Utbrenthet og lederstil i IT-bransjen: En kvantitativ studie av sammenhengen mellom lederstil og indikasjon på utbrenthet blant ansatte i IT forbundet

Formål: Hovedformålet med denne masteroppgaven var å undersøke om det er en sammenheng mellom lederstil og utbrenthet blant ansatte i IT-bransjen. Mer spesifisert ble transformasjonsledelse, transaksjonsledelse og la-det-skure ledelse undersøkt for å avdekke hvilken lederstil som hadde størst effekt på utbrenthet. I tillegg ønsket vi å undersøke om andre sentrale belastningsfaktorer som rolleuklarhet, rollekonflikt og ubalanse mellom jobb og fritid hadde en sammenheng med utbrenthet. Metode: En kvantitativ tilnærming ble benyttet for å gjennomføre en undersøkelse blant 155 ansatte i IT-bedrifter. For å måle utbrenthet og lederstil benyttet vi oss av Bergen Burnout Indicator (BBI) og kortversjonen av Multifactor Leadership Questionnaire (MLQ Rater Form, 5X-Short). Andre belastningsfaktorer ble målt ved hjelp av QPSNordic. Funn: Resultater fra analysen viste at 14,9% av respondentene i utvalget var utbrent. I tillegg var 26,6% av utvalget på grensen til å bli utbrent. Våre funn tydet på at transformasjonsledelse og rolleklarhet hadde en signifikant negativ sammenheng med utbrenthet. Det ble også avdekket en signifikant positiv sammenheng mellom ubalanse og utbrenthet. I tillegg viste våre analyser signifikante korrelasjoner mellom lederstil og andre belastningsfaktorer. Metodiske begrensninger: Vi var ikke i stand til å avdekke like mange empiriske uavhengige lederstiler som MLQ tilsier. Dette ga implikasjoner for videre analyser. En annen begrensning var at det foreliggende utvalget ikke var større enn n = 155, samt at det var basert på medlemslistene til IT forbundet. Vi måtte derfor ta forbehold om at våre funn ikke kunne generaliseres til alle IT-ansatte i Norge. Konklusjon: Transformasjonsledelse, ubalanse og rolleklarhet hadde en direkte effekt på utbrenthetsnivået i utvalget. I tillegg hadde transformasjonsledelse en indirekte effekt ved at den påvirket belastningsfaktorene for så å virke inn på utbrenthet.Purpose: The primary purpose of this thesis was to investigate whether there is a relationship between leadership style and burnout among employees in the IT sector. Specifically, we examined transformational, transactional and laissez-faire leadership to determine which leadership style had the greatest effect on burnout. In addition, we investigated whether other key stressors such as role ambiguity, role conflict and imbalance between work and family had a relationship with burnout. Design: Adopting a quantitative approach, a survey was conducted among 155 employees in several IT companies. To measure burnout and leadership style we used the Bergen Burnout Indicator (BBI) and the Multifactor Leadership Questionnaire (MLQ Form Rates, 5X-Short). Other key stressors were measured using QPSNordic. Findings: Results from our analysis showed that 14,9% of the respondents in our sample were burned out. In addition, 26,6% of the sample was on the verge of burning out. The findings suggested that transformational leadership and role clarity had a significant negative relationship with burnout. We also found a significant positive relationship between imbalance and burnout. In addition, our analysis showed significant correlations between leadership style and other key stressors. Research limitations: We were not able to uncover as many empirically independent leadership styles as implied in MLQ. This resulted in some implications for further analysis. Another limitation was that the present sample was not larger than n = 155 and is was based on membership lists of “IT forbundet”. This limited the generalizability of our findings and our results could thus not be valid for all IT employees in Norway. Conclusion: Transformational leadership, imbalance and role clarity had a direct effect on burnout. In addition, transformational leadership had an indirect effect on burnout.Master i okonomi og administrasjo

Norwegian classroom teachers' and specialized "resource" teachers' dyslexia knowledge

publishedVersio

La place du français comme langue étrangère dans le système éducatif norvégien

(Norsk) Denne masteroppgaven tar i hovedsak for seg motivasjon for å lære fremmedspråk hos ungdomsskoleelever og årsakene til at elever velger forskjellige valgfag. Hvert år ser man en nedgang i antall elever som velger fransk på ungdomsskolen, og forskningsspørsmålet til oppgaven dreier seg om hvorfor dette elevtallet synker år etter år. For å besvare forskningsspørsmålet vil denne masteroppgaven definere teoriene til Gardner og Dörnyei som kan knyttes til elevenes syn på fremmedspråk, da spesielt motivasjon for å lære fremmedspråk. Videre analyseres en selvutviklet spørreundersøkelse der utvalget var elever på 8. og 10.trinn. Funnene av analysen diskuteres så i sammenheng med nevnte teori, for å muliggjøre en diskusjon av årsaker til elevenes motivasjon og syn på de ulike fremmedspråkene, hvilket til slutt leder til en konklusjon av forskningsspørsmålet. Motivasjon for å lære språk kan være forskjellige, men hos de tre språkgruppene var kommunikasjon med innbyggerne av de respektive landene den største motiverende faktoren, men det å få en god karakter var også en motivator hos tysk- og spanskelever. Funnene viser også at motivasjon og interesse for språkfag kan endres fra 8 til 10.klasse, der færre 10.klassinger enn 8.klassinger ville valgt språkfag dersom faget ikke hadde vært obligatorisk. Grunnen til at mange elever ikke velger fransk kommer av at fransk blir ansett som vanskelig og som et språk som krever mye arbeid, eller som ikke like nødvending som engelsk. Fransk språk blir generelt sett på som moderne, interessant og nyttig, men til gjengjeld blir det sett på som et språk som krever mye arbeid og er vanskelig å lære, samt at sees på som snobbete. Tysk og spansk anses derimot som lettere av de tre språkgruppene, der tysk anses som noe gammeldags. Elevene har et gjennomsnittlig godt inntrykk av franskmenn, der noen mener at de kan være noe arrogante, men ikke i like stor grad som det ble forventet i forkant av spørreundersøkelsen. Hovedgrunnen til at fransk ikke blir valgt er derfor ikke basert på elevenes syn på franskmenn og fransk, men på det forventede omfanget og vanskelighetsgraden til språket. (Français) Ce mémoire de master porte principalement sur la motivation d apprendre une langue étrangère chez les collégiens et les diverses raisons qui sous-tendent leurs choix. Chaque année, nous voyons une baisse dans le nombre d élèves qui choisissent le français au collège, et la question de recherche pour ce mémoire est de savoir pourquoi ce nombre d'élèves diminue année après année. Pour répondre à la question de recherche, ce mémoire va prendre pour point de départ les théories de Gardner et Dörnyei, qui nous permettront d étudier l opinion des élèves sur les langues étrangères, en particulier la motivation à apprendre. Après suit une analyse d un questionnaire auto-fabriqué, où la sélection était faite sur la base d élèves de la 8eme et 10eme année scolaire. Les résultats de l analyse sont ensuite discutés en rapport aux théories mentionnées, afin de permettre d avoir une discussion sur les raisons de la motivation des élèves et leurs visions des différentes langues étrangères. La motivation pour apprendre une langue étrangère peut être différente, cependant. Dans les trois groupes de langue (français, allemand et espagnol) la communication avec les habitants du pays cible était le plus grand facteur de motivation, mais le fait d obtenir une bonne note était aussi une motivation pour les élèves d allemand et d espagnol. Les résultats montrent que la motivation et l intérêt envers les cours de langue changent de la 8eme à la 10eme année. Moins d élèves de 10eme que de 8eme auraient choisi un cours de langue si le cours n était pas obligatoire. La raison pour laquelle de nombreux élèves ne choisissent pas le français est que le français est considéré comme une langue difficile et une langue nécessitant beaucoup de travail, ou comme une langue qui n est pas aussi utile que l anglais. La langue française est vue comme moderne, intéressante et utile, mais en revanche elle est considérée comme une langue nécessitant beaucoup de travail et elle est difficile à apprendre. Elle est également considérée comme snob. L allemand et l espagnol sont par contre vus comme plus faciles, et l allemand est considéré comme un peu démodé. Les élèves ont, en général, une bonne impression des Français, mais certains pensent qu'ils peuvent être un peu arrogants, mais cependant pas autant qu'il était prévu avant l'enquête. La principale raison que le français n est pas choisi ne repose donc pas sur les opinions des élèves sur les Français et le français, mais sur le travail attendu et la difficulté d apprendre la langue

Utbrenthet og lederstil i IT-bransjen: En kvantitativ studie av sammenhengen mellom lederstil og indikasjon på utbrenthet blant ansatte i IT forbundet

Formål: Hovedformålet med denne masteroppgaven var å undersøke om det er en sammenheng mellom lederstil og utbrenthet blant ansatte i IT-bransjen. Mer spesifisert ble transformasjonsledelse, transaksjonsledelse og la-det-skure ledelse undersøkt for å avdekke hvilken lederstil som hadde størst effekt på utbrenthet. I tillegg ønsket vi å undersøke om andre sentrale belastningsfaktorer som rolleuklarhet, rollekonflikt og ubalanse mellom jobb og fritid hadde en sammenheng med utbrenthet. Metode: En kvantitativ tilnærming ble benyttet for å gjennomføre en undersøkelse blant 155 ansatte i IT-bedrifter. For å måle utbrenthet og lederstil benyttet vi oss av Bergen Burnout Indicator (BBI) og kortversjonen av Multifactor Leadership Questionnaire (MLQ Rater Form, 5X-Short). Andre belastningsfaktorer ble målt ved hjelp av QPSNordic. Funn: Resultater fra analysen viste at 14,9% av respondentene i utvalget var utbrent. I tillegg var 26,6% av utvalget på grensen til å bli utbrent. Våre funn tydet på at transformasjonsledelse og rolleklarhet hadde en signifikant negativ sammenheng med utbrenthet. Det ble også avdekket en signifikant positiv sammenheng mellom ubalanse og utbrenthet. I tillegg viste våre analyser signifikante korrelasjoner mellom lederstil og andre belastningsfaktorer. Metodiske begrensninger: Vi var ikke i stand til å avdekke like mange empiriske uavhengige lederstiler som MLQ tilsier. Dette ga implikasjoner for videre analyser. En annen begrensning var at det foreliggende utvalget ikke var større enn n = 155, samt at det var basert på medlemslistene til IT forbundet. Vi måtte derfor ta forbehold om at våre funn ikke kunne generaliseres til alle IT-ansatte i Norge. Konklusjon: Transformasjonsledelse, ubalanse og rolleklarhet hadde en direkte effekt på utbrenthetsnivået i utvalget. I tillegg hadde transformasjonsledelse en indirekte effekt ved at den påvirket belastningsfaktorene for så å virke inn på utbrenthet

Postpartum follow-up of women with preeclampsia: facilitators and barriers — A qualitative study

Abstract Background Pregnancy causes physiological changes to the maternal organ systems that can be regarded as a cardiometabolic stress test for women. Preeclampsia, a pregnancy complication characterized by new onset of hypertension in combination with proteinuria or end-organ dysfunction, affects approximately 2–8% of pregnancies. Adverse pregnancy outcomes, including preeclampsia, have been described as a failed stress test and have been consistently linked with increased risk of cardiovascular disease later in life. The postpartum period is therefore often regarded as a window of opportunity for cardiovascular disease prevention. However, we lack knowledge about how women with preeclampsia experience current postpartum care in the Norwegian health system. The aim of this qualitative study is to uncover women’s perspectives and preferences regarding postpartum follow-up. Methods Semi-structured telephone interviews were conducted with 17 women following a six-month lifestyle intervention study. Participants were 9–20 months postpartum, following a pregnancy complicated by preeclampsia. Data were analyzed using Malterud’s systematic text condensation. Results We identified five themes, each with 2–3 subthemes, that demonstrate how women with recent preeclampsia experience postpartum follow-up: (1) fear and uncertainty (a body out of balance and facing an uncertain future), (2) a conversation on lifestyle – not really that difficult (preeclampsia as a gateway, a respectful approach, and a desire for more constructive feedback), (3) when your own health is not a priority (a new everyday life, out of focus, and lack of support), (4) motivation for lifestyle changes (an eye opener, lack of intrinsic motivation, and a helping hand), and (5) lack of structured and organized follow-up (there should be a proper system, a one-sided follow-up care, and individual variation in follow-up care). Conclusions Findings from this study highlight the need for more systematic postpartum follow-up for women after a pregnancy complicated by preeclampsia. Further research is required to explore the potential use of standardized guidelines and routine invitations to postpartum care. Furthermore, exploring health care professionals’ experiences is crucial to ensure their engagement in postpartum care after complicated pregnancies