75 research outputs found

    Filtermaterialer for drensgrøfter Sammenligning av sagflis, grus og prewrap teppefilter

    Get PDF
    Ved drenering av landbruksarealer bør en bruke filtermateriale rundt rørene for å øke innløpskapasiteten, hindre tilslemming av rørene og beskytte røret. Vanlige anbefalte filtermaterialer i Norge har tradisjonelt vært sagflis fra bartre fra tømmersager eller grus med riktig kornfordeling. Nå er teppefilter ferdig pårullet på vei inn, og prosjektet har prøvd ut disse tre filtermaterialene mot hverandre i to felt. Avrenning og grunnvannsstand er målt over henholdsvis 5 og 2 år. Alle rørene virker tilfredsstillende, og ingen systematiske forskjeller kan spores mellom filtermaterialene, selv om det er stor forskjell på avrenningen mellom enkeltrør.publishedVersio

    Fangdamsedimenter på Østlandet – undersøkelse av mengde og kvalitet av sedimenter i fangdammer i Ringsaker, Eidskog, Hobøl og Våler

    Get PDF
    I 5 fangdammer på Østlandet er sedimentet oppmålt og analysert 4-5,5 år etter anlegg. Dammene har samlet opp 25-47 kg P/år/dekar dam, og 26-143 tonn partikler/år/dekar dam. Dammene var mellom 0,04-0,58 % av nedbørfeltet, og andelen dyrka jord var mellom 13-80 %, hovedsakelig korndrift. 70-75 % av fosforet var samlet på de første 25 % av dammen. Dette betyr at mindre dammer vil ha høyere effektivitet, og at en kan utnytte begrensede midler bedre ved å bygge flere og små dammer. Større dammer har imidlertid bedre renseeffekt totalt, og lengre levetid. Andelen dyrka jord i nedbørfeltet hadde stor betydning for oppsamlet mengde partikler og fosfor. Riktig plassering av dammen i forhold til dyrka jord er dermed svært viktig, slik at en ikke får inn for mye utmarksvann. Dammer med mye vegetasjon hadde best virkning. Fangdamsedimenter fra vegetasjonsfilteret er næringsrike jordmasser med en kvalitet som kan brukes som matjord. Innholdet av næringsstoffer er ikke så høyt at massene kan karakteriseres som gjødsel eller jordforbedringsmiddel. Sedimentene i innløpskammeret er grovere og mindre næringsrike, men er også brukbare som jordmasser for innblanding i matjord.publishedVersio

    Miljøoppfølgingsplan for Bjertnestangen 5/7/9 i Nittedal i oppfyllingsperioden

    Get PDF
    Rapporten inneholder Miljøoppfyllingsplan for Bjertnestangen 5/7/9 innen miljøområdet. Det foreslås tiltak for sikriong av området for beskyttelse av Nitelva, herunder saming og rensing av avrenning med sedimentasjonsdam og filter, og sikring av fyllingsfront mot elva.publishedVersio

    Eksportundersøkelsen 2019

    Get PDF
    Oppdragsgiver: Music NorwayNorsk musikkbransje omsatte for totalt 5 020 millioner norske kroner i 2018 ved salg av innspilt musikk i Norge, salg av billetter til konserter i Norge, opphavsrettslige inntekter og inntekter fra utlandet (Sjøvold, Haave, Helgeland, Kaur, & Slemdal, 2019). I følge Sjøvold et al. (2019) inkluderer eksportinntekter inntekter fra innspilt musikk, honorarer fra konsertvirksomhet i utlandet, samt opphavsrettslige inntekter som er samlet inn av organisasjoner utenfor Norge og overført til aktører i Norge. De samlede eksportinntektene utgjorde 357 millioner norske kroner i 2018. Formålet med Eksportundersøkelsen 2019 er å få en forståelse av hvordan musikerne selv opererer i utenlandsmarkedet, hvilke samarbeidsavtaler de har, hva de tjener penger på, hvilke markeder de orienterer seg mot og hvorfor, hva som er hindringene for økt musikkeksport, og hvordan det offentlige virkemiddelapparatet oppleves. Data for analysene er innhentet ved hjelp av webundersøkelsen som ble sendt ut til musikere blant medlemmer av CREO (tidligere MFO), GramArt, FolkOrg og Norsk jazzforum og søkere av MNs tilskuddsordninger. Viktige funn: 62 prosent av musikere har oppgitt at de nylig har hatt inntekter fra eller erfaring med internasjonal musikkaktivitet (dvs. konsertaktivitet, salg av innspilt musikk, og/eller vederlag og opphavsrettslige inntekter fra utlandet) de siste to årene. Det er signifikant forskjell mellom respondentenes internasjonale musikkaktivitet og deres sjangertilhørighet. Musikere innenfor folke-/tradisjonmusikksjanger er de minst aktive i det internasjonale markedet. Det er kun 47 prosent av respondentene innenfor jazz som har hatt nylig erfaring med internasjonal musikkaktivitet. I gjennomsnitt utgjør eksportinntekter ca. 21 prosent av totale musikkbaserte inntekter. Den største prosentandelen av eksportinntektene kommer fra livemarkedet (62 prosent). Inntekter fra rettigheter utgjør 24 prosent, og salg av innspilt musikk utgjør 14 prosent av de totale eksportinntektene. Norden (utenom Norge), Tyskland og Vest-Europa er de viktigste eksportmarkedene for musikere innenfor jazz, folkemusikk og kunstmusikk, mens for populærmusikk er Norden (utenom Norge), Nord-Amerika og Tyskland de viktigste eksportmarkedene. Generelt er nettverket grunnen for valg av eksportmarkedet for 72 prosent av respondentene. 61 prosent oppgir at de ble invitert og fikk betalt for oppdraget, mens 31 prosent ble invitert og har fått offentlige midler til oppdraget. Kun 23 prosent satser bevisst på disse landene. Plateselskap er de vanligste partnerne både i støtteapparat i Norge og i utlandet. Flest musikere har aktive utenlandskontakter i Norden (41 prosent), fulgt av Vest-Europa (39 prosent), Tyskland (38 prosent) og Nord-Amerika (35 prosent). Når det gjelder utenlandsmarkedet, er mangel på finansiering den mest viktigste barrieren, etterfulgt av knappe ressurser. Musikere som har oppgitt at de har ambisjoner om å satse på ekportaktiviteter de neste to årene, mener at et bedre offentlig virkemiddelapparat ville gjøre det lettere å nå utenlandsmarkedet, etterfulgt av et bedre egnet støtteapparat og en bedre delingskultur i bransjen. Den viktigste årsaken til at musikerne i denne undersøkelsen ikke har hatt eksportvirksomhet de siste to årene, er at de ikke har hatt ambisjoner om å nå utenlandsmarkedet (48 prosent). 35 prosent oppgir at de mangler støtteapparat med riktig kompetanse i Norge. 28 prosent oppgir at de mangler de nødvendige økonomiske ressurser

    Beyond ‘periphery’: a detailed and nuanced taxonomy of the Norwegian regions

    Get PDF
    Increasing attention is being paid towards the influence of regional contexts on innovation activities within regional development studies. Some of the literature in economic geography tends to consider the various peripheral areas as being homogenous and partly characterized by their remote location, weak innovation inputs and lack of knowledge exchange. This paper questions this approach by examining the role of innovation activities in peripheral regions. We offer a detailed and multifaceted taxonomy of the Norwegian economic regions. From an empirical viewpoint, the adoption of cluster analysis and a broad set of innovation, economic and territorial indicators allowed us to provide a nuanced picture of the current fabric of Norwegian innovation and economic-production. With the benefit of insights from relevant strands of literature (e.g. regional development, innovation systems and multi-scalar innovation networks), the case of Norway presented in our paper contributes to the scholarly debate on the role of structural preconditions for the innovation of firms in diverse peripheral areas.publishedVersio

    Flomdempingstiltak i Lierelva - En mulighet for etterbruk av Liermåsan og Bliksrudmåsan etter torvuttak

    Get PDF
    Liermåsan like nord for Bjørkelangen er et torvuttak som er under avslutning på ca 1,2 km2. Lierelva renner forbi torvuttaket og rett inn i Bjørkelangen sentrum. Området har problemer med flom, og rapporten har utredet potensialet og metoder for hvordan Liermåsan kan brukes til fordrøyning for å dempe flommene. Areal- og volumberegninger viser at Liermåsan kan lagre fra ca 165000 m3 til ca 2400000 m3 etter hvor omfattende tiltak som gjøres. For å redusere en 20-årsflom til en 10-årsflom i en time trengs 26640 m3, for ett døgn ca 640000 m3. Tilsvarende kan en redusere en 100-årsflom til en 50-årsflom i en time med 35000 m3. Dette viser at arealet har potensiale for å dempe flomtoppene.....publishedVersio

    Fangdammer – effektive oppsamlere av jord og næringsstoffer

    Get PDF
    Fangdammer er konstruerte våtmarker som fanger opp og holder igjen jordpartikler, næringsstoffer og pesticider fra diffuse kilder som dyrka mark, veger og bebygd areal.publishedVersio

    Fangdammer – effektive oppsamlere av jord og næringsstoffer

    Get PDF
    Fangdammer er konstruerte våtmarker som fanger opp og holder igjen jordpartikler, næringsstoffer og pesticider fra diffuse kilder som dyrka mark, veger og bebygd areal.publishedVersio

    Short-term outcome after open-heart surgery for severe chronic rheumatic heart disease in a low-income country, with comparison with an historical control group: an observational study

    Get PDF
    Objectives Rheumatic heart disease (RHD) is a major burden in low-income and middle-income countries (LMICs). Cardiac surgery is the only curative treatment. Little is known about patients with severe chronic RHD operated in LMICs, and challenges regarding postoperative follow-up are an important issue. At Tikur Anbessa Specialised Hospital, Addis Ababa, Ethiopia, we aimed to evaluate the course and 12-month outcome of patients with severe chronic RHD who received open-heart surgery, as compared with the natural course of controls waiting for surgery and undergoing only medical treatment. Methods Clinical data and outcome measures were registered in 46 patients operated during five missions from March 2016 to November 2019, and compared with the first-year course in a cohort of 49 controls from the same hospital’s waiting list for surgery. Adverse events were death or complications such as stroke, other thromboembolic events, bleeding, hospitalisation for heart failure and infectious endocarditis. Results Survival at 12 months was 89% and survival free from complications was 80% in the surgical group. Despite undergoing open-heart surgery, with its inherent risks, outcome measures of the surgical group were non-inferior to the natural course of the control group in the first year after inclusion on the waiting list (p≥0.45). All except six surgical patients were in New York Heart Association class I after 12 months and 84% had resumed working. Conclusions Cardiac surgery for severe chronic RHD is feasible in LMICs if the service is structured and planned. Rates of survival and survival free from complications were similar to those of controls at 12 months. Functional level and resumption of work were high in the surgical group. Whether the patients who underwent cardiac surgery will have better long-term prognosis, in line with what is known in high-income countries, needs to be evaluated in future studies.publishedVersio

    2006:3

    No full text
    "No man's brand -Brands, institutions, fashion and the economy" Acknowledgements The authors would like to thank the Swedish Research Council (Vetenskapsrådet) for their funding of the project this paper is based upon. Abstract Branding has become so intertwined with consumption that today's consumers have often deeply personal relationships to brands and brand histories. Branding is an attempt to strategically 'personify' products and to encapsulate a balance between different economic values: quality, utility, symbolic and cultural worth. In this paper we argue that the relationship between the contemporary consumer and producer is mediated by and governed by a reflexive construction of brands. As such brands are best understood from an institutional perspective. The paper illustrates the institutional role of brand by using the example of the fashion industry. It is argued that in the fashion industry a focus on consumer-producer brandbuilding and brand loyalty now takes pole-position in determining industrial and innovation dynamics. We conclude by suggesting that economic geography has consistently undervalued brands as an area of study. By taking brands as the core product in industrial production, rather than as an interesting aside for sociologists, historians and cultural theorists, economic geography can better understand the institutions governing the economy. In particular better understanding the institution of brand helps us better appreciate the dynamics systems within which commodities and commodity chains are formed
    corecore