Næringstransporter i Sør-Rogaland

De siste årene har det skjedd store endringer i terminalstrukturen i Sør-Rogaland, særling i og rundt Stavanger. Ganddal jernbaneterminal ble åpnet i årsskifte 2007/2008 og Risavika havn ble utbygd til en betydelig havn på Vestlandet. I tillegg fins det andre terminaler i området, som spiller en viktig rolle innen transportsektoren. Dette prosjektet har samlet en rekke private og offentlige aktører som ønsker å øke kunnskapen om godstransport, kartlegge den og dermed skape et bedre grunnlag for framtidige beslutninger. Resultatet skal være et hjelpemiddel for private og offentlige aktører for å legge forholdene best mulig til rette for næringslivets transporter, innenfor en effektiv, miljøvennlig og trafikksikker ramme i Sør-Rogaland. Eksempel på data som samles inn i forbindelse med prosjektet er strukturert informasjon fra de største logistikkaktørene i regionen, samt intervju av lastebilsjåfører som henter og leverer gods til/fra de største havnene og jernbaneterminalen i området. I tillegg gjennomføres det intervju av lastebilsjåfører som passerer to vegpunkt inn og ut av Sør-Rogaland, ved E39 Krossmoen i sør og på ferjesambandet Mortavika- Arsvågen i nord. Det er resultater fra den første delen av denne undersøkelsen som presenteres i dette paperet

Bomringenes effekter på mobilitetsmønsteret

Denne rapporten er skrevet som en del av et større samarbeidsprosjekt som skal sammenligne utforming av tiltak, utvikling av reisevaner og mulige årsaksforklaringer for endring og stabilitet i reisevaner i byområdene Bergen, Trondheim og Nord-Jæren. Rapporten ser på hvordan bomringene i Bergen, Trondheim og på Nord-Jæren har påvirket mobilitetsmønsteret fra 2013 til 2019.Bomringenes effekter på mobilitetsmønsteretpublishedVersio

Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2020/21: Analyser for Stavangerregionen

Denne rapporten viser utviklingen i svarfordelinger fra den nasjonale reisevaneundersøkelsen (NRVU) gjennomført i 2013/14 og 2018–2021 blant bosatte i Stavangerregionen. NRVU er gjennomført som en befolkningsrepresentativ undersøkelse blant Norges befolkning som er 13 år eller eldre og er gjennomført utelukkende som telefonintervju i 2013/14 og som en webundersøkelse kombinert med telefonintervju ved påminning fra 2018 og utover. Spørsmålene som stilles i NRVU gir informasjon om befolkningens reiseaktivitet, både hvor mange turer som gjennomføres en tilfeldig valgt reisedag, hvor disse turene starter og ender stedfestet på grunnkrets, med hvilke transportmidler som benyttes og hva som er formålet med turene. I tillegg gir NRVU informasjon om utvalgte sosioøkonomiske faktorer som påvirker reiseaktiviteten som yrkesstatus, familietype, utdanningsnivå og husholdningsinntekt, samt tilgang til transportmidler.Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2020/21: Analyser for StavangerregionenpublishedVersio

Modellering av fartsvalg

Theory of Planned beahvior estimert ved bruk av Structural Equation Modelling (SEM) er ofte benyttet til å modellere atferd. Metoden dette gjøres på kan imidlertid være problematisk. Dette paperet foreslår en ombygging av SEM-modellen for å unngå statistiske problemer og øke modellens forklaringskraft

Vegutbygging og trafikkvekst: Effekter av nye vegprosjekter på trafikkvolum og reisemiddel-fordeling på Nord-Jæren og i Trondheim

Siktemålet med dette delprosjektet er å analysere hvilke effekter vegutbygging i og inn til byområdene på Nord-Jæren (Eiganestunellen, Hundvågtunnelen og Ryfast) og i Trondheim (Ny E6 sør) har hatt på trafikken og reiseatferd. I tillegg er det et siktemål å finne ut hvilken betydning de nye vegprosjektene har for økning i pendling og regionforstørring.publishedVersio

Hovedresultater fra ISA-forsøket Ungtrafikk

I løpet av sommeren 2006 ble det rekruttert 50 unge førere i Karmøy kommune til forsøksprosjektet ”Ungtrafikk”. Kravet til førerne var at de skulle være mellom 18 og 25 år og eie sin egen bil forsikret i Gjensidige Forsikring BA, eller bytte til dette forsikringsselskapet i forsøksperioden. Siden høsten 2006 har deltakerne kjørt med to enheter i bilen; (1) en fartsvisningsenhet som ved hjelp av GPS (Global Positioning System) og et innbygget fartskart, viser gjeldende fartsgrense og signaliserer ved lyd og bilde dersom føreren kjører for fort (ISA), og (2) en atferdsregistrator som fortløpende registrerer bilens bevegelser. I hvilken grad kan slikt utstyr påvirke unge førere til å kjøre forsvarlig? Dette har vært prosjektets hovedproblemstilling. Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Gjensidige Forsikring BA og Statens vegvesen og inngår som en del av Statens vegvesens lokale nullvisjonsprosjekt Trygt hjem i Karmøy. International Research Institute of Stavanger har stått for den praktiske koordineringen av forsøket og analyser av data, med Gjensidige Forsikring som oppdragsgiver. I prosjektet er det samlet inn et omfangsrikt datamateriale som gir grunnlag til å utforske en rekke interessante problemstillinger. Hensikten med dette paperet er å gi en presentasjon av hovedfunn fra prosjektet. For en mer utførlig presentasjon vises til prosjektet sluttrapport (Berg, Bayer et. al 2008). Vi ser både på utviklingen av deltakernes kjøring i løpet av forsøksperioden for så å studere utviklingen blant defensive, moderate og offensive førere. I tillegg ser vi på utviklingen i kjøreatferd blant ulike førere basert på deres motiver for å delta i forsøket og videre på deltakernes forventinger til det å kjøre med ISA da forsøket startet opp. Avslutningsvis sammenligner vi deltakernes vurderinger i sluttfasen av forsøket og med en tilsvarende kartlegging blant unge førere i Karmøy og deltakernes interesse for å kjøre med ISA systemer installert i bilen

En analyse av unge føreres kjøreatferd og motiver for å delta i et ISA-forsøk

Artikkelen presenterer en analyse av det norske ISA forsøket Ungtrafikk. Forsøket pågikk i Karmøy fra august 2006 til januar 2008, med 50 deltakere mellom 18 og 25 år. Det utvikles en typologi ut fra deltakernes motiv for å delta i forsøket. Denne typologien benyttes til å studere variasjoner i deltakernes holdninger til sikker ferdsel, forventinger til forsøket og deres faktiske kjøring i løpet av forsøksperioden. Analysen viser at sikkerhetsmotiverte førere kjører mer forsiktig i form av at de i mindre grad overskrider gjeldene fartsgrense og har en bedre kjørestil enn økonomisk motiverte førere, det vil si førere som primært begrunner deltakelsen med at de fikk 30 prosent reduksjon i forsikringspremien i løpet av forsøksperioden. Det er et tilsvarende skille i deltakernes motivasjon og henholdsvis forventinger til forsøket og holdninger til sikker ferdsel. Selv om typologien ikke evner å få fram en gjennomsnittskategori av deltakere gir den relevant innsikt for kunne forstå virkninger av en framtidig mer omfattende innføring av denne typen utstyr i trafikken

En analyse av unge føreres kjøreatferd og motiver for å delta i et ISA-forsøk

Artikkelen presenterer en analyse av det norske ISA forsøket Ungtrafikk. Forsøket pågikk i Karmøy fra august 2006 til januar 2008, med 50 deltakere mellom 18 og 25 år. Det utvikles en typologi ut fra deltakernes motiv for å delta i forsøket. Denne typologien benyttes til å studere variasjoner i deltakernes holdninger til sikker ferdsel, forventinger til forsøket og deres faktiske kjøring i løpet av forsøksperioden. Analysen viser at sikkerhetsmotiverte førere kjører mer forsiktig i form av at de i mindre grad overskrider gjeldene fartsgrense og har en bedre kjørestil enn økonomisk motiverte førere, det vil si førere som primært begrunner deltakelsen med at de fikk 30 prosent reduksjon i forsikringspremien i løpet av forsøksperioden. Det er et tilsvarende skille i deltakernes motivasjon og henholdsvis forventinger til forsøket og holdninger til sikker ferdsel. Selv om typologien ikke evner å få fram en gjennomsnittskategori av deltakere gir den relevant innsikt for kunne forstå virkninger av en framtidig mer omfattende innføring av denne typen utstyr i trafikken

Reisevaner og holdninger: En befolkningsundersøkelse om reisevaner og holdninger til privatbilbruk blant yrkesaktive i utvalgte bydeler på Nord-Jæren, i Bergen og i Trondheim

I dette delprosjektet har vi undersøkt innbyggernes reisevaner til/fra arbeid i 4 bydeler i Bergen, i Trondheim og på Nord-Jæren, hvordan reisevanene har endret seg og hvilke holdninger disse innbyggerne har til reduksjon av personbilbruk. Analysen viser at det både er forskjeller i holdninger og reisealternativer som bidrar til at det er en større andel bilister på Nord-Jæren enn i Bergen og Trondheim. Det er en tydelig forskjell i reisevanene mellom de som eier fossilbil og el-bil og også mellom de som eier vanlig sykkel og elsykkel. Mens elbil-eierskap bidrar til økt andel som kjører til jobb og færre som reiser kollektivt, bidrar elsykkeleierskap til økt andel som sykler til jobb og færre som kjører til jobb. Elsykkel-eierskap bidrar dermed positivt til nullvekstmålet, mens elbil-eierskap reduserer mulighetene til å nå nullvekstmålet.Reisevaner og holdninger: En befolkningsundersøkelse om reisevaner og holdninger til privatbilbruk blant yrkesaktive i utvalgte bydeler på Nord-Jæren, i Bergen og i TrondheimpublishedVersio

Komparative studier Nord-Jæren, Trondheim og Bergen av bymiljøpakker og mobilitet 2018–2023

Denne rapporten gir en oversikt over de delprosjektene som er gjennomført innunder det samarbeidsprosjektet «Komparative studier Nord-Jæren, Bergen og Trondheim av bymiljøpakker og mobilitet». I tillegg gis en oversikt over andre delprosjekter som er gjennomført for Rogaland fylkeskommune via den delen av samarbeidsavtalen som ikke inngår i det komparative prosjektet. Rapporten består av sammendragene fra de ulike delrapportene som er utarbeidet, samt publiserte kronikker.Komparative studier Nord-Jæren, Trondheim og Bergen av bymiljøpakker og mobilitet 2018–2023publishedVersio