Over de werking van erythrophiciene op het hart

Van erythrophlreine werd een literatuuroverzicht gegeven bevattende: de geschiedenis en de botanie, de toxicologie en de therapeutische werking, de chemie en het gebruik als standaard testpraeparaat ter vergelijking van de sterkte der verschillende digitalisstoffen. Eigen experimenten werden aan het hart van Rana escllienta, na een injectie van erythrophloeinum sulfuricum Merck in den dijlymphzak verricht, waarbij de vergiftigingsverschijnselen volgens de methode der dubbele suspensie en electrocardiographisch werden bestudeerd. ... Zie: Samenvattin

Navigating the Green path: The Scandinavian Outdoor Industry’s Quest for Sustainability

This study delves into the contributions made by firms within the Scandinavian outdoor industry to promote sustainable business practices. The research problem arises from the growing significance of sustainability and circular economy (CE) in the retail sector, necessitating regular investigation of these themes. By addressing the limitations of prior research, including sample size and pricing strategies, this study aims to fill the gaps by examining a broader range of firms spanning different price ranges. To achieve the aims, four key research questions have been formulated. Firstly, the study explores the role of the Sustainable Development Goals (SDGs) in motivating firms to adopt CE practices. Secondly, it investigates strategies employed by firms to initiate value retention, a fundamental aspect of CE principles. Thirdly, the study examines the eco-innovations embraced by these firms to drive sustainable initiatives. Lastly, it explores the interrelationships between value retention, eco-innovations, and SDG 12 (considering sustainable consumption and production patterns), aiming to deepen the understanding of how excelling in these areas can contribute to the achievement of sustainability goals. The main contributions derived from this study is that more mature firms with higher revenues are closer to achieving a CE due to bigger investment opportunities, contradicting the pressing barrier of having a rigid company culture. Also, sufficiency marketing proves to be the most used method among firms to enlighten and engage their consumers when communicating in regards to sustainability. Lastly, firms seem to prioritize product development through waste management and product innovations, rather than implementing radical changes. Key words: Sustainability, eco-innovation, value retention, outdoor industry, sustainable development goal

Navigating the Green path: The Scandinavian Outdoor Industry’s Quest for Sustainability

This study delves into the contributions made by firms within the Scandinavian outdoor industry to promote sustainable business practices. The research problem arises from the growing significance of sustainability and circular economy (CE) in the retail sector, necessitating regular investigation of these themes. By addressing the limitations of prior research, including sample size and pricing strategies, this study aims to fill the gaps by examining a broader range of firms spanning different price ranges. To achieve the aims, four key research questions have been formulated. Firstly, the study explores the role of the Sustainable Development Goals (SDGs) in motivating firms to adopt CE practices. Secondly, it investigates strategies employed by firms to initiate value retention, a fundamental aspect of CE principles. Thirdly, the study examines the eco-innovations embraced by these firms to drive sustainable initiatives. Lastly, it explores the interrelationships between value retention, eco-innovations, and SDG 12 (considering sustainable consumption and production patterns), aiming to deepen the understanding of how excelling in these areas can contribute to the achievement of sustainability goals. The main contributions derived from this study is that more mature firms with higher revenues are closer to achieving a CE due to bigger investment opportunities, contradicting the pressing barrier of having a rigid company culture. Also, sufficiency marketing proves to be the most used method among firms to enlighten and engage their consumers when communicating in regards to sustainability. Lastly, firms seem to prioritize product development through waste management and product innovations, rather than implementing radical changes. Key words: Sustainability, eco-innovation, value retention, outdoor industry, sustainable development goal

Edutainment and entrepreneurship : a field experiment on youth in Tanzania

The aim of our thesis is to examine an innovative way to educate people in developing countries about business training. This paper analyses whether the edutainment show Ruka Juu, broadcasted in Tanzania in the spring of 2011, has had an informational or inspirational impact on youth in Tanzania when it comes to entrepreneurship. We find that Ruka Juu has led to increased business knowledge for male viewers who have not watched similar shows before, indicating that the show has had an informational impact. In addition we find an inspiration to learn more about business related topics for females. If an edutainment show like Ruka Juu successfully can express its educational approach, it can help create employment opportunities in developing countries

Navigating the green path: The Scandinavian outdoor industry’s quest for sustainability

Unsustainable consumption and production in the textile industry pose significant environmental challenges. The outdoor industry, which is moving towards more sustainable practices, provides an opportunity to understand how firms can shift to a circular economy. This study investigates how Scandinavian outdoor industry actors contribute to sustainable business practices for the industry and consumers. The methodology involved a qualitative document analysis of websites and publicly available reports from 20 firms. The data was analyzed to assess the businesses’ motivations towards sustainability, potential for value retention, implementation of eco-innovations, and alignment with the targets of the Sustainable Development Goal (SDG) 12. Findings show only 10% of firms met SDG 12 material management targets. Although 90% adopted recycling and 95% integrated product innovation, only 10% innovated their business model. The relationship between value retention, eco-innovation, and SDG 12 is intricate and varies based on individual firm objectives, strategies, and characteristics. While product improvements are prevalent, broader sustainability requires more robust networks and clear objectives. Firms need to ensure their sustainability claims match their actions. Mature firms with substantial revenues are closer to achieving a circular model, but all companies have the potential to enhance their sustainability practices.publishedVersio

Folkehelsepolitiske diskursive dimensjoner og kommunale frisklivssentraler. Hvordan «skaper» og gir diskurser retning til innsatsen på folkehelsefeltet og de kommunale frisklivssentralene? En studie med diskursanalytisk tilnærming.

kommunalt tiltak innen folkehelsefeltet; frisklivssentralen (FLS). Helsedirektoratet går nå aktivt ut og anbefaler at alle kommuner oppretter en slik sentral. Foreløpig finnes det få studier som utforsker dette nye tiltaket, noe som gjør det både aktuelt og relevant å studere dette fenomenet mer inngående. Med et vitenskapsteoretisk perspektiv som innebærer sosialkonstruktivistiske og diskursanalytiske ontologiske og epistemologiske antakelser, har denne oppgaven hatt som formål å gjøre et forsøk på å avdekke hvordan den sosiale virkeligheten omkring folkehelsepolitikken og FLS skapes, gjennom å utforske mønstre i måten å snakke på innen dette feltet, såkalte diskurser. Det har i tillegg vært et mål å se nærmere på kampene mellom disse diskursene, for dermed å kunne belyse hvorfor innsatsen på fagfeltet tar bestemte retninger. Metode og utvalg: Åtte offentlige folkehelsepolitiske dokumenter fra starten av 1990-tallet og frem til i dag, utgjorde den ene delen av utvalget. I tillegg ble det utført fire semi-strukturerte dybdeintervjuer høsten 2011. Informantene som bidro med sine synspunkter om folkehelsearbeidet i sin helhet, samt med mer konkret informasjon omkring FLS, utgjorde her den andre delen av studiens utvalg. Alle informantene hadde tilknytning til FLS, hvorav tre av informantene hadde betydelig ansvar for sentralen i sin kommune, mens den siste arbeidet mer overordnet. Analysen ble gjennomført med en diskursanalytisk tilnærming, kalt «tolkende strukturalisme», hvor målet er å analysere en sosial kontekst og diskursene som støtter opp om denne. Funn og diskusjon: Analysen viste at det utkrystalliserte seg seks folkehelsepolitiske diskursive dimensjoner satt i et kontinuum mellom to ytterpunkter; «helse som objektivt målbart fenomen» vs. «helse som subjektiv opplevelse», «helse som individuelt ansvar» vs. «helse som samfunnsansvar», «behandling» vs. «forebygging», «forebyggende innsats» vs. «helsefremmende innsats», «folkehelsearbeid som velferd» vs. «folkehelsearbeid som økonomisk sparing» og til slutt «folkehelsearbeid mot hele befolkningen» vs. «folkehelsearbeid mot bestemte målgrupper». Kampene mellom disse, samt hvilke diskurser som etter hvert «vinner terreng», vil føre arbeidet på folkehelsefeltet i bestemte retninger. Gjennom å ha valgt ut FLS som et praktisk eksempel på et aktuelt og anbefalt tiltak, ble det vist til hvordan dette nettopp er et sosialt og diskursivt konstruert fenomen, gjennom måten det omtales i både dokumenter, og av informanter. Ettersom informantene omfattes av FLS som sosial kontekst, ble deres diskursive perspektiver også trukket frem, og avslutningsvis ble FLS som tiltak forsøkt plassert inn i de folkehelsepolitiske diskursive dimensjonene. Tiltaket omfattes i størst grad av diskursene «helse som objektivt målbart fenomen», «helse som individuelt ansvar», «behandling», «forebyggende innsats», «folkehelsearbeid som økonomisk sparing» og «folkehelsearbeid mot bestemte målgrupper». Studien tilfører et bidrag til å se nærmere på hvordan diskursiv aktivitet skaper felles forståelse, regler og praksis som former institusjonene på et bestemt felt, eksempelvis innen folkehelsearbeidet med FLS som utvalgt fenomen. Den bringer også med seg nye perspektiver og forståelse som kan bidra til mer refleksiv og innovativ tenkning, sammen med økt bevissthet og et kritisk blikk mot selvfølgelige og/eller naturlige «sannheter».Master i samfunnsernærin

Usability Evaluation of the Preoperative ISBAR (Identification, Situation, Background, Assessment, and Recommendation) Desktop Virtual Reality Application: Qualitative Observational Study

publishedVersio

Ungdom i sorg

Innledning med bakgrunn: Når ungdom opplever tap av en forelder eller et søsken endres deres liv for alltid. Som helsesykepleier i skolehelsetjenesten har man en unik mulighet til å tilby støtte og trygghet, da ungdom bruker mye tid på skolen. Hensikten med denne artikkelen er å se hva forskning sier om hvordan ungdom opplever å bli ivaretatt etter å ha opplevd et tap av en forelder eller et søsken, samt hva som gjør støtten nyttig. Helsesykepleier kan benytte ungdommens erfaringer til å styrke ivaretakelsen av sørgende ungdom i skolehverdagen. Metode: Artikkelen er en litteraturstudie med semisystematiske søk etter forskningsartikler i et utvalg databaser i tidsrommet 28.02.23- 24.03.23. Resultat: De inkluderte forskningsartiklene har flere sammenfallende funn. Alle forskningsartiklene trekker frem et ønske om kontroll og medbestemmelse. God relasjon og tillit til hjelper var avgjørende. Tilgjengelighet, fleksibilitet og mulighet for støtte over tid, er faktorer for hva ungdom i sorg anså som viktige. Opplevelsen av manglende kompetanse hos hjelper og lite informasjon om ulike tilbud ble trukket frem som manglende faktorer. Resultatene viser at ungdom i sorg har ulike behov for støtte og ivaretakelse. Konklusjon: Litteraturgjennomgangen viser at hver sorg er unik og behov for sorgstøtte varierer i stor grad. Derfor er det viktig å lytte til hver enkelt ungdom, og kartlegge hva behovet er. Helsesykepleier kan bidra med helsefaglig kompetanse i et tverrfaglig samarbeid. Funn viser at ivaretakelsen av ungdom i sorg kan forbedres. Forskning viser at det er mangel på å undersøke sørgende ungdoms erfaringer, og at det er lite kjent om hva som gjør at støtten føles nyttig