One Size Fits All? Understanding the Domestic Politics of Global Climate Change

To what extent can a common conceptual framework or model be used to study climate and energy policy trajectories of states whose political and economic systems differ widely? In this paper we are concerned with long-term policy trajectories rather than day-to-day politics. For this purpose, frameworks focusing on generic forces and essential functions in society seem to be the most useful. The paper outlines a framework and indicates how it may be applied to very different political systems such as those of the United States and China. Our point of departure is the assumption that in all systems policy development is driven by two generic forces: (societal) demand and (governmental) supply. These forces interact and co-produce policies, but the ways in which they do so vary significantly depending on characteristics of political institutions, cultures and other nation-specific factors. Moreover, building on classical contributions to political science, we assume that in all systems policy-making involves cer tain essential functions, one being the aggregation of preferences. Again, the specific institutional arrangements and processes through which preferences are aggregated will vary with nation- specific factors and be important determinants of outcomes. Yet, it seems that much of this variance can be captured and systematically analyzed by means of a model conceiving of outcomes as a function of (a) “the rules of the game”; (b) demand-supply configurations, and (c) the distribution of power. This model can be useful in understanding outcomes in autocratic as well as democratic systems, and we employ empirical illustrations from the United States and China to indicate how this kind of analysis might be designed and carried out

Geopolitiske virkninger av lavutslippssamfunnet

I denne rapporten presenteres hovedfunn fra ny forskning som belyser geopolitiske virkninger av overgangen til lavutslippssamfunnet og hvilke konsekvenser denne utviklingen har for Norge. Det vektlegges at en ny global klimaavtale, EUs klima- og energipolitikk, og utviklingen til noen nøkkelaktører, og i regionale og globale energimarkeder vil være sentrale påvirkningsfaktorer for Norges politikkutforming fremover. Etterspørselen etter energi globalt vil øke i takt med befolkningsvekst og velstandsutvikling, samtidig som en omfattende omstilling i den globale energisektoren vil være nødvendig for å kutte klimagassutslipp. Vi finner at en viktig drivkraft i energiomstillingsprosesser er selvforsyning av energi. Store land og energimarkeder legger stadig større vekt på selvforsyning, noe som gir Norge som energiaktør både utfordringer og nye muligheter. Nyvinninger i fornybarteknologi og desentraliserte løsninger vil gjøre nye energiløsninger mulig både i industrialiserte land og i framvoksende økonomier. Dette vil ramme Norge som olje- og gasseksportør. Lave olje- og gasspriser skaper også utfordringer for Norge de nærmeste årene. Men endringene i verdens energimarkeder skaper også nye muligheter for Norge. Ved å være en godt forberedt og omstillingsklar energiaktør som kan levere teknologiske og finansielle løsninger til land som vil øke sitt energibehov samtidig som klimagassutslippene skal ned, kan Norge bidra med løsninger til energiomstillingsprosesser i andre land og gjennom internasjonalt samarbei

Geopolitiske virkninger av lavutslippssamfunnet

I denne rapporten presenteres hovedfunn fra ny forskning som belyser geopolitiske virkninger av overgangen til lavutslippssamfunnet og hvilke konsekvenser denne utviklingen har for Norge. Det vektlegges at en ny global klimaavtale, EUs klima- og energipolitikk, og utviklingen til noen nøkkelaktører, og i regionale og globale energimarkeder vil være sentrale påvirkningsfaktorer for Norges politikkutforming fremover. Etterspørselen etter energi globalt vil øke i takt med befolkningsvekst og velstandsutvikling, samtidig som en omfattende omstilling i den globale energisektoren vil være nødvendig for å kutte klimagassutslipp. Vi finner at en viktig drivkraft i energiomstillingsprosesser er selvforsyning av energi. Store land og energimarkeder legger stadig større vekt på selvforsyning, noe som gir Norge som energiaktør både utfordringer og nye muligheter. Nyvinninger i fornybarteknologi og desentraliserte løsninger vil gjøre nye energiløsninger mulig både i industrialiserte land og i framvoksende økonomier. Dette vil ramme Norge som olje- og gasseksportør. Lave olje- og gasspriser skaper også utfordringer for Norge de nærmeste årene. Men endringene i verdens energimarkeder skaper også nye muligheter for Norge. Ved å være en godt forberedt og omstillingsklar energiaktør som kan levere teknologiske og finansielle løsninger til land som vil øke sitt energibehov samtidig som klimagassutslippene skal ned, kan Norge bidra med løsninger til energiomstillingsprosesser i andre land og gjennom internasjonalt samarbei

International Nonregimes: A Research Agenda1

Peer Reviewedhttps://deepblue.lib.umich.edu/bitstream/2027.42/146934/1/j.1468-2486.2007.00672.x.pd

Climate Change and International Relations (After Kyoto)

This review “diagnoses” climate change as an international governance challenge and explores the political feasibility of alternative “cures.” Human activities’ growing effect on Earth's climate system is extremely challenging, characterized by, inter alia, very long time lags between mitigation measures (∼costs) and environmental effects (∼benefits) and by stark asymmetries between “guilt” in causing the problem and vulnerability to climate change. Two main cures have been suggested. Some analysts argue that because climate change is a global process, adequate solutions must likewise be global. Others shift attention from the challenge's format to the sources of human motivation, arguing that a decentralized (bottom-up) approach will more directly engage a wider spectrum of motivations and actors. These cures are neither mutually exclusive nor easily combined. IR research contributes more to the former cure than to the latter but can play a constructive role in linking them

Climate Change and International Relations (After Kyoto)

This review “diagnoses” climate change as an international governance challenge and explores the political feasibility of alternative “cures.” Human activities’ growing effect on Earth's climate system is extremely challenging, characterized by, inter alia, very long time lags between mitigation measures (∼costs) and environmental effects (∼benefits) and by stark asymmetries between “guilt” in causing the problem and vulnerability to climate change. Two main cures have been suggested. Some analysts argue that because climate change is a global process, adequate solutions must likewise be global. Others shift attention from the challenge's format to the sources of human motivation, arguing that a decentralized (bottom-up) approach will more directly engage a wider spectrum of motivations and actors. These cures are neither mutually exclusive nor easily combined. IR research contributes more to the former cure than to the latter but can play a constructive role in linking them. Posted with permission from the Annual Review of 2017, Volume 20 © by Annual Reviews, http://www.annualreviews.org