Utarbeidelse av plan for rydding av marint plastavfall på ytre kyst av Vestland Fylke

Denne rapporten inneholder en utarbeidelse av plan for basisrydding ytre kyst Vestland. Dette innebærer en kartlegging av ulike aktører som kan ta oppdraget med å rydde 40% av ytre kyst Vestland fylke. I rapporten forsøkes det å estimere kostnad og arbeidsmengde knyttet til rydding av ytre kyst, hva som forventes av innsats, hvilke og hvor mange aktører og hvilken organisering som bør påregnes. Basert på personell tilgjengelig og forventet mengde arbeid er det utarbeidet et budsjettforslag for et treårig ryddeprosjekt. Det er også forslått kompetente aktører til gjennomføring og administrering av planen.publishedVersio

Utarbeidelse av plan for rydding av marint plastavfall på ytre kyst av Vestland Fylke

Denne rapporten inneholder en utarbeidelse av plan for basisrydding ytre kyst Vestland. Dette innebærer en kartlegging av ulike aktører som kan ta oppdraget med å rydde 40% av ytre kyst Vestland fylke. I rapporten forsøkes det å estimere kostnad og arbeidsmengde knyttet til rydding av ytre kyst, hva som forventes av innsats, hvilke og hvor mange aktører og hvilken organisering som bør påregnes. Basert på personell tilgjengelig og forventet mengde arbeid er det utarbeidet et budsjettforslag for et treårig ryddeprosjekt. Det er også forslått kompetente aktører til gjennomføring og administrering av planen

Sluttrapportering Registreringsarbeid under prosjektet «Ryddeaksjon Jærkysten» 2018–2020

Undersøkelsen har benyttet innsamling og registrering av avfall ved tre skoler på tre definerte lokaliteter i 2018–2020, samt data fra ryddelogg med mengder strandavfall mottatt av Jæren friluftsråd i perioden 2015–2020. Datagrunnlaget er benyttet for å klassifisere hovedtyper og mengder avfall med variasjon mellom år, sesonger og områder, samt å undersøke trender i mengden avfall langs Jærkysten. Studien viser at innsamling av støttedata med tanke på senere data-analyser gir et langt bedre grunnlag for å undersøke mønstre og trender enn dersom data hentes fra tilfeldig innsamling ved frivillige. Innsamlede data kan benyttes til å anslå hvor mye nytt avfall som strander i et område per år, og dermed benyttes til å anslå behovet for ryddefrekvens, samt undersøke trender over tid, og kan benyttes til å utarbeide målrettede ryddekart.publishedVersio

Foreløpige resultater av registreringsarbeid under prosjektet «Ryddeaksjon Jærkysten»

Kort oversikt over arbeid utført i prosjekt Ryddeaksjon Jærkysten med introduksjon av områder, deltakere og foreløpige resultater fra 2018 og 2019. Registreringssystemet er videreutviklet og forbedret i samarbeid med videregående skoler, og er enkelt å bruke uten foregående opplæring. Resultatene viser at punktundersøkelser kan gi et representativt bilde av sammensetning av avfallet. Resultatene antyder også at det er mulig å bruke slike punktundersøkelser for klassifisering av områder som «høy, medium eller lav» tilfangst av marint avfall. Flere datapunkter er nødvendig for å kunne utdype analysene.Jæren Friluftsrå

Foreløpige resultater av registreringsarbeid under prosjektet «Ryddeaksjon Jærkysten»

Kort oversikt over arbeid utført i prosjekt Ryddeaksjon Jærkysten med introduksjon av områder, deltakere og foreløpige resultater fra 2018 og 2019. Registreringssystemet er videreutviklet og forbedret i samarbeid med videregående skoler, og er enkelt å bruke uten foregående opplæring. Resultatene viser at punktundersøkelser kan gi et representativt bilde av sammensetning av avfallet. Resultatene antyder også at det er mulig å bruke slike punktundersøkelser for klassifisering av områder som «høy, medium eller lav» tilfangst av marint avfall. Flere datapunkter er nødvendig for å kunne utdype analysene

Geologi, jordsmonn og botaniske undersøkelser på Lisle Lyngøy (delrapport 1)

Lisle Lyngøya ligger i nordspissen av Øygarden kommune, som geologisk sett er en del av den norske strandflaten. Strandflaten er karakterisert av nederodert lavland, og strekker seg langs hele norskekysten med unntak av områder i Stad, Lofoten og Finnmark (hvor det er klippekyst). Kjennetegnet på strandflaten er mye skrinne vegetasjonsfattige og karrige områder med mye øyer, viker og skjær. Viker vendt mot sørvest fører marint materiale, deriblant makroplast opp i strandsonen i såkalt stormpåvirkede driftsvoller. Disse akkumulasjonspunktene er typisk i viker som er vendt mot sørvest altså mot dominerende vindretning. I en tidligere studie (Bastesen 2019), ble hele Øygarden kartlagt. Det ble funnet opp imot 800 potensielle viker med plast. Lisla Lyngøya er spesiell da den, basert på vår kunnskap, ikke har vært ryddet nevneverdig siden 1960, og dermed representer et område hvor plast og natur har sameksistert lenge.Geologi, jordsmonn og botaniske undersøkelser på Lisle Lyngøy (delrapport 1)publishedVersio

Utvikling av kartleggingsmetoder og estimat for oppryddingskostnader for makroplast i strandsonen

For kystkommunene Sund, Fjell og Øygarden er håndtering av marint avfall et vedvarende problem som vil medføre store kostnader i årene som kommer. I dette prosjektet har vi utarbeidet kart over områder med kystnære plastansamlinger i kommunene, estimert mengder, utviklet miljøovervåkningsprogram for hotspots og bidratt til estimater for kostnader til opprydding, slik at kommuner og andre kan planlegge logistikk og økonomi knyttet til opprydning. En utfordring er at kommunene er avhengig av et stort antall aktører for å håndtere problemet med makroplast langs kysten – de samarbeider med frivillige organisasjoner, offentlige aktører, næringsliv og forskning – men har begrensede økonomiske ressurser.publishedVersio