Kartfesting og klassifisering av marin natur på Svalbard – et prosjekt for Svalbards miljøvernfond

Dette prosjektet har hatt som mål å integrere, modellere og tilgjengeliggjøre marine grunnkart for Svalbard. Dyp, strøm, saltholdighet, temperatur, ulike terrengforhold (inkl. skråning, bassenger) og områder med skred og usortert sediment har blitt modellert og/eller avgrenset på grov skala (for hele Svalbard), på mellomskala (for utvalgte fjorder) og/eller på fin skala (for Kongsfjorden). Vi har sammenstilt data på tare og sedimentlevende dyr (infauna) og klassifisert hvilke områder i Kongsfjorden som mest sannsynlig egner seg for tarevekst og som potensielt kan ha over gjennomsnittlig høyt antall individer i sedimentene.publishedVersio

Shifts Between Sugar Kelp and Turf Algae in Norway: Regime Shifts or Fluctuations Between Different Opportunistic Seaweed Species?

Around year 2000, sugar kelp (Saccharina latissima) forests were observed to disappear in southern parts of Norway, being replaced by mats of turf algae (i.e., filamentous ephemeral algae) loaded with sediments. Among more than 600 stations covering 35 000 km of coastline, about 80% on the Skagerrak coast and about 40% on the North Sea coast were dominated by turf. Various types of turf algae replaced S. latissima in a discontinuous pattern. This large spatial scale event was reported as a possible irrevocable regime shift, not caused by a single factor but related to multiple stressors, where eutrophication and ocean warming were proposed to be the most important. Recent observations have however, revealed that the seabed state has flipped back and forth between sugar kelp and turf algae in several areas and on temporal scales spanning from seasons to years. The relative abundance of S. latissima at monitoring sites at the Norwegian southern coast has fluctuated dramatically during the last 12 years, varying from sparse to common at several of these sites. In 2016, sugar kelp abundance had increased in more than half of the sites, compared to earlier years. Our monitoring data as well as other field observations and field experiments question the regime shift paradigm. Although traditionally considered as a perennial macrophyte, several of our studies indicate that sugar kelp possesses many of the characteristic traits of an opportunistic species, such as high dispersal potential and colonization rate, which enables the species to rapidly colonize available substrate. However, where turf algae persist, space for recolonization of sugar kelp will most likely be minor. In this paper we explore the spatial and temporal shift dynamic between sugar kelp and turf algae based on monitoring data and other studies. Based on a synthesis of mapped fluctuations between the two states, and studies on sugar kelps recolonization abilities, we discuss prerequisites and drivers for an irrevocable regime shift or a continuation of natural fluctuations, as well as possible mitigation actions

Kelp forest distribution in the Nordic region

Kelp forests are productive coastal ecosystems that provide a range of ecosystem services. Mapping the distribution and area occupied by kelp forests is a critical step to identify their ecosystem functions and services, including their role in the carbon cycle, and to detect changes in their distribution. We compiled quantitative data of the dominant genera Laminaria and Saccharina across the Nordic region, allowing us to separate kelp forests (areas with dense or moderately dense kelp coverage) from occurrences of single or few individuals. By fitting boosted regression trees to the compiled data, we modelled and predicted the distribution of kelp forests across the Nordic region. Despite the large scale of the analyses, the models captured well the kelps’ environmental affinities and predicted the presence of kelp forests with high accuracy. Dense kelp forests are found along the rocky shores of all the Nordic countries, except in the brackish Baltic Sea, with largest areas in Norway, Greenland and Iceland. The results of this study set the scene for future studies on the importance of kelp forests in the Nordic region, including their contribution to the marine carbon budget.Kelp forest distribution in the Nordic regionpublishedVersio

"Hanging gardens" - comparing fauna communities in kelp farms and wild kelp forests

A growing need for food is causing increased interest for seaweed farming globally. This requires knowledge of the industry’s effects on the marine environment. We therefore aimed to explore the communities hosted by a kelp farm compared to that of wild kelp forests. The study was performed in mid-western Norway. Kelp associated fauna were collected from farmed kelp (Saccharina latissima and Alaria esculenta), in wild kelp forests (S. latissima, A. esculenta and Laminaria hyperborea), and from fauna traps in the water column. The study showed that the kelp farm had lower taxa abundance and richness and a lower biodiversity than the wild kelp forests. Nonetheless, the farmed kelp hosted many associated species, with communities different from what was found on ropes without kelp (i.e., in the water column). The fauna communities among the farmed kelp were more similar to what was found in the wild L. hyperborea kelp forest than to its wild counterparts. The difference between the fauna communities of ‘old’ and ‘young’ farmed kelp (grown for 3 and 7 months, respectively) was not significant, but the fauna was dominated by the isopod species Idotea pelagica in the young forest and by amphipods, mainly belonging to the genus Caprella, in the older. The study contributes to our knowledge of kelp farms’ ecological role in the marine environment, which is of importance for today’s management as well as for ensuring a sustainable future development of the kelp farming industry.publishedVersio

Økokyst - DP Nordsjøen, Årsrapport 2022

Prosjektleder: Hilde Cecilie TrannumOvervåkingsprogrammet "Økosystemovervåking i Kystvann – Økokyst" har til hensikt å overvåke miljøtilstanden langs norskekysten i henhold til vannforskriften. Økokyst delprogram Nordsjøen dekker kyststrekningen fra Lista til Sognefjorden. 21 vannforekomster inngikk. Av disse fikk fem vannforekomster «moderat» tilstand, to «svært god» tilstand og de resterende fikk «god» tilstand. Det var hovedsakelig oksygen som trakk ned tilstanden, og i Jøsenfjorden også bløtbunnsfauna.MiljødirektoratetpublishedVersio

Forslag til variabler for økologisk kvalitet for lokaliteter av forvaltningsrelevant marin natur

Denne rapporten diskuterer og komme med forslag variabler for å fastsette økologisk kvalitet for de marine naturtypene og naturenhetene presentert i Bekkby m.fl. (2021). Alternative variabler, standardiserte kriterier og terskelverdier for tilstand og naturmangfold har blitt diskutert, og definert der dette har vært mulig. Hensikten med å fastsette lokalitetskvalitet i forbindelse med kartlegging er å få frem forskjeller i økologiske kvaliteter mellom ulike lokaliteter av samme naturenhet.publishedVersio

ØKOKYST – DP Norskehavet Sør, Årsrapport 2022

Prosjektleder: Elianne EggeOvervåkingsprogrammet "Økosystemovervåking i Kystvann – Økokyst" har til hensikt å overvåke miljøtilstanden langs norskekysten i henhold til vannforskriften. Økokyst delprogram Norskehavet Sør dekker kyststrekningen fra Ulsteinvik i sør til Helgeland i nord. Av de ni vannforekomstene som kunne klassifiseres i 2022 fikk én samlet «svært god» tilstand, sju «god» tilstand, mens én fikk «moderat» tilstand, der oksygenverdier i bunnvann trakk ned. De to ålegress-stasjonene var lokalisert i samme vannforekomst og fikk begge “god” tilstand. I tillegg til parameterne brukt til klassifisering ble klimaparameterne dyreplankton, lys og organisk materiale overvåket ved én stasjon i vannforekomst Steinsfjorden nær Ulsteinvik.MiljødirektoratetpublishedVersio

Feltveileder for Kartlegging av marin naturvariasjon etter NiN (2.2.0).

Formålet med veilederen Veilederens hovedformål er å bidra til at resultatene av praktisk kartlegging i sjø i henhold til NiNs type og beskrivelsessystem blir så gode som mulig og sammenlignbare på tvers av kartleggere. Dette innebærer å beskrive hvordan, og i hvilken grad, den observerte naturvariasjonen bør forenkles under kartlegging. Veilederen skal oppsummere den kunnskapen som trengs for å kartlegge i sjø etter NiN, og i overenstemmelse med prinsippene som er omtalt i hovedveilederen (Bryn m. fl. 2018). Feltveilederen skal gi de generelle rammene for NiN-kartlegging i sjø, inkludert metodikk og verktøy, og har kartleggere som målgruppe. Denne feltveilederen dekker NiNs natursystemnivå med tilhørende type- og beskrivelsessystem for saltvannsbunnsystemer og marine vannmasser, og omfatter ikke andre deler av NiN. Veilederens Del D gir en beskrivelse av de ulike marine hovedtypene og miljøvariablene (LKMene) som definerer typeinndelingen. Denne delen gir også en veiledning til kartlegging av de ulike marine naturtypene på natursystemnivået for målestokkene 1:5 000, 1:20 000 og 1:100 000, i enkelte tilfeller også for målestokkene 1:500 og 1:2 500 (som er spesielt relevant for Fast fjærebeltebunn og evt. andre naturtyper som har liten arealutbredelse og som lar seg avgrense direkte i felt). Hovedveilederen (Bryn m. fl. (2018)) skisserer noen sentrale forutsetninger som en veileder for kartlegging av naturtyper avhenger av, blant annet at det finnes et type- og beskrivelsessystem som er tilpasset praktisk kartlegging. Det betyr at det må finnes tilstrekkelig erfaring med praktisk bruk av systemet. Disse forutsetningen er i all hovedsak ikke oppfylt for kartlegging i sjø. Det er derfor viktig å presisere at dette er en første-generasjons veileder for kartlegging i sjø etter NiN (versjon 2.2.0) på natursystemnivå. Etter hvert som denne veilederen testes i felt, vil erfaringer høstes og bidra til en videre utvikling og en revidering basert på nye erfaringer og evt. nye metoder som måtte utvikles.Feltveileder for Kartlegging av marin naturvariasjon etter NiN (2.2.0).publishedVersio

Forslag til forvaltningsrelevante marine naturenheter

Regjeringen ønsker å prioritere kartlegging av naturtyper som enten er truet, viktige for mange arter, dekker sentrale økosystemfunksjoner, eller er spesielt dårlig kartlagt. En marin faggruppe ble nedsatt for å operasjonalisere kriteriene og bruke disse til å velge ut forvaltningsrelevant marin natur ved bruk av NiN-systemet.publishedVersio