Quantum holonomies for an electric dipole moment

AbstractIn this Letter, we obtain the quantum holonomies for a neutral particle with a permanent electric dipole moment based on the analogue effects of the He–McKellar–Wilkens effect and the Scalar Aharonov–Bohm effect and show a new proposal for implementing one-qubit quantum gates

Styring av profesjonsutdanning - det umuliges kunst? En kvalitativ studie av betingelser for styring av politiutdanningen

Erfaringsbasert master, 90 poengI vår forskning har vi sett på om betingelsene er tilstede for at Politihøgskolen skal kunne brukes som et styringsverktøy i politiutdanningen. Hensikten med studien er å utvikle en bedre forståelse for hvilke utfordringer ledelsen ved Politihøgskolen står overfor i styringen av høgskolen. I vår problemstilling stiller vi spørsmålet: Hvilken betydning har Politihøgskolen sine styringsdokumenter for en utvalgt gruppe politiutdannere – og hvordan forstår denne gruppen begrepet profesjon? Gjennom semistrukturerte intervjuer og fokusgruppeintervjuer med syv politiutdannere ved Politihøgskolen i Oslo ser vi nærmere på hvilken kjennskap disse har til høgskolen sine styringsdokumenter, hvordan de forholder seg til dokumentene og hvilken forståelse de har av profesjonsbegrepet. For å avgrense empirien til de mest relevante funnene har vi analysert den i lys av tre organisasjonsteoretiske perspektiver. Våre funn viser at respondentene i hovedsak handler og tenker i tråd med det kulturelle perspektivet, men vi finner også innslag som er i tråd med det instrumentelle perspektivet. Det kan se ut som om svarene reflekterer et ønske om være lojale overfor ledelsen, men at det i praksis etableres en egen oppfatning om hva som skal være innholdet i utdanningen. Dersom det er slik at politiutdannerne ikke forholder seg til styringsdokumentene som retningsgivende for utdanningen, men at hver politiutdanner fyller sitt fag med det innhold de anser som viktig og relevant vil det kunne føre til at utdanningen spriker i alle retninger. Vi mener at politiets samfunnsoppdrag gjør at det stilles særskilte krav til både ledelsen og politiutdannerne ved høgskolen. Vi stiller oss spørsmålet om det må forventes en tydeligere styring av politiutdannerne sett i lys av oppgavene politiet har og hvilke kompetansekrav det stiller til politibetjenten. Dersom det etableres en kultur og en praksis hvor politiutdannerne har større fokus på eget fag enn på helheten i utdanningen vil det begrense muligheten til å bruke Politihøgskolen som et styringsverktøyThe focus of our study has been to investigate whether or not the conditions are present to allow the Police University College to be used as a management tool for police education. The purpose of this study is to develop greater understanding about challenges faced by the management of the Police University College with regard to how the college is run. Our research question is as follows: What significance do the steering documents of the Police University College have on a specific group of police instructors - and how do they understand the term profession? We interviewed seven police instructors using semi-structured- and focused group interviews in order to find out what they knew about the college´s steering documents, how they relate to the documents and how they understand the term profession. In order to define our area of study, we limited our analysis to the most relevant empirical results, basing it on three perspectives found in organisational theory. The findings show us that the respondents mainly act and think according to the cultural perspective, but we also find some evidence pointing towards the instrumental perspective. It appears as if the answers reflect a certain loyalty to the management, but that in practice the instructors create their own ideas about the content of the education. If it is a fact that police instructors do not relate to the steering documents as a normative for the education, but instead use their own experience as a normative when they decide what is relevant and important for their subject, this could cause the education to diverge in all directions. In our opinion, the mission of the police within society places special demands on both management as well as police instructors at the college. Is it reasonable to expect firmer management of police instructors based on the tasks of the police and the level of expertise required by each police officer? If a culture and practice exist whereby police instructors focus more on their own subject than on the totality of police education, there will be limitations on the extent to which the Police University College may be used as a management tool.Erfaringsbasert master, 90 poeng

Styring av profesjonsutdanning - det umuliges kunst?: En kvalitativ studie av betingelser for styring av politiutdanningen

Master i offentlig ledelse og styringHensikten med studien er å utvikle en bedre forståelse av hvilke utfordringer ledelsen ved Politihøgskolen står overfor i styringen av høgskolen. I problemstilling stilles følgende spørsmål: Hvilken betydning har Politihøgskolen sine styringsdokumenter for en utvalgt gruppe politiutdannere – og hvordan forstår denne gruppen begrepet profesjon? Gjennom semistrukturerte intervjuer og fokusgruppeintervjuer med syv politiutdannere ved Politihøgskolen i Oslo ser man nærmere på hvilken kjennskap disse har til høgskolen sine styringsdokumenter, hvordan de forholder seg til dokumentene og hvilken forståelse de har av profesjonsbegrepet. Funnene er analysert i lys av tre organisasjonsteoretiske perspektiver. Funn viser at respondentene i hovedsak handler og tenker i tråd med det kulturelle perspektivet, men man finner også innslag som er i tråd med det instrumentelle perspektivet. Det kan se ut som svarene reflekterer et ønske om være lojale overfor ledelsen, men at det i praksis etableres en egen oppfatning om hva som skal være innholdet i utdanningen. Dersom det er slik at politiutdannerne ikke forholder seg til styringsdokumentene som retningsgivende for utdanningen, men at hver politiutdanner fyller sitt fag med det innhold de anser som viktig og relevant, vil det kunne føre til at utdanningen spriker i alle retninger. Politiets samfunnsoppdrag gjør at det stilles særskilte krav til både ledelsen og politiutdannerne ved høgskolen. I oppgaven stilles det spørsmålet ved om det må forventes en tydeligere styring av politiutdannerne sett i lys av oppgavene politiet har og hvilke kompetansekrav det stiller til politibetjenten. Dersom det etableres en kultur og en praksis hvor politiutdannerne har større fokus på eget fag enn på helheten i utdanningen vil det begrense muligheten til å bruke Politihøgskolen som et styringsverktøy

Styring av profesjonsutdanning - det umuliges kunst? En kvalitativ studie av betingelser for styring av politiutdanningen

Erfaringsbasert master, 90 poengI vår forskning har vi sett på om betingelsene er tilstede for at Politihøgskolen skal kunne brukes som et styringsverktøy i politiutdanningen. Hensikten med studien er å utvikle en bedre forståelse for hvilke utfordringer ledelsen ved Politihøgskolen står overfor i styringen av høgskolen. I vår problemstilling stiller vi spørsmålet: Hvilken betydning har Politihøgskolen sine styringsdokumenter for en utvalgt gruppe politiutdannere – og hvordan forstår denne gruppen begrepet profesjon? Gjennom semistrukturerte intervjuer og fokusgruppeintervjuer med syv politiutdannere ved Politihøgskolen i Oslo ser vi nærmere på hvilken kjennskap disse har til høgskolen sine styringsdokumenter, hvordan de forholder seg til dokumentene og hvilken forståelse de har av profesjonsbegrepet. For å avgrense empirien til de mest relevante funnene har vi analysert den i lys av tre organisasjonsteoretiske perspektiver. Våre funn viser at respondentene i hovedsak handler og tenker i tråd med det kulturelle perspektivet, men vi finner også innslag som er i tråd med det instrumentelle perspektivet. Det kan se ut som om svarene reflekterer et ønske om være lojale overfor ledelsen, men at det i praksis etableres en egen oppfatning om hva som skal være innholdet i utdanningen. Dersom det er slik at politiutdannerne ikke forholder seg til styringsdokumentene som retningsgivende for utdanningen, men at hver politiutdanner fyller sitt fag med det innhold de anser som viktig og relevant vil det kunne føre til at utdanningen spriker i alle retninger. Vi mener at politiets samfunnsoppdrag gjør at det stilles særskilte krav til både ledelsen og politiutdannerne ved høgskolen. Vi stiller oss spørsmålet om det må forventes en tydeligere styring av politiutdannerne sett i lys av oppgavene politiet har og hvilke kompetansekrav det stiller til politibetjenten. Dersom det etableres en kultur og en praksis hvor politiutdannerne har større fokus på eget fag enn på helheten i utdanningen vil det begrense muligheten til å bruke Politihøgskolen som et styringsverktøyThe focus of our study has been to investigate whether or not the conditions are present to allow the Police University College to be used as a management tool for police education. The purpose of this study is to develop greater understanding about challenges faced by the management of the Police University College with regard to how the college is run. Our research question is as follows: What significance do the steering documents of the Police University College have on a specific group of police instructors - and how do they understand the term profession? We interviewed seven police instructors using semi-structured- and focused group interviews in order to find out what they knew about the college´s steering documents, how they relate to the documents and how they understand the term profession. In order to define our area of study, we limited our analysis to the most relevant empirical results, basing it on three perspectives found in organisational theory. The findings show us that the respondents mainly act and think according to the cultural perspective, but we also find some evidence pointing towards the instrumental perspective. It appears as if the answers reflect a certain loyalty to the management, but that in practice the instructors create their own ideas about the content of the education. If it is a fact that police instructors do not relate to the steering documents as a normative for the education, but instead use their own experience as a normative when they decide what is relevant and important for their subject, this could cause the education to diverge in all directions. In our opinion, the mission of the police within society places special demands on both management as well as police instructors at the college. Is it reasonable to expect firmer management of police instructors based on the tasks of the police and the level of expertise required by each police officer? If a culture and practice exist whereby police instructors focus more on their own subject than on the totality of police education, there will be limitations on the extent to which the Police University College may be used as a management tool.Erfaringsbasert master, 90 poeng

Nedsiderisiko og aksjeavkastning : En empirisk studie av tapsaversjon blant investorer på Oslo Børs

I denne oppgaven studerer vi hvordan tapsaversjon reflekteres i aksjeavkastning på Oslo Børs. I henhold til teorien om tapsaversjon har investorer asymmetriske risikopreferanser, og bryr seg mer om tap enn de bryr seg om tilsvarende gevinst. Tapsaverse investorer vil følgelig kreve en premie for å holde aktiva med høy nedsiderisiko. Dette er ikke konsistent med kapitalverdimodellen, som tar utgangspunkt i mean-variance nytte, og følgelig antar at investorer har symmetriske risikopreferanser. Vår oppgave er inspirert av studien til Ang et al. (2006), som fant en premie for nedsiderisiko i det amerikanske aksjemarkedet. Hovedformålet med denne oppgaven er å undersøke hvorvidt resultatene fra studien til Ang et al. (2006) er overførbare til det norske aksjemarkedet. Datamaterialet består av daglig aksjeavkastning for alle aksjer på Oslo Børs i perioden fra 1983 til 2020. Vi estimerer nedsiderisikoeksponering og risikopremier ved å benytte Fama-MacBeth regresjonsprosedyren. Vi finner at aksjeavkastningen reflekterer en premie for nedsiderisiko på Oslo Børs. Risikopremien er signifikant når vi kontrollerer for anerkjente risikofaktorer fra litteraturen om verdipapirprising. Blant aksjene med vedvarende høy estimert nedsiderisiko foreligger det en høy konsentrasjon av oljeselskaper. Robusthetstestene våre tilsier imidlertid at premien for nedsiderisiko ikke er relatert til oljepriseksponering, og dermed er relevant for aksjer utenfor oljeindustrien også.In this thesis, we study how loss aversion is reflected in stock returns at the Oslo Stock Exchange. According to theory on loss aversion, investors have asymmetric risk preferences and care more about downside losses than they care about upside gains. Loss averse investors should hence require a premium for holding assets with high downside risk. This is not consistent with the Capital Asset Pricing Model, which is based on mean-variance utility, and hence assumes that investors have symmetric risk preferences. Our thesis is inspired by the study of Ang et al. (2006), who found a premium for downside risk in the U.S. stock market. In this thesis, we investigate whether the results from the study of Ang et al. (2006) are transferrable to the Norwegian stock market. The data material consists of daily stock returns for all stocks on Oslo Stock Exchange in the period from 1983 to 2020. We estimate downside risk exposures and risk premiums using the Fama-MacBeth regression procedure. We find that the stock returns reflect a premium for downside risk on Oslo Stock Exchange. The risk premium is significant when controlling for other well-known risk factors from the asset pricing literature. Among the stocks with persistently high estimated downside risk, there is a high concentration of oil companies. However, our robustness tests suggest that the premium for downside risk is not related to oil price risk exposure, and hence relevant for non-oil stocks as well.nhhma