10th Arctic Ungulate Conference

The 10th Arctic Ungulate Conference was organised by the Department of Arctic Biology and held at the University of Tromsø, Norway, 9-13 August 1999. The conference continued a series of nine conferences devoted to Arctic ungulates, including five International Reindeer/Caribou Symposia, two International Muskox Symposia and two Arctic Ungulate Conferences. Two hundred delegates from 14 countries attended and presented more than 150 scientific papers, making it one of the biggest Arctic Ungulate Conferences ever. The scientific and social programme as well as the abstracts have been published in Rangifer Report No. 4, 1999

Seasonal changes in total body water; body composition and water turnover in reindeer

Total body water and water turnover were measured at different times throughout the year in 3 captive Norwegian reindeer, using a tritiated water dilution method (Holleman et al. 1982). Total body water (percent of body weight) increased during late autumn and winter, from 59.1 ± 1.5 % in October to 72.5 ± 2.0 % in April. Using the equatation by Pace and Rathbun (1945) for predicting total body fat (% fat = 100 - % water/0.732), this increase in total body water indicates a concomitant reduction in body fat, from a maximum value of 18.9 ± 2.6 % (of body weight) in October to a minimum of 0.9 ± 2.7 % in April. During summer, on the other hand, fat content increased at the expense of a reduced percentage of body water. Water turnover was low in winter (December - April), ranging between 30.8 ± 5.2and43.6 ± 13.5ml.d-'. kg-1, but increased nearly fourfold during summer (June-August) with a maximum of 117.7 ± 5.9 ml.d-1. kg-1 in August. Positive correlations between water turnover and food intake and between water turnover and ambient temperature were found, the latter probably resulting from an incidental correlation between food intake and ambient temperature.Sesongmessige forandringer i totalt kroppsvann, kropps-sammensetning og vannomsetning hos reinsdyr.Abstract in Norwegian / Sammendrag: Totalt kroppsvann og vannomsetning av vann ble målt til forskjellige årstider i 3 norske reinsdyr ved hjelp av utvasking av tritiert vann (Holleman et al. 1982). Totalt kroppsvann (prosent av kroppsvekt) økte utover høsten og vinteren, fra 59.1 ± 1.5 % i oktober til 72.5 ± 2.0 % i april. Ved hjelp av en ligning som er gitt av Pace og Rathbun (1945) for beregning av totalt kroppsfett (% fett = 100 - % vann/0.732), fant en at denne økningen i vanninnhold tilsvarte en samtidig reduksjon i fettinnhold, fra en maksimums-verdi på 18.9 ± 2.6 % av kroppsvekt i oktober til et minimum på 0.9 ± 2.7 % i april. Utover sommeren økte derimot innholdet av fett på bekostning av vanninnholdet. Omsetningen av vann var lav vinterstid (desember - april), varierende mellom 30.8 ± 5.2 og 43.6 ± 13.5 ml.d-1.kg-1, men økte nesten fire ganger i løpet av sommeren (juni - august) til et maksimum på 117.7 ± 5.9 ml.d-1.kg-1 i august. Det ble funnet positive korrelasjoner mellom vannomsetning og forinntak og mellom vannomsetning og omgivelsestemperatur. Sistnevnte korrelasjon kan muligens skyldes en tilfeldig sammenheng mellom forinntak og omgivelsestemperatur.Vuodenaikaiset muutokset poron ruumiin kokonaisvesimååråsså, ruumiin koostumuksessa ja vesiaineenvaihdunnassa.Abstract in Finnish / Yhteenveto: Ruumiin kokonaisvesimaåråå ja vesiaineenvaihduntaa mitattiin eri vuodenaikoina 3 norjalaisella porolla kåyttåmållå apuna tritioitua vetta (Holleman et al. 1982). Ruumiin kokonaisvesimåarå (prosenttia ruumiinpainosta) lisåantyi syksyllå ja talvella lokakuun 59.1±1.5%:sta 72.5±2.0%:i huhtikuussa. Kåyttåmållå Pacen ja Rathbunin (1945) ruumiin kokonaisrasvapitoisuude laskukaavaa (rasva % = 100 - vesi %/0.732) huomattiin tamån vesimåårån lisaåntymis johtuvan samanaikaisesta rasvapitoisuuden våhenemisesta. Rasvapitoisuus laski lokakuun maksimiarvosta 18.9±2.6% ruumiinpainosta huhtikuun minimiarvoon, joka oli 0.9±2.7% ruumiinpainosta. Kesållå rasvapitoisuus lisåantyi puolestaan vesipitoisuuden kustannuksella. Talvella jåkålåravinnolla (joulu-huhtikuussa) veden kaytto vaihteli vålilla 30.8±5.2 ja 43.6±13.5 ml vrk-1kg-1 mutta se kohosi melkein nelinkertaisesti kesalla (keså-elokuussa) maksimiarvoonsa 117.7+5.9 ml vrk-1 kg-1 elokuussa. Veden kåyton ja ravinnon oton seka veden kåyton jaympåriston lampotilan vålilla oli positiivinen korrelaatio. Viimeksi mainittu korrelaatio voi johtua våliaikaisesta riippuvuudesta ravinnonoton ja ympåriston låmpotilan vålillå

Experiences from 40 years of muskox (Ovibos moschatus) farming in Norway

Experiences from the management of a semi-domesticated herd of muskoxen, mostly on an island outside Tromsø (~70º N; 19º E), over a period of 40 years have been collected, and data on husbandry practices, reproduction, diseases and longevity are presented and discussed

Immobilization of muskoxen (Ovibos moschatus) with etorphine and xylazine

One hundred and thirty three "wild" muskoxen, 81 of which of known body mass, were successfully immobilized using etorphine (M99), and xylazine (Rompun®), delivered by use of a dart gun. A dose of 0.05 mg/kg M99, supplemented by 0.15 mg/kg Rompun was found to be very effective. This dose is much higher than currently recommended e.g. by Handbook of Wildlife Chemical Immobilization

Reindeer breathe less and save water in the cold

Simultaneous measurements of metabolic rate, respiratory minute volume, respiratory frequency, and oxygen extraction from the inspired air were obtained during treadmill exercise in Svalbard reindeer (Rangifer tarandus platyrhynchus) and Norwegian reindeer (Rangifer tarandus tarandus). The experiments were carried out both in summer and winter at ambient temperatures and running speeds ranging from +12 to -30 °C and 3.7 to 9.0 knvh1, respectively. We found that respiratory minute volume was generally lower in summer than in winter for a similar ambient temperature, and also that respiratory minute volume was reduced at low ambient temperature both in summer and winter. The change in respiratory minute volume was inversely related to oxygen extraction, the latter being at its highest at the lowest ambient temperature and running speed in summer. Reduction of respiratory minute volume, and hence respiratory water loss, at low ambient temperature is likely to contribute significantly to the survival of these species, particularly in winter when the animals can only replace body water with snow at low temperature

A test of usefulness of a commercially available mill "waste product" (AB-84) as feed for starving reindeer

Three Norwegian reindeer were first fed lichen ad libitum for 40 days, then they were starved for 3 days, and thereafter offered a commercially available mill «waste product» (AB-84) ad libitum. One animal refused to eat AB-84 and was excluded. When eating lichen average daily dry matter intake was 1.1 ± 0.4 kg, while when eating AB-84 after the starvation period it averaged 1.1 kg at day 1, increasing to 2.5 kg at day 7. After 12 days daily dry matter intake varied between 2 and 4 kg. The rumen dry matter percentage was 16 when eating lichen, 6 after 2 days of starvation, and 17 after eating AB-84 for 5 days. Ruminal pH was 6.4 ± 0.3 when eating lichen, increasing to 7.4 after 3 days of starvation and dropping to an all time low of 6.1, 12 hours after refeeding. The viable bacterial count was 4.7 x 1010 ± 2.7, 5.5 x 108 ± 2.0 and 3.1 x 1010 ± 1.7/ml rumen fluid when the animals were eating lichen, had starved for 3 days and had been eating AB-84 for 5 days, respectively. The rumen ciliate protozoa numbered 17.1 x 105 ± 2.7/ml rumen fluid, when eating lichen, dropping to 4.3 x 105 ± 0.6./ml after 3 days of starvation. A further drop to 1.8 x 10s ± 0.5/ml was observed 1 day after refeeding, but the rumen ciliate number was normalized at 15 x 105 ± 1/ml already 8 days after refeeding. These results indicate that the mill «waste product» (AB-84) is very well tolerated even by reindeer suffering from starvation. Since it is moreover commercially available at a favourable price it could be of interest to reindeer herders. In any case, it deserves to be tested under controlled conditions on a larger number of animals.En test på anvendeligheten av kornavrens (AB-84) som for til utsultet rein.Abstract in Norwegian / Sammendrag: Tre norske rein ble gitt lav ad libitum i 40 dager, sultet i 3 dager og deretter gitt kornavrens (AB-84) ad libitum. Ett av dyrene nektet å spise AB-84 og ble satt ut av forsøket. Daglig foropptak i kg tørrstoff var gjennomsnittlig 1.1 ± 0.4 kg under lavforing, mens opptaket av AB-84 var gjennomsnittlig 1.1 kg/dag den første dagen etter sulteperioden. Den syvende dagen var opptaket 2.5 kg/dag, og varierte mellom 2 og 4 kg/dag etter 12 dager. Prosent tørrstoff i vominnholdet var 16 under lavforing, 6 etter 2 dagers sult og 17 etter 5 dagers foring med AB-84. pH i vominnholdet ble målt til gjennomsnittlig 6.4 ± 0.3 under lavforing, 7.4 etter 3 dagers sult og falt bare til 6.1, som lavest målte verdi, etter 12 timers ad lib. tilgang på AB-84. Antall levende bakterier pr. ml vomsaft var henholdsvis 4.7 x 1010 ± 2.7, 5.5 x 10" ± 2.0 og 3.1 x 1010 ± 1.7 når dyrene spiste lav, hadde sultet i tre dager og hadde spist AB-84 ad lib. i fem dager. Antall eiliater var 17.1 x 105 ± 2.7 pr. ml vomsaft når dyrene spiste lav og 4.3 x IO5 ± 0.6 etter tre dagers sult. Etter en dags ad lib. tilgang på AB-84 var antallet 1.8 x 105 ± 0.5 pr. ml og etter fem dager 7.7 x 105 ± 1.8/ml. Disse resultatene indikerer at selv sultet rein tolererer kornavrens (AB-84) meget godt, og da foret er kommersielt tilgjengelig til en rimelig pris, kan det være av interesse for reindriftsutøvere. I alle tilfeller fortjener foret å bli utprøvet på et større antall dyr under kontrollerte betingelser.Koe viljaperkeen (AB-84) käyttökelpoisuudesta rehuna nälkiintyneelle porolle.Abstract in Finnish / Yhteenveto: Kolmea norjalaista poroa ruokittiin jäkälällä ad libitum 40 päivää, annettiin nähdä nälkää 3 päivää ja sen jälkeen ruokittiin taas viljaperkeellä (AB-84) ad libitum. Yksi eläimistä kieltäytyi syömästä AB-84 ja näin ollen jouduttiin poistamaan kokeilusta. Päivittäinen rehuntarve kuiva-ainekilossa oli keskimäärin 1.1 ± 0,4 kg jäkäläruokinnassa, kun taas AB-84 ruokinta oli keskimäärin 1.1 kg/päivässä ensimmäisenä päivänä nälkäkauden jälkeen. Seitsemäntenä rehunkulunki oli 2.5 kg päivässä, vaihdellen 2-4 kg päivässä 12 päivän jälkeen. Kuiva-ainesprosentti pötsinsisällössä oli 16 jäkäläruokinnassa, 6 kahden päivän nälän jälkeen ja 17 viisipäiväisen AB-84 ruokinnan jälkeen. Pötsinsisällön happamuus, pH mitattiin keskimäärin 6.4 ± 0.3 jäkäläruokinnassa, 7.4 kolmipäiväisen nälän jälkeen ja väheni vain 6.1:een, joka on alhaisin mitattu arvo, 12 tunnin AB-84 ruokinnan ad lib. jälkeen. Elävien bakteerien lukumäärä pötsinestemillilitraa kohti oli kyseelliset 4.7 x 1010 ± 2.7, 5.5 x 10" ± 2.0, ja 3.1 x 1010 ± 1.7 kun eläimet söivät jäkälää, olivat nälkiintyneet 3 päivää ja syöneet AB-84 ad üb. viisi päivää. Ciliatmäärä oli 17.1 x 105 ± 2.7 pötsinestemillilitraa kohti eläinten syötyä jäkälää ja 4.3 x 105 ± 0.6 kolmipäiväisen nälkiintymisen jälkeen. Yhden päivän AB-84 ruokinnan ad lib. jälkeen määrä oli 1.8 x 105 ± 0.5 millilitralta ja viiden päivän jälkeen 7.7 x 105 ± 1.8 millilitralta. Nämä tulokset osoittavat, että jopa nälkiintynyt poro sietää viljaperkettä (AB-84) erittäin hyvin, ja koska rehua on saatavana kohtuulliseen hintaan se voinee kiinnostaa poromiehiä. Joka tapauksessa rehua kannattaa kokeilla tarkkailtuin edellytyksin suuremmalle eläinryhmälle

Betydningen av drektige reinsimlers ernæring for kalvers vekst, klimatiske toleranse og overlevelse

Forsøkene (viste) at tilleggsforing av underernærte simler i siste del av drektighetsperioden kun synes å ha effekt på fødselsvekten for kalvene forutsatt at simlene får høyverdig ernæring etter kalving. Den forskjellige ernæringsbakgrunn før kalving synes således ikke å innvirke på melkeproduksjon/kvalitet, da vektutviklingen for alle grupper av kalver i dette forsøket gikk parallelt i de tre første ukene etter kalving. Det ble heller ikke på noe punkt funnet signifikante forskjeller gruppene imellom når det gjelder kalvenes klimatiske toleranse. Det er dog bemerkelsesverdig at det var stor dødelighet blant de små kalvene etter unge små simler i GRUPPE L. Dette funn er interessant sett i sammenheng med resultatene fra Røros (se bidrag fra Dag Lenvik, side ) som viser at avkastningen fra en flokk kan økes markant om man konsentrerte slakteuttaket på små kalver og forhindrer bedekning av små, unge simler gjennom fjerning av eldre, store bukker. Med det forbehold at våre forsøk er utført på dyr i innhegning med et lavt aktivitetsnivå, kan man fra våreforsøk foreløpig konkludere med at tillegsfor ing av simler i siste halvdel av drektighetsperioden har effekt på kalvenes fødselsvekt, men at vektutviklingen for kalven er uavhengig av simlenes ernæringshistorie, om sistnevnte tilbys høyverdig ernæring etter kalving. Da små kalver etter underernærte simler viste høy dødelighet like etter fødselen, vil imidlertid tilleggsforing kunne øke avkastningen om det er mange unge simler i flokken. Resultatene fra Røros tyder imidlertid på at dette resultat normalt kan oppnås uten ekstra omkostninger gjennom et selektivt slakteuttak

An intra ruminal heat exchanger for use in large concious animals

A method is described whereby it is possible to alter total body core temperature independently of environmetal temperature and/or exercise in conscious reindeer. The method employs the use of a simple heat exchanger introduced through a permanent rumen fistula. The heat exchanger consists of a 7 m long coil of flexible plastic tubing (OD, 10.0 mm, ID, 8.0 mm). By perfusing the tubing with thermostatically controlled water, heat can be added to or subtracted from the body core at rates equalling several times resting heat production. It is suggested that the method could be used in any large ruminant species.En intra-rumenal varmeveksler til bruk i større, uanesteserte dyr.Abstract in Norwegian / Sammendrag: Vi har i denne undersøkelsen beskrevet en metode for hvordan kroppstemperatur hos uanesteserte reinsdyr kan endres uavhengig av omgivelsestemperatur og om dyret løper eller ikke. Metoden innebærer bruk av en enkel varmeveksler som plasseres i dyrets vom gjennom en permanent vom-fistel. Varmeveksleren består av en 7 m lang kveil av fleksibel plastslange (ytre diameter 10.0 mm, indre diameter 8.0 mm). Ved å perfundere slangen med vann av en bestemt temperatur er det mulig å fjerne eller tilføre kroppen en varmemengde som tilsvarer flere ganger dyrets varmeproduksjon. Vi mener at denne metoden kan tilpasses alle store drøvtyggere.Potsiin asetettavan låmpotilan muuttajan kåytto suurilla nukkumattomilla elåimillå.Abstract in Finnish / Yhteenveto: Tutkimuksessa olemme kuvanneet menetelman, jolla voidaan muuttaa nukuttamattoman poron ruumiinlåmpotilaa riippumatta ulkolampotilasta tai siita juokseeko elåin vai ei. Menetelmassa kåytaan yksinkertaista låmpotilan muuttajaa, joka asetetaan elaimeen pysyyan potsifistulan kautta. Låmpotilan muuttaja kasittåa 7 m pitkan muoviletkurullan (letkun halkaisija 10.6 mm, reian halkaisija" 8.0 mmJTTayttåmålla letku tietyn lampoisellå vedella on mahdollista joko laskea tai nostaa ruumiin lampomååråa niin, etta se vastaa moninkertaisesti elaimen omaa låmmontuottoa. Oletamme, etta menetelmåa voidaan kayttaå kaikille suurille mårehtijoille

Effekten av akutt sult og emosjonelt stress på vommiljø og kjøttkvalitet i rein

Resultatene er derfor hittil negative når det gjelder vår hypotese om at stress påvirkervommiljøet og dermed kjøttkvaliteten. Det er imidlertid tvilsomt om dyrene som var slaktet i Kautokeino var tilstrekkelig stresset til å gi et klart utslag. Det bør i denne sammenheng fremheves at det ikke ble påvist dårlig lukt eller andre subjektive tegn på dårlig kjøttkvalitet under slaktingen