Survival after Drowning with Cardiac Arrest and Mild Hypothermia

The current guidelines for resucitation following hypothermia and submersion with cardiac arrest state that rewarming should be continued until a core temperature of 32–34°C is achieved, after which death can be declared if no return of spontaneous circulation has occurred. As no randomized, controlled trials exist, these treatment guidelines are mostly based on a pragmatic approach. Wheater to start or stop resuscitation is notoriusly difficult. Submersion time, water temperature, and prompt resuscitation seem to be crucial factors for outcome. We report a case of successful resuscitation after the use of mechanical chest compressions and extracorporeal circulation in a patient with cardiac arrest due to submersion and accompanying mild hypothermia with a core temperature of 32,2°C caused by submersion

Coffee consumption and overall and cause-specific mortality: the Norwegian Women and Cancer Study (NOWAC)

Coffee consumption has previously been reported to reduce overall and cause-specific mortality. We aimed to further investigate this association by coffee brewing methods and in a population with heavy coffee consumers. The information on total, filtered, instant, and boiled coffee consumption from self-administered questionnaires was available from 117,228 women in the Norwegian Women and Cancer (NOWAC) Study. We used flexible parametric survival models to calculate hazard ratios (HR) and 95% confidence intervals (CI) for all-cause, cardiovascular, and cancer mortality by total coffee consumption and brewing methods, and adjusted for smoking status, number of pack-years, age at smoking initiation, alcohol consumption, body mass index, physical activity, and duration of education. During 3.2 million person-years of follow-up, a total of 16,106 deaths occurred. Compared to light coffee consumers (≤ 1 cup/day), we found a statistically significant inverse association with high-moderate total coffee consumption (more than 4 and up to 6 cups/day, HR 0.89; 95% CI 0.83–0.94) and all-cause mortality. The adverse association between heavy filtered coffee consumption (> 6 cups/day) and all-cause mortality observed in the entire sample (HR 1.09; 95% CI 1.01–1.17) was not found in never smokers (HR 0.85; 95% CI 0.70–1.05). During the follow-up, both high-moderate total and filtered coffee consumption were inversely associated with the risk of cardiovascular mortality (HR 0.79; 95% CI 0.67–0.94; HR 0.80; 95% CI 0.67–0.94, respectively). The association was stronger in the analyses of never smokers (> 6 cups of filtered coffee/day HR 0.20; 95% CI 0.08–0.56). The consumption of more than 6 cups/day of filtered, instant, and coffee overall was found to increase the risk of cancer deaths during the follow-up. However, these associations were not statistically significant in the subgroup analyses of never smokers. The data from the NOWAC study indicate that the consumption of filtered coffee reduces the risk of cardiovascular deaths. The observed adverse association between coffee consumption and cancer mortality is most likely due to residual confounding by smoking

På hvilken måte endres lederpraksis i norske kommuner som en følge av covid-19?

I denne oppgaven tar vi for oss hvordan statlige myndigheters covid-19 tiltak har påvirket samhandlingen og kommunikasjonen til kommunens toppledelse. Vi har avgrenset toppledelsen til kommunedirektører og ordførere, og har derfor ikke undersøkt om mellomledelsen eller øvrige ansatte i kommunen opplever en endring i lederpraksis som følge av covid-19. Med utgangspunkt i regjeringens digitaliseringsstrategi og covid-19 tiltakene fra myndighetene har vi utarbeidet fire hypoteser som danner grunnlag for vår analyse. Vår første hypotese er at covid-19 har ført til at kommunikasjonen og arbeidsprosessene i kommunen er mye mer digital nå enn før. Vår andre hypotese er at kommunene har tatt i bruk nye kommunikasjonskanaler og at ledelsen opplever å kommunisere bedre nå enn før covid-19. Vår tredje hypotese er at covid-19 har ført til at kommunene er mer positive til hjemmekontor og at denne arbeidsformen er mer utbredt nå enn før covid-19. Vår siste hypotese er at covid-19 har økt den digitale kompetansen i kommunen og at det er kommet flere endringer i ledernes og de ansattes hverdag som vil vedvare når pandemien er over. Undersøkelsen er gjennomført ved å se nærmere på seks små kommuner. Ved hjelp av kvalitativ metode har vi gjennomført semistrukturerte dybdeintervjuet med kommunens toppledelse. Informantene er gjennom sine formelle posisjoner godt kjent med den kommunale samhandlingen og kommunikasjonen før og under pandemien. Samtidig har kommunedirektøren og ordføreren ulike roller og vil også bidra med ulike nyanser i belysningen av vår problemstilling. Våre funn styrker de fleste hypoteser. Analysen viser at den digitale kompetansen etter ledelsens oppfatning ikke var god nok i de fleste kommuner før pandemien. Digitaliseringen har fått et løft, mulig grunnet en felles virkelighetsforståelse omkring digitaliseringens plass i den kommunale organisasjonen. Analysen viser at kommunens toppledelse etter eget utsagt har oppdaget et effektiviseringspotensial i bruk av digital kommunikasjon. Flere kommuner viser til at pandemien kan ha ført til et styrket arbeidsmiljø med høyere trivsel og lavere sykefravær. Våre funn indikerer at covid-19 har ført til økt digitalisering av kommunen og at effektiviseringspotensialet kan få konsekvenser for kommunens omgivelser, som for eksempel kurs og konferansemarkedet samt transport og reiselivsnæringen. Nøkkelord: organisasjonsendring, digitalisering, effektivisering, kommunen, covid-1

Seafood Intake and Serum Levels of Polychlorinated Biphenyls in Mother and Child

Background and objectives Seafood is considered a natural part of a healthy and balanced diet. Seafood is an excellent source of high quality protein, and contains many essential nutrients like omega-3 fatty acids, vitamin D, B12, iodine, and selenium. At the same time it contains some environmental contaminants, such as polychlorinated biphenyls (PCBs), which may have undesirable health effects. The risk-benefit of seafood is therefore under debate, with focus on oily fish in particular. Based on this public debate the Norwegian Directorate of Health recently advised young, as well as pregnant women, to consume no more than two meals of oily fish per week over longer periods of time. This might reduce the foetal exposure to PCBs that can have a negative effect on development. The National Institute of Nutrition and Seafood Research (NIFES) did not support this advice, as it was based on contaminant data from 2004, and contaminant levels have decreased since then. In this project mothers’ seafood intake during pregnancy and postpartum was assessed, and serum concentrations of PCBs from both mother and child have been determined. The relationship between PCB-concentrations in mother and child and reported seafood intake was then evaluated. Confounding factors for body burden of PCBs, like BMI, age, breastfeeding, and parity, were also examined to see if they had an influence on the PCB-concentrations. Method This project was part of the prospective longitudinal population-based study “Nutrition, Mental Health and Infant Development” that took place in the municipality Fjell in Western-Norway, 2010-2012. Blood was sampled from mothers in the 28th gestation week and at 3-, 6- and 12 months after birth from both mother and child. Dietary habits of mothers were assessed by a seafood-food frequency questionnaire (seafood-FFQ), and dietary habits of the children were assessed by a 24-hour recall interview and an interviewer administrated FFQ. The following PCBs: PCB-118, PCB-138, PCB-153 and PCB-180 were extracted from 100 μl serum and analysed by High Resolution Gas Chromatography – High Resolution Mass Spectrometry (HRGC-HRMS). Results and conclusion The women in this study population consumed less seafood than the amount recommend by the Norwegian Directorate of Health. All four PCBs were detected in serum from both mother and child, at levels considerably lower than other European countries. Whereas breastfeeding in itself had little impact on the serum PCB-levels in mothers, breastfed children had increased iv serum PCB-levels compered to not breastfed children. The serum PCB-levels increased with age and parity in non-breastfeeding and breastfeeding women respectively. Fish liver consumption was the only seafood that decisively had an impact on serum PCB-levels. When excluding fish liver consumers there were no relationship between maternal fish intake and serum PCB-levels in mother or child. Pregnant and young women should therefore increase their seafood intake to achieve the overall beneficial health effects, but avoid consumption of fish liver

La oss snakke om barn som pårørande

Tittel: La oss snakke om barn som pårørande Problemstilling: Korleis ivareta barn som pårørande til foreldre ramma av kreft Bakgrunn for val av tema: Interessa for temaet barn som pårørande har alltid vore gjeldande i praksisane eg har gjennomført. Dette fordi mangel på ivaretaking av barn som pårørande er gjennomgåande i både kommune- og spesialisthelsetenesta. Eg ønskte å få klarlagt kva plikt sjukepleiar har ovanfor barn som pårørande, samt innhente kunnskap om forskingsbaserte tiltak som kan ha en effekt for barn og ungdom som pårørande. Metode: Denne oppgåva er ei litterær oppgåve. En litterær oppgåve går ut på at ein innhente allereie eksisterande forsking, fagkunnskap og teori (Dalland, 2017, s. 207). Vidare vert det vektlagt a litteraturen ein har bestemt seg for å finne påverkar kva data ein leitar etter. Funn: Det er anvendt både kvalitative og kvantitative forskingsartiklar i denne oppgåva. Dette for å belyse fleire aspekt av spesialisthelsetenesta, forsking knytt til helsepersonells erfaringar med barn som pårørande, foreldres erfaringar med eigne barn som pårørande, kva som kan skje dersom barn som pårørande ikkje blir ivaretatt og forskingsbaserte tiltak som kan hjelpe å ivareta barn som pårørande. Konklusjon: For at sjukepleiar skal kunne ivareta barn som pårørande i spesialisthelsetenesta må ein ha kunnskap om generell kommunikasjon og relasjonsbygging, samt inneha kunnskap om kommunikasjon retta mot barn og ungdom. Ein må også ha kjennskap til verktøy og hjelpemiddel som kan hjelpe ungdommen i å hjelpe seg sjølv