Mobil voldsalarm : en friere hverdag?

Mobil voldsalarm har i perioder vært gjenstand for mye oppmerksomhet fra interesseorganisasjoner, politikere og media. Rapporten belyser utfordringer politiet og andre offentlige myndigheter stilles overfor når de må gjøre et utviklingsarbeid i medienes søkelys. Først og fremst beskriver rapporten hvordan trusselutsatte kvinner opplever tilværelsen med mobil voldsalarm. Undersøkelsen viser på den ene siden at voldsalarmen er viktig i kvinnenes liv. Den bidrar til økt trygghet, større bevegelsesfrihet og bedret livskvalitet. Samtidig kommer det fram at flere av kvinnene er blitt utsatt for trusler til tross for alarmen, og kanskje det aller viktigste; at terskelen er høy for å utløse alarmen i en trusselsituasjon. Det har vært mye oppmerksomhet knyttet til de tekniske sidene ved alarmbruken. Denne undersøkelsen viser at de menneskelige sidene knyttet til bruken av alarmen er en vel så stor utfordring som de tekniske for at mobil voldsalarm skal fungere som et effektivt forebyggende virkemiddel

Hvorfor er feltet seksuelle overgrep mot barn preget av stereotype oppfatninger?

See abstract in article

Barnehusevalueringen 2012 : delrapport 1 : barnehusmodellens implikasjoner for politiets arbeid med fokus på dommeravhør og rettsmedisinsk undersøkelse

«Barnehusene» er et tverrfaglig, samlokalisert tiltak rettet mot barn og unge utsatt for seksuelle overgrep eller vold, eller som har vært vitne til vold. Det første barnehuset i Norge ble opprettet i 2007, og det er nå barnehus i Oslo, Bergen, Trondheim, Kristiansand, Hamar, Tromsø og Stavanger - det åttende åpner i Ålesund i løpet av 2012. På barnehusene gjennomføres dommeravhør, rettsmedisinsk undersøkelse, rådgivning og behandling. Ordningen går ut på at fagfolkene kommer til den som har vært utsatt for overgrep, slik at han eller hun slipper å forholde seg til mange ulike instanser. Det er lagt vekt på at lokalene skal være innbydende og funksjonelle, og være tilpasset barn og ungdom i ulike aldersgrupper. I rapporten presenteres barnehusenes historikk, erfaringer med barnehus fra andre land, og ikke minst hvilke erfaringer man så langt har med de norske barnehusene. Grunnlagsmaterialet bygger på intervjuer, spørreundersøkelser og dokumenter. Våre funn viser at måten dommeravhørene gjennomføres på ikke endres i barehusene, men at rammevilkårene for dommeravhørene har blitt vesentlig bedre. Det tverrfaglige samarbeidet vurderes som positivt, og til tross for en del utfordringer, er impliserte aktører i hovedsak tilfreds med arbeidet ved barnehusenes. På noen områder er det samtidig behov for avklaringer. Dette gjelder både rammebetingelser og målgrupper, og spørsmål knyttet til gjennomføringen av rettsmedisinsk undersøkelse

Boganmeldelser

Book review

Navigating precarious times? The experience of young adults who have been in care in Norway, Denmark and England

At a time of heightened international debate about youth precarity, how do we understand and support transitions to adulthood for people who have been in care? This paper reports on a qualitative longitudinal study of 75 young adults (aged 16–32 years) from Norway, Denmark, and England. All had been in care during childhood and at the time of their recruitment to the study all were in education, employment or training. Against the context of a literature largely focused on transitions specific to ‘leaving care’, our analysis addresses aspects of early adulthood which are not specific to being care experienced; some (such as romantic break-ups, or moving home) might be considered normative, whilst others (such as changing course or dropping out of university) are less common. Cross-national analysis shows how care and wider welfare systems intersect with informal networks in everyday lives, functioning to scaffold young people, or to exacerbate precarity, as they navigate biographical transitions in early adulthood. The research shows the importance of developing socially and culturally located biographical accounts of ‘transition’ that recognise the complexities, uncertainties and essential interdependence of everyday lives and emerging adulthoods

Deconstructing doing well; what can we learn from care experienced young people in England, Denmark and Norway?

This paper addresses the conceptualization of ‘outcomes’ for care experienced people through an in-depth longitudinal study of 75 young adults in Denmark, England and Norway. ‘Outcome’ studies have played a crucial role in raising awareness of the risk of disadvantage that care experienced people face, across a variety of domains including education and employment. These studies may have an unintended consequence, however, if care experienced people are predominantly viewed, and studied, through a problem-focused lens. The danger is that policy and research neglects other – perhaps less readily measurable – aspects of experience, including subjective understandings – what matters to care experienced people themselves. Our analyses are based on an in-depth qualitative longitudinal study, which explored meanings of ‘doing well’ over time among care experienced people (aged 16–32), all of whom were ‘successful’ in relation to traditional indicators of participation in education and/or employment (including voluntary work). Across countries, their accounts revealed the importance of attending to subjective and dynamic understandings of ‘doing well’, and the significance of ordinary, mundane and ‘do-able’ lives. Participants’ narratives highlight aspects of doing well that raise challenging questions about how traditional outcome indicators – and corresponding policy priorities – might better capture what young people themselves see as important. A narrow interpretation of outcomes may lead to misrecognition of what it means to do well, and so to a stigmatizing ‘way of seeing’ care experienced lives. A broader conceptualization of outcomes is necessary to recognize – and so to develop policy and services to support – the complex, dynamic relationality of doing well

Institusjonsplassering - siste utvei?

I 2010 ble det iverksatt en evaluering av barnevernsreformen av 2004, fordelt på fem deloppdrag. Denne rapporten presenterer resultatene fra evalueringen av institusjonstilbudet. Rapporten bygger på en omfattende dokumentanalyse, analyser av barnevernsstatistikken, en surveystudie til fagteamansatte og institusjonsledere, en casestudie samt en litteraturgjennomgang. Resultatene viser at en viktig målsetting med reformen er oppnådd, nemlig en vridning bort fra institusjonsbruk og en sterk økning i antall fosterhjem. Resultatene viser også at institusjonstilbudet har blitt mer likeverdig. Det er imidlertid vanskelig å vite om tilbudet har like god kvalitet over hele landet. Videre er konklusjonen at det verken har blitt et tilstrekkelig eller et tilstrekkelig differensiert tilbud i årene etter reformen trådte i kraft. Her gjenstår derfor et viktig utviklingsarbeid

Forced Marriage Protection Orders. Et egnet beskyttelsestiltak i norsk rett?

Dette notatet drøfter overføringsverdien av et sivilrettslig tiltak i England og Wales i arbeidet med å bekjempe tvangsekteskap i Norge. I 2008 ble såkalte Forced Marriage Protection Orders (FMPO) innført i engelsk rett for å beskytte ofre for tvangsekteskap. En FMPO er en sivilrettslig kjennelse som avsies av en familiedomstol. En kjennelse kan for eksempel ha som målsetting å forhindre at foreldre fører en datter/sønn ut av landet for å gifte henne/ham bort med tvang, eller kjennelsen kan pålegge foreldre å hente hjem en datter/sønn som er etterlatt i utlandet. Notatet beskriver dette beskyttelsestiltaket, herunder utviklingen og vilkårene for å ilegge det. Med utgangspunkt i engelsk rettspraksis, drøftes om og i hvilken utstrekning norsk rett tilbyr løsninger på problemstillinger som slike kjennelser kan omfatte. På denne bakgrunn drøftes spørsmålet om i hvilken grad dette er et beskyttelsestiltak som kan bidra til å forebygge og bekjempe tvangsekteskap i norsk sammenheng. Notatet er skrevet som del av NOVAs forskningsprogram om vold i nære relasjoner, under en tilleggsbevilgning fra Kunnskapsdepartementet for å styrke forskningen på temaene negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. - Publikasjonen kan bestilles, pris kr. 90,

Institusjonsplassering - siste utvei?

I 2010 ble det iverksatt en evaluering av barnevernsreformen av 2004, fordelt på fem deloppdrag. Denne rapporten presenterer resultatene fra evalueringen av institusjonstilbudet. Rapporten bygger på en omfattende dokumentanalyse, analyser av barnevernsstatistikken, en surveystudie til fagteamansatte og institusjonsledere, en casestudie samt en litteraturgjennomgang. Resultatene viser at en viktig målsetting med reformen er oppnådd, nemlig en vridning bort fra institusjonsbruk og en sterk økning i antall fosterhjem. Resultatene viser også at institusjonstilbudet har blitt mer likeverdig. Det er imidlertid vanskelig å vite om tilbudet har like god kvalitet over hele landet. Videre er konklusjonen at det verken har blitt et tilstrekkelig eller et tilstrekkelig differensiert tilbud i årene etter reformen trådte i kraft. Her gjenstår derfor et viktig utviklingsarbeid

Institusjonsplassering - siste utvei?

I 2010 ble det iverksatt en evaluering av barnevernsreformen av 2004, fordelt på fem deloppdrag. Denne rapporten presenterer resultatene fra evalueringen av institusjonstilbudet. Rapporten bygger på en omfattende dokumentanalyse, analyser av barnevernsstatistikken, en surveystudie til fagteamansatte og institusjonsledere, en casestudie samt en litteraturgjennomgang. Resultatene viser at en viktig målsetting med reformen er oppnådd, nemlig en vridning bort fra institusjonsbruk og en sterk økning i antall fosterhjem. Resultatene viser også at institusjonstilbudet har blitt mer likeverdig. Det er imidlertid vanskelig å vite om tilbudet har like god kvalitet over hele landet. Videre er konklusjonen at det verken har blitt et tilstrekkelig eller et tilstrekkelig differensiert tilbud i årene etter reformen trådte i kraft. Her gjenstår derfor et viktig utviklingsarbeid