Forebygging av lesevansker : en beskrivelse av IL-basis sitt potensial til å predikere barns leseferdighet i 2. klasse

Bakgrunn, formål og problemstilling: Å lære å lese stiller krav til barns språklige funksjoner på flere områder og nivåer, og mye forskning har kunnet belyse sammenhengen mellom metalingvistiske ferdigheter og leseutvikling (Frost & Nielsen, 2000; Leonard, 2000; Snowling & Hayiou-Thomas, 2006). I tillegg er ferdigheter i ordgjenkjenning en forutsetning for å lære å lese (Spear-Swerling & Sternberg, 1994; Catts og Kamhi, 2005a). Forskning viser at barn som ikke kommer skikkelig i gang med lesingen i 1.klasse, ofte får lesevansker senere i skoleløpet (Juel, 1988). I tillegg viser undersøkelser i forbindelse med frafallsproblematikk, at mange elever i løpet av grunnskolen ”faller av lasset” når det gjelder de grunnleggende ferdighetene, og at dette har stor betydning for om ungdommene gjennomfører videregående opplæring eller ikke (Regjeringen, 2010). Lærernes kjennskap til hvordan elevens språklige bevissthet og ordgjenkjenning utvikles, er derfor en grunnleggende forutsetning for å gi elevene en tilpasset leseopplæring og hjelpe dem når de står fast. For å oppnå dette må læreren vite hvilke forkunnskaper barnet møter skolen med, og i den forbindelse vil verktøy som kartlegger barns gryende leseutvikling være til hjelp. IL-basis Gruppeprøve benyttes i 1.klasse, og skal bidra til bedre mulighet for forebygging av lese- og skrivevansker og tilrettelegging av opplæring på et tidlig stadium (Frost & Nielsen, 2000). Formålet med masteroppgaven har vært å undersøke om elevenes prestasjoner på IL-basis Gruppeprøve kan være en god pekepinn på elevenes leseferdighet ett år senere, gjennom problemstillingen: Kan IL-basis predikere barns leseferdighet i 2. klasse? Metode og materiale: Problemstillingen er belyst ved en kvantitativ metodisk tilnærming. Studiens design er deskriptiv og ikke-eksperimentell, og resultatene er dermed beskrivende og forklarende i forhold til hvilke språklige faktorer som sier noe om leseferdighet ett år senere. Datamaterialet er tilknyttet forskningsprosjektet Kunnskapsgenerering i det Spesialpedagogiske Praksisfeltet (KiSP) ved Institutt for Spesialpedagogikk. Utvalget består av 75 enspråklige elever i 1. klasse ved to byskoler i Oslo. For å kartlegge elevenes språkferdigheter ble IL-basis Gruppeprøve, BPVS, TROG og Raven benyttet, der hensikten var å se om IL-basis korrelerer med anerkjente standardiserte språktester. Videre ble elevenes leseferdigheter undersøkt ved hjelp av ordleseprøven OL120 og setningsleseprøven MiniSL1. Data er analysert gjennom deskriptiv og analytisk statistikk. Elevenes skårer på testene er videre analysert med korrelasjons- og regresjonsanalyse. Hovedfunn: Resultatene viste flere signifikante korrelasjoner mellom IL-basis og leseprøvene (OL120 og MiniSL1), og mellom IL-basis og to av språkprøvene (TROG og Raven). IL-basis oppgavene om fonologisk bevissthet og bokstavkunnskap fremhevet seg som prediktorer av elevenes leseferdighet i 2. klasse. Dette er i tråd med annen forskning som hevder at fonologiske ferdigheter (Goswami & Bryant, 1990; Liberman & Shankweiler, 1985; Wagner & Torgesen, 1987; Wagner, Torgesen, & Rashotte, 1994) og bokstavkunnskap (Foulin, 2005; Muter & Diethelm, 2001; Muter, Hulme, Snowling, & Stevenson, 2004) er særlig viktige ferdigheter for etablering av fonologiske strategier i de første stadiene av leseutviklingen (Spear-Swerling & Sternberg, 1994). I tillegg fremstod lytteforståelse som en viktig faktor i forbindelse med hvor lang tid elevene brukte på leseprøvene. Dette underbygger lytteforståelsens (språkforståelse) betydning i leseutvikling (Gough & Tunmer, 1986; Hoover & Gough, 1990). Samlet antyder disse resultatene at IL-basis Gruppeprøve kan være en anvendelig kartleggingsprøve i forbindelse med forebyggende arbeid av lesevansker i 1. klasse

Malnutrition in COPD, not an unknown problem, but a neglected topic

Bacheloroppgave i sykepleie, 2014Tittel: Underernæring ved kols, ikke et ukjent problem, men et tilsidesatt tema. Hensikt: Finne ut hvordan vi som sykepleiere kan anvende pasientmedvirkning og veiledning i det forebyggende arbeidet ved underernæring hos pasienter med kols. Problemstilling: Hvordan bidra til å forebygge underernæring hos pasienter med kols gjennom å tilrettelegge for pasientmedvirkning og veiledning? Metode: Oppgaven er en litteraturstudie, som er bygd på pensumlitteratur, selvvalgt litteratur og i hovedsak kvalitativ forskning, men det er og anvendt noe kvantitativ forskning. Teori: Her vil det bli presentert teori som er relevant for drøftingen og besvarelsen av vår problemstilling. temaene som presenteres er sykepleie teoretiker Virginia Henderson, underernæring og pasientmedvirkning. Konklusjon: Det er flere komplekse årsaker til underernæring hos pasienter med kols som kan gjøre det vanskelig å forebygge underernæring. Sykepleier burde aktivt jobbe for å tilrettelegge for pasientmedvirkning og veiledning. Der fokuset er rettet mot ernæring på et tidlig tidspunkt i sykdomsforløpet, kan dette bidra til å forebygge underernæring hos denne pasient gruppen

Lifestyle and Adverse Effects in Selected Norwegian Cancer Patients and Survivors

Cancer treatments are associated with acute and late adverse effects, which may have large negative consequences on health and quality of life. A healthy lifestyle, including adhering to public guidelines of physical activity, a healthy body weight and diet and non-smoking, may improve and preserve long-term health in cancer patients and survivors. Knowledge about lifestyle and adverse effects are lacking for many subgroups of cancer survivors. The present thesis aimed to provide new knowledge about lifestyle and adverse effects among Norwegian prostate cancer patients and survivors of cancer diagnosed during young adulthood, based on data from two questionnaire-based cross-sectional studies. Among the prostate cancer patients, 43% were physically inactive, with no difference in the proportion of physically inactive across treatment groups. Bowel symptoms related to radiotherapy were associated with physical inactivity. Among the young adult cancer survivors, 43% were physically inactive, 49% overweight, 20% smoked and 92% did not eat 5 daily servings of fruits and vegetables. Comorbidity, chronic fatigue, lymphedema, pain and depressive symptoms were associated with one or more unhealthy lifestyle behaviors. Furthermore, 25 % of the young adult cancer survivors reported chronic fatigue. The prevalence was higher among survivors treated for breast cancer, colorectal cancer and non-Hodgkin lymphoma (27-29%), than among survivors of localized malignant melanoma (15%). Multimodal cancer treatment, comorbidity, pain, numbness in hands/feet and depressive symptoms were associated with chronic fatigue. The results from this thesis suggest that a large proportion of cancer patients and survivors have an unhealthy lifestyle, and that individuals with adverse effects may need extra support to obtain a healthy lifestyle. Health personnel involved in the follow-up care of cancer survivors should have knowledge about lifestyle and adverse effects

Effekt av styrketrening på kreftrelatert fatigue og helserelatert livskvalitet blant prostatakreftpasienter under androgen deprivasjonsterapi

Masteroppgave - Norges idrettshøgskole, 2015Bakgrunn: Androgen deprivasjonsterapi (ADT) bidrar til økt overlevelse ved lokalavansert prostatakreft, men kan medføre betydelige bivirkninger og seneffekter. Styrketrening har vist seg å begrense tapet av muskelmasse ved ADT, men hvilken effekt styrketrening har på helserelatert livskvalitet og kreftrelatert fatigue er usikkert. Hensikten med denne masteroppgaven var å undersøke effekten av 16 uker høyintensiv styrketrening på helserelatert livskvalitet og kreftrelatert fatigue blant prostatakreftpasienter under ADT. Metode: Masteroppgaven inngår i Physical Exercise and Prostate Cancer, en randomisert kontrollert studie gjennomført ved Oslo universitetssykehus i samarbeid med Norges idrettshøgskole. Studiens primære endepunkt er endring i fettfri kroppsmasse målt med dual-energy x-ray absorptiometry. Sekundære mål er blant annet kreftrelatert fatigue målt med Fatigue Questionnaire og helserelatert livskvalitet målt med European Organization for Research and Treatment of Cancer Core Quality of Life Questionnaire 3. Resultat: 58 menn under ADT for prostatakreft ble randomisert til 16 uker med styrketrening (n=28) eller kontrollgruppe (n=30). Kovariansanalyse viste ingen signifikant effekt av høyintensiv styrketrening på kreftrelatert fatigue eller helserelatert livskvalitet. Konklusjon: Studier viser at prostatakreftpasienter under ADT bør trene styrketrening for å øke fysisk funksjon, men høyintensiv styrketrening viste ikke effekt på kreftrelatert fatigue eller helserelatert livskvalitet i denne studien.Seksjon for idrettsmedisinske fag / Department of Sports Medicin

IPR-strategy in start-up companies

The objective of this thesis has been to understand how Norwegian start-up companies manage their IPR (intellectual property rights), its challenges, and what significance this has had. Intangible assets constitute the main part of a company’s total assets. Several studies have shown that a large number of small and medium-sized enterprises do not use their intangible assets strategically, due to the lack of resources and knowledge. Since start-up companies are often characterized by having limited access to resources, and that intangible assets can be a source to competitive advantage, it was interesting to study the significance of IPR for start-up companies. Our study examined the company’s overall IPR strategy, which may concern patents, trademarks, design rights, trade secrets, etc. The company’s practical managing of their IPR, was analysed through IPR strategy on the internal and external level, as well as the offensive or defensive position towards IPR. Furthermore, in order to understand the context of the companies, we have used parts of David Teece (1986) theory of how appropriability regimes affect management of IPR. To understand how IPR can be used as a competitive advantage, we have used parts of the strategy literature and recent entrepreneurship theory. Based on this, we aimed to answer the following research question: "What significance does an IPR-strategy have for a start-up company?" Using a phenomenological multi-case study, we have conducted six individual in-depth interviews with different entrepreneurs who each represent their start-up company. The study shows that the management of IPR among start-up companies is very resource intensive, where the challenges that are most demanding are related to the use of time, money and acquiring new knowledge. Despite this, the start-up companies have spent significant resources on managing IPR early in the start-up phase. They considered the IPR to be important and a priority. The objective of the formal protection was to protect them against copying. Nevertheless, we saw tendencies that companies avoid enforcing their rights in cases of violations. When it comes to external partners, the companies experienced IPR as important, especially critical for obtaining external financing and accessing markets. How start-up companies will manage IPR in the future will be affected by further exploitation of the product and possible changes in the business strategy. The start-up companies were aware that the business strategy and IPR strategy must be co-ordinated.Formålet med oppgaven har vært å forstå hvordan norske oppstartsbedrifter håndterer IPR (immaterielle rettigheter) og dets utfordringer, samt hvilken betydning dette har hatt. Immaterielle verdier utgjør hoveddelen av bedrifters samlede verdier. Flere undersøkelser har vist at en stor andel av små og mellomstore bedrifter ikke bruker de immaterielle verdiene strategisk, grunnet mangel på ressurser og kunnskap. Siden oppstartsbedrifter ofte karakteriseres ved å ha begrenset tilgang på ressurser, samt at immaterielle verdier kan være kilde til konkurransefortrinn, var det interessant hvilken betydning IPR har hatt for oppstartsbedrifter. Vår studie undersøkte bedriftenes helhetlige IPR-strategi, som kan omhandle patenter, varemerke, designrett og forretningshemmeligheter m.m. Bedriftenes praktiske håndtering av IPR, analyserte vi gjennom håndtering av IPR-strategi på internt- og eksternt nivå, samt offensiv eller defensiv holdning til IPR. Videre, for å forstå konteksten til bedriftene, har vi brukt deler av David Teece (1986) sin teori om hvordan appropriability-regimet påvirker håndteringen av IPR. For å forstå hvordan IPR kan brukes som konkurransefortrinn, har vi brukt deler av strategilitteraturen og nyere entreprenørskapsteori. På bakgrunn av dette søkte vi svar på følgende problemstilling: “Hvilken betydning har IPR-strategi for en oppstartsbedrift?” Ved hjelp av et fenomenologisk flercase-studie har vi gjennomført seks individuelle dybdeintervjuer med ulike gründere som representerer hver sin oppstartsbedrift. Studien viser at håndteringen av IPR blant oppstartsbedrifter er svært ressurskrevende. Utfordringene som oppleves mest krevende, er de som relateres til bruk av tid, penger og å tilegne seg ny kunnskap. Oppstartsbedriftene har på tross av dette, brukt mye ressurser på håndteringen av IPR tidlig i oppstartsfasen. De vurderte IPR til å være av betydning og anså det som en prioritet. Målet med de formelle beskyttelser var å beskytte seg mot kopiering. Likevel så vi tendenser til at bedriftene unngår å håndheve rettighetene sine, ved krenkelser. I møte med eksterne samarbeidspartnere opplevde bedriftene IPR som særlig viktig. Det var spesielt kritisk for å skaffe finansiering utenfra og for å få tilgang på markeder. Hvordan oppstartsbedriftene vil håndtere IPR i fremtiden, påvirkes av den videre utnyttelsen av produktet og eventuelle endringer i forretningsstrategien. Oppstartsbedriftene var bevisste på at forretningsstrategien og IPR-strategien må samkjøres.M-E

Intrapartum feber og antibiotikabruk - en kvalitetssikringsstudie ved fødeavdelingen Ullevål, Oslo universitetssykehus.

Bakgrunn: Feber i fødsel (intrapartum feber) er klassifisert som kroppstemperatur ≥38℃ og gir økt risiko for maternell og neonatal morbiditet og mortalitet. Intrapartum feber forekommer ved 1-6 % av fødsler uten epiduralanestesi og ved 10-23 % av fødsler med epiduralanestesi. Korrekt bruk av antibiotika kan redusere forekomsten av alvorlige utfall for mor og barn. Hensikt: Å kartlegge forekomst av intrapartum feber og bruk av antibiotika med denne indikasjonen ved Fødeavdelingen Ullevål, Oslo universitetssykehus, samt vurdere om bruken av antibiotika var i henhold til klinikkens prosedyre. Metode: Retrospektiv studie av journaler til pasienter som var innlagt på fødeavdelingen i perioden 1.-30. april 2018. Pasienter med fødsel til termin og feber under fødsel ble identifisert ved søk i det elektroniske fødejournalsystemet Partus (CSAM). Resultat: Forekomsten av intrapartum feber var 67/552 (12%), mens 99/552 (18%) mottok medikamentell behandling i forbindelse med forhøyet kroppstemperatur. Penicillin ble gitt til 53/99 (54%) grunnet mistanke om infeksjon. Av disse møtte 38/53 pasienter (72%) kriteriene etter gjeldende prosedyre for profylaktisk antibiotikabehandling. Penicillin i kombinasjon med gentamicin ble gitt til 21/99 pasienter (21%) med indikasjon klinisk chorioamnionitt. Av disse var det 15/21 (71%) som oppfylte kriteriene for behandling. Konklusjon: Vi fant en høyere forekomst av intrapartum feber enn generelt beskrevet i litteraturen. Forskjeller mellom studier kan blant annet skyldes ulik bruk av diagnostiske kriterier, variasjoner i registreringspraksis eller populasjoner med forskjellig risikoprofil. Våre funn indikerer at antibiotikabehandling ble benyttet oftere enn retningslinjene tilsier. I tillegg ble det avdekket til dels mangelfull og ukorrekt bruk av prosedyrekoder og medisinske diagnoser

Underernæring ved kols, ikke et ukjent problem, men et tilsidesatt tema

Tittel: Underernæring ved kols, ikke et ukjent problem, men et tilsidesatt tema. Hensikt: Finne ut hvordan vi som sykepleiere kan anvende pasientmedvirkning og veiledning i det forebyggende arbeidet ved underernæring hos pasienter med kols. Problemstilling: Hvordan bidra til å forebygge underernæring hos pasienter med kols gjennom å tilrettelegge for pasientmedvirkning og veiledning? Metode: Oppgaven er en litteraturstudie, som er bygd på pensumlitteratur, selvvalgt litteratur og i hovedsak kvalitativ forskning, men det er og anvendt noe kvantitativ forskning. Teori: Her vil det bli presentert teori som er relevant for drøftingen og besvarelsen av vår problemstilling. temaene som presenteres er sykepleie teoretiker Virginia Henderson, underernæring og pasientmedvirkning. Konklusjon: Det er flere komplekse årsaker til underernæring hos pasienter med kols som kan gjøre det vanskelig å forebygge underernæring. Sykepleier burde aktivt jobbe for å tilrettelegge for pasientmedvirkning og veiledning. Der fokuset er rettet mot ernæring på et tidlig tidspunkt i sykdomsforløpet, kan dette bidra til å forebygge underernæring hos denne pasient gruppen

Feber under fødsel og antibiotikabehandling – en kvalitetssikringsstudie

Bakgrunn: Feber under fødsel defineres som kroppstemperatur ≥38 °C og forekommer ved omtrent 7 prosent av fødsler til termin. Tilstanden gir økt risiko for maternell og neonatal sykelighet og dødelighet. Korrekt bruk av antibiotika kan redusere forekomsten av alvorlige utfall for mor og barn. Hensikt: Kartlegge forekomst av feber under fødsel og bruk av antibiotika med denne indikasjonen ved Fødeavdelingen Ullevål på Oslo universitetssykehus samt vurdere om bruken av antibiotika var i henhold til klinikkens prosedyre. Metode: Gjennomgang av journaler til pasienter med fødsel til termin som var innlagt på fødeavdelingen i perioden 1.–30. april 2018. Resultat: Feber under fødsel (intrapartum feber) var registrert hos 67 av 552 pasienter (12 prosent). 99 pasienter (18 prosent) mottok behandling med feberreduserende medikamenter og/eller antibiotika grunnet feber. Av disse fikk 53 penicillin (54 prosent) grunnet mistanke om infeksjon. Kriteriene etter gjeldende prosedyre for profylaktisk antibiotikabehandling ble oppfylt hos 38 av de 53 pasientene som fikk penicillin (72 prosent). Penicillin i kombinasjon med gentamycin ble gitt til 21 av 99 pasienter (21 prosent) med indikasjon klinisk chorioamnionitt (betennelse i føtale membraner). Av disse 21 pasientene var det 15 (71 prosent) som oppfylte kriteriene for behandling. Konklusjon: Vi fant en høyere forekomst av intrapartum feber enn beskrevet i litteraturen. Journalgjennomgangen viste at bruken av antibiotika var i henhold til prosedyren på flere områder, men at det var utfordringer knyttet til overbehandling

Feber under fødsel og antibiotikabehandling – en kvalitetssikringsstudie

Bakgrunn: Feber under fødsel defineres som kroppstemperatur ≥38 °C og forekommer ved omtrent 7 prosent av fødsler til termin. Tilstanden gir økt risiko for maternell og neonatal sykelighet og dødelighet. Korrekt bruk av antibiotika kan redusere forekomsten av alvorlige utfall for mor og barn. Hensikt: Kartlegge forekomst av feber under fødsel og bruk av antibiotika med denne indikasjonen ved Fødeavdelingen Ullevål på Oslo universitetssykehus samt vurdere om bruken av antibiotika var i henhold til klinikkens prosedyre. Metode: Gjennomgang av journaler til pasienter med fødsel til termin som var innlagt på fødeavdelingen i perioden 1.–30. april 2018. Resultat: Feber under fødsel (intrapartum feber) var registrert hos 67 av 552 pasienter (12 prosent). 99 pasienter (18 prosent) mottok behandling med feberreduserende medikamenter og/eller antibiotika grunnet feber. Av disse fikk 53 penicillin (54 prosent) grunnet mistanke om infeksjon. Kriteriene etter gjeldende prosedyre for profylaktisk antibiotikabehandling ble oppfylt hos 38 av de 53 pasientene som fikk penicillin (72 prosent). Penicillin i kombinasjon med gentamycin ble gitt til 21 av 99 pasienter (21 prosent) med indikasjon klinisk chorioamnionitt (betennelse i føtale membraner). Av disse 21 pasientene var det 15 (71 prosent) som oppfylte kriteriene for behandling. Konklusjon: Vi fant en høyere forekomst av intrapartum feber enn beskrevet i litteraturen. Journalgjennomgangen viste at bruken av antibiotika var i henhold til prosedyren på flere områder, men at det var utfordringer knyttet til overbehandling

Needs for information about lifestyle and rehabilitation in long-term young adult cancer survivors

Abstract Background Healthy lifestyle and rehabilitation may mitigate late effects after cancer treatment, but knowledge about lifestyle and rehabilitation information needs among long-term young adult cancer survivors (YACSs) (≥ 5 years from diagnosis) is limited. The present study aimed to examine such information needs among long-term YACSs, and identify characteristics of those with needs. Material and methods The Cancer Registry of Norway identified long-term YACSs diagnosed with breast cancer, colorectal cancer, non-Hodgkin lymphoma, leukemia, or malignant melanoma at the age of 19–39 years, between 1985 and 2009. Survivors were mailed a questionnaire, in which respondents reported their information needs on physical activity, diet, and rehabilitation services 5–30 years post-diagnosis. Descriptive statistics and logistic regression analyses were used to examine the prevalence of information needs and associated factors. Results Of 1488 respondents (a response rate of 42%), 947 were included. Median age at diagnosis was 35 years (range 19–39) and median observation time since diagnosis was 14 years (range 5–30). In total, 41% reported information needs for information about physical activity, 45% about diet, and 47% about rehabilitation services. Information needs were associated with higher treatment intensity, increasing number of late effects, and an unhealthy lifestyle. Conclusion A large proportion of long-term YACSs report information needs regarding lifestyle and/or rehabilitation more than a decade beyond treatment. Assessments of such information needs should become a part of long-term care of these cancer survivors