikke så veldig fra mannlige politikere, og de benytter stort sett samme begrunnelse for å trekke seg fra politikken. Frafallet er imidlertid noe høyere for kvinner enn for menn. Analysene baserer seg på offisiell statistikk og to surveyundersøkelser av lokalpolitkere