Enabling family policies, changing gender norms: increasing childcare and housework among Norwegian fathers from 1980–2010

publishedVersio

Fedrekvotepolitikkens dynamikk

Fedrekvoten, øremerking av en del av foreldrepermisjonen til fedre, har helt siden innføringen i 1993 vært en omstridt og viktig markør i familiepolitiske motsetninger mellom venstre- og høyresiden. Men den politiske konflikten var på et historisk lavpunkt i 2018. Da ble et tidligere kutt i fedrekvoten reversert og vedtatt med støtte på tvers av de partipolitiske skillelinjene. Likevel utløste reformen en omfattende, polarisert offentlig debatt. Med reformen i 2018 som omdreiningspunkt er formålet med denne artikkelen å bidra til innsikt i dynamikken bak den norske fedrekvotepolitikken. Analysen bygger på perspektiver fra forskningslitteraturen om policy feedback og avdekker de motsetningsfylte feedback-prosessene som har preget fedrekvotepolitikkens historie. For den offentlige debatten av 2018-reformen hadde motmobiliseringen i sosiale medier avgjørende betydning med feedback tilbake på de politiske posisjonene. Debatten sirklet rundt de velkjente motsetningene i fedrekvotepolitikken: valgfrihet mot regulering, biologi mot likestilling

Intervjueres erfaringer fra arbeidskraft- undersøkelsene: Rapport fra 99 intervjuere

Denne rapporten gir en oversikt over 99 intervjueres erfaringer med Arbeidskraftundersøkelsen - særlig hvordan spørreskjemaet og de enkelte spørsmål fungerer i intervjusituasjonen. Formålet med undersøkelsen har vært å få del i intervjuernes erfaringer fra arbeidet i felten på en systematisk måte, både for å få et bedre grunnlag for tolkning av resultatene fra Arbeidskraftundersøkelsen og for å få impulser til mulige mindre eller større endringer i skjema og opplegg av undersøkelsene. Blant annet har disse impulsene ligget til grunn for det forslaget til et noe omredigert AKU-skjema som er gjengitt som vedlegg 3. Spørsmålet om det skal gjennomføres slike mindre endringer i skjemaet og/eller mer omfattende forandringer av undersøkelsene er det foreløpig ikke tatt standpunkt til

Familiepolitikkens kjønnsforståelser - to spor og fire tiår

Den nye familiepolitiske kursen som ble staket ut i Norge på 1970-tallet, var et oppbrudd fra industrialismens mannlige forsørgermodell. Verdier og holdninger knyttet til kjønn og familie ble satt i spill og førte til langvarige partipolitiske rivninger om gammel og ny forsørger- og omsorgsmodell. I dag er seiglivede politiske motsetninger mellom venstre- og sentrum/høyre-siden i ferd med å stilne. Det familistiske sporet er svekket, og familiepolitikken konvergerer mot likestillingsmodellen

Deltidsundersøkelsen 1978

Undersøkelsen om deltidsarbeid 1978 er finansiert av Rasjonaliseringsdirektoratet. Undersøkelsen er planlagt av cand. sociol. Jorun Berg Slagnes, Norsk Produktivitetsinstitutt og planlegger Svein Gåsemyr, Statistisk Sentralbyrå. Sekretær Inger Håland Linstad har stått for gjennomføringen av undersøkelsen og konsulent Anne Lise Ellingsæter har utarbeidet denne rapporten

Field Work Experiences with the Labour Force Sample Survey: Reports from 99 Interviewers

Denne rapporten gir en oversikt over 99 intervjueres erfaringer med Arbeidskraftundersøkelsen - særlig hvordan spørreskjemaet og de enkelte spørsmål fungerer i intervjusituasjonen. Formålet med undersøkelsen har vært å få del i intervjuernes erfaringer fra arbeidet i felten på en systematisk måte, både for å få et bedre grunnlag for tolkning av resultatene fra Arbeidskraftundersøkelsen og for å få impulser til mulige mindre eller større endringer i skjema og opplegg av undersøkelsene. Blant annet har disse impulsene ligget til grunn for det forslaget til et noe omredigert AKU-skjema som er gjengitt som vedlegg 3. Spørsmålet om det skal gjennomføres slike mindre endringer i skjemaet og/eller mer omfattende forandringer av undersøkelsene er det foreløpig ikke tatt standpunkt til

Conflicting Policy Feedback: Enduring Tensions over Father Quotas in Norway

Abstract This study aims to advance the understanding of drivers of fathers’ parental leave rights—a new political field and a main area of leave policy debate. Theoretically informed by the policy feedback literature, this case study of father quota policy in Norway demonstrates how conflicting political feedback processes over a quarter of a century, reflected in reforms by shifting government coalitions, have sustained tensions over the policy. The polarized public debate following an extension in the father quota in 2018 suggests that countermobilization via social media may play a new role in magnifying conflict and destabilizing post-reform processes

Resisting or maintaining gender inequality? Wedding traditions among Norwegian millennials

Historically, wedding traditions have reflected unequal power dynamics between women and men. Anglo-American studies suggest that despite growing gender equality in society and preferences for egalitarian marriages among young adults, wedding traditions perpetuate patriarchal ideas. This article explores this puzzle in the Nordic context. Semi-structured interviews were carried out with Norwegian millennials, 27 women and men, who were soon to be married or had been recently. How this new generation navigates three wedding traditions rooted in gender inequality — the male marriage proposal, the gendered division of wedding planning and women's change of surname — was investigated by identifying gender dynamics at the institutional, interactional and individual level. The study makes two main contributions to the literature. First, it brings new insights into whether and how wedding traditions are maintained or resisted in a Nordic context, extending existing Anglo-American research. Second, representing a novel empirical lens to the Nordic context, the study also advances knowledge about the progress in gender equality in a hitherto little studied domain