Forsøksbehandling med monokloramin mot Gyrodactylus salaris i elva Glitra

Prosjektleder Anders Gjørwad HagenLaboratorieforsøk ved Veterinærinstituttet har vist at hypokloritt tilsatt i svært lave konsentrasjoner (18-50 μg/l) til vannet kan fjerne G. salaris fra laksunger i løpet av 2-6 dager uten å ha vesentlige negative effekter på fisken. Senere forsøk har i tillegg vist at tilsetting av 30-50 μg monokloramin/l også fjernet G. salaris fra laksunger i løpet av 2-6 dager i vann fra Drammenselva. Resultatene fra disse forsøkene legger grunnlag for å utrede monokloramin som et potensielt kjemikalium til bekjempelse av G. salaris i norske laksevassdrag. I denne rapporten presenteres et feltforsøk der målet har vært å utrede om monokloramin kan brukes i fullskala behandling mot G. salaris. Tilnærmingen er basert på forskningsbehov som har fremkommet etter laboratorieforsøkene nevnt over og i et fagseminar arrangert i mars 2016 der aktuelle problemstillinger ble diskutert. Problemstillingene omfatter doseringsteknologi, eventuelle akutte effekter på biota og det avgjørende spørsmålet om hvorvidt effekten av klor mot parasitten reduseres når kjemikaliet tilsettes til en elv og transporteres med vannmassene i et naturlig vassdrag. Spørsmålene er besvart gjennom et klordoseringsforsøk i elva Glitra, øverst i Lierelva i Buskerud. Forsøkslokaliteten ble benyttet til å gjennomføre flere undersøkelser for å belyse de aktuelle problemstillingene. Forsøkene viste at monokloramin har god behandlende effekt mot G. salaris når kjemikaliet tilsettes og ransporteres med vannmassene i et naturlig vassdrag, og at effekten fra ett doseringspunkt vedvarte i minimum 80 minutter. I tillegg ble det ikke observert vesentlige negative effekter på laks og bunndyrsamfunnet i vassdraget under kloraminbehandlingen. Doseringsteknologien og metodikken for produksjon av monokloramin i felt fungerte tilfredsstillende og sikret en stabil konsentrasjon av kjemikaliet i elvevannet gjennom forsøket. Det kreves svært lave konsentrasjoner av klor for å fjerne G. salaris, noe som gjør klor godt egnet til behandling i vassdrag med høy vannføring. Monokloramin fremstår således som en god kandidat for videre utvikling av en behandlingsmetode mot G. salaris.MiljødirektoratetpublishedVersio

Manual for AlS-metoden for bekjempelse av lakseparasitten Gyrodactylus salaris

AlS-metoden til bruk i bekjempelsen av lakseparasitten Gyrodactylus salaris har vært utviklet over flere år, dels ved behandlinger av vassdrag og dels ved metodeutvikling. I forbindelse med utryddelsesbehandlingen i Lærdalselva i 2011 og 2012 ble det laget en rekke metodeprosedyrer, både av teknisk og mer administrativ art. Disse er ferdigstilt og lagt ved i denne rapporten. Selve rapporten er en kronologisk framstilling av hvordan AlS-metoden brukes, fra planlegging via opprigging av utstyr og behandling, til nedrigging og avslutning. Framfor en detaljert framstilling i rapportteksten, vises det til prosedyrene der det er naturlig. AlS-metoden er basert på kontinuerlig dosering av svovelsyre og aluminiumsulfat over mange dager og en krevende kjemikalielogistikk, og både rapport og prosedyrer legger stor vekt på HMS-arbeidet

Sammenhengen mellom labilt aluminium og pH i kalkede laksevassdrag

-I kalkede laksevassdrag er det satt miljømål i form av differensierte pH-grenser (pH 6,0-6,4), og i vannforskriften er det satt en grense mellom god og moderat tilstand på 10 µg/L for labilt aluminium, LAl (positivt ladd aluminium) i smoltifiseringsperioden. Data fra tiltaksovervåkingen viser imidlertid at det er stor variasjon i konsentrasjonen av LAl i pH-området 6,0-6,4. Det er derfor vanskelig å vite om pH-målet er satt riktig. I dette prosjektet ble det tatt en rekke vannprøver fra de kalkede laksevassdragene Audna, Tovdalsvassdraget og Arendalsvassdraget. Laksesmolt ble eksponert for å undersøke Al-påslag på gjeller. Analysemetoder ved NIVA og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) ble benyttet. Resultater viser at variasjonen i LAl ved pH 6,4 er stor selv etter filtrering. Det medfører at vannforskriftens grenseverdi på 10 µg/l ikke bør brukes aktivt til å kontrollere effekten av kalking. Et supplement kan være mer bruk av smolteksponering og analyse av gjelle-Al. Høy gjelle-Al kan også være med å identifisere skadelige Al-blandsoner. En god indikasjon på fortsatt forsuring vil være å undersøke i hvilken grad reaktivt Al, målt og beregnet som hhv. RAl og LAl, mobiliseres under sjøsaltepisoder. Data i dette prosjektet tyder på at både positivt ladde tilstandsformer av Al, målt som LAl og Ali, og gjelle-Al er lavest ved pH omkring 6,4. Det vil si at gjeldende pH-mål i de tre undersøkte vassdragene bør opprettholdes

Sammenhengen mellom labilt aluminium og pH i kalkede laksevassdrag

I kalkede laksevassdrag er det satt miljømål i form av differensierte pH-grenser (pH 6,0-6,4), og i vannforskriften er det satt en grense mellom god og moderat tilstand på 10 µg/L for labilt aluminium, LAl (positivt ladd aluminium) i smoltifiseringsperioden. Data fra tiltaksovervåkingen viser imidlertid at det er stor variasjon i konsentrasjonen av LAl i pH-området 6,0-6,4. Det er derfor vanskelig å vite om pH-målet er satt riktig. I dette prosjektet ble det tatt en rekke vannprøver fra de kalkede laksevassdragene Audna, Tovdalsvassdraget og Arendalsvassdraget. Laksesmolt ble eksponert for å undersøke Al-påslag på gjeller. Analysemetoder ved NIVA og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) ble benyttet. Resultater viser at variasjonen i LAl ved pH 6,4 er stor selv etter filtrering. Det medfører at vannforskriftens grenseverdi på 10 µg/l ikke bør brukes aktivt til å kontrollere effekten av kalking. Et supplement kan være mer bruk av smolteksponering og analyse av gjelle-Al. Høy gjelle-Al kan også være med å identifisere skadelige Al-blandsoner. En god indikasjon på fortsatt forsuring vil være å undersøke i hvilken grad reaktivt Al, målt og beregnet som hhv. RAl og LAl, mobiliseres under sjøsaltepisoder. Data i dette prosjektet tyder på at både positivt ladde tilstandsformer av Al, målt som LAl og Ali, og gjelle-Al er lavest ved pH omkring 6,4. Det vil si at gjeldende pH-mål i de tre undersøkte vassdragene bør opprettholdes.Miljødirektorate

Nasjonal innsjøundersøkelse 2019

I denne nasjonale innsjøundersøkelsen er forsuring og eutrofiering undersøkt i 1000 innsjøer. De aller fleste av innsjøene ble prøvetatt fra helikopter i perioden 15. september og ut oktober i 2019, og det er analysert på over 30 ulike parametere. Hovedresultatet er en markant reduksjon i forsuringspåvirkning siden den forrige nasjonale innsjøundersøkelsen i 1995. Det har resultert i økt pH og syrenøytraliserende kapasitet (ANC) og reduksjon i potensielt giftig aluminium. Også konsentrasjonen av en rekke spormetaller er kraftig redusert, og er på nivåer som i hovedsak ligger under grenseverdier i vannforskriften. Det var svært få innsjøer som hadde så høye fosforkonsentrasjoner at de kan regnes som eutrofe. På sørvest‐landet var fosforkonsentrasjonene redusert, trolig som et resultat av tiltak i landbruket, mens de var økt på Østlandet sammenlignet med undersøkelsen i 1995. Det kan delvis skyldes en markant økning i organisk materiale i innsjøene, noe som også bidrar til økning i organisk bundet fosfor. Denne økningen i organisk materiale har også økt konsentrasjonen av organiske syrer og bidratt til en mindre markant pH‐økning enn reduksjonen i forsurende forbindelser skulle tilsi. På den andre siden er aluminium i større grad blitt organisk bundet og dermed mindre giftig for vannlevende organismer

Nasjonal innsjøundersøkelse 2019

Prosjektleder Atle HindarI denne nasjonale innsjøundersøkelsen er forsuring og eutrofiering undersøkt i 1000 innsjøer. De aller fleste av innsjøene ble prøvetatt fra helikopter i perioden 15. september og ut oktober i 2019, og det er analysert på over 30 ulike parametere. Hovedresultatet er en markant reduksjon i forsuringspåvirkning siden den forrige nasjonale innsjøundersøkelsen i 1995. Det har resultert i økt pH og syrenøytraliserende kapasitet (ANC) og reduksjon i potensielt giftig aluminium. Også konsentrasjonen av en rekke spormetaller er kraftig redusert, og er på nivåer som i hovedsak ligger under grenseverdier i vannforskriften. Det var svært få innsjøer som hadde så høye fosforkonsentrasjoner at de kan regnes som eutrofe. På sørvest‐landet var fosforkonsentrasjonene redusert, trolig som et resultat av tiltak i landbruket, mens de var økt på Østlandet sammenlignet med undersøkelsen i 1995. Det kan delvis skyldes en markant økning i organisk materiale i innsjøene, noe som også bidrar til økning i organisk bundet fosfor. Denne økningen i organisk materiale har også økt konsentrasjonen av organiske syrer og bidratt til en mindre markant pH‐økning enn reduksjonen i forsurende forbindelser skulle tilsi. På den andre siden er aluminium i større grad blitt organisk bundet og dermed mindre giftig for vannlevende organismer.publishedVersio

Operational procedures for treatment of the salmon parasite Gyrodactylus salaris by use of the AlS method

-AlS-metoden til bruk i bekjempelsen av lakseparasitten Gyrodactylus salaris har vært utviklet over flere år, dels ved behandlinger av vassdrag og dels ved metodeutvikling. I forbindelse med utryddelsesbehandlingen i Lærdalselva i 2011 og 2012 ble det laget en rekke metodeprosedyrer, både av teknisk og mer administrativ art. Disse er ferdigstilt og lagt ved i denne rapporten. Selve rapporten er en kronologisk framstilling av hvordan AlS-metoden brukes, fra planlegging via opprigging av utstyr og behandling, til nedrigging og avslutning. Framfor en detaljert framstilling i rapportteksten, vises det til prosedyrene der det er naturlig. AlS-metoden er basert på kontinuerlig dosering av svovelsyre og aluminiumsulfat over mange dager og en krevende kjemikalielogistikk, og både rapport og prosedyrer legger stor vekt på HMS-arbeidet.Miljødirektorate

Pollution account for the Kristiansand fjord; sources for PAH and reanalyses/modelling of dissolved and bioavailable metals in runoff from Baneheia and city streets

Prosjektleder Atle HindarEt måleprogram i Baneheia og bygatene ble gjennomført i 2016 som del av arbeidet med å utarbeide et forurensningsregnskap for deler av Kristiansandsfjorden. Nye prøver ble tatt i avrenningen fra Baneheia og i Tollbodgate i 2017. Grenseverdier for flere PAH’er var overskredet begge steder. Sammensetningen av PAH16EPA varierte lite over tid på hvert sted, men profilene var svært forskjellige. Prinsipalkomponentanalyser viste at det var likheter mellom sammensetningen av PAH i takavrenningen ved Elkem Carbon og i Baneheia, noe som indikerer at Elkem kan være kilde for PAH i Baneheia. PAH i denne takavrenningen er imidlertid under utredning, noe som vil gi et bedre grunnlag for å vurdere Elkem som mulig kilde for Baneheia. Den konsistente profilen i Tollbodgate og sammensetningen av PAH16EPA (høy andel 4-6-rings PAH’er, inklusiv benzo(a)pyren, som i eksos og fluoranten, pyren og benzo(ghi)perylen fra dekkslitasje) viser at veitrafikk er dominerende kilde her. Konsentrasjonen av løst Cd, Cu og Zn i Baneheia ligger over grenseverdien for årsmiddelkonsentrasjoner (AA-EQS) i vannforskriften. Konsentrasjonen av den biotilgjengelige fraksjonen av Ni og Pb er klart lavere enn grenseverdiene. Modellering viser at Cr, Cu og Pb var sterkt bundet til humus og at Zn, Cd og Ni var moderat bundet til humus. Humusbindingen reduserer vannets giftighet og bør tas med i betraktningen når vannkvaliteten vurderes.Kristiansand kommune, Statens vegvesen, Glencore Nikkelverket AS, Elkem CarbonpublishedVersio