Karakterisering av biallelisk kronisk lymfatisk leukemi i en norsk populasjon

Bakgrunn: Kronisk lymfatisk leukemi (KLL) er en heterogen sykdom med varierende prognose. Den best kjente prognostiske faktoren i dag er mutasjonsstatusen til IgVh-genet. Ved KLL brukes et vidt spekter av IgVh-gener og typisk er det bare ett IgVh-gen som blir rearrangert. Ved biallelisk KLL er det to rearrangerte IgVh-gener. Det finnes ikke et godt kunnskapsgrunnlag om hyppigheten av biallelisk KLL og bruken av IgVh-gener ved denne sykdommen. En tidligere studie i Norge fant en prevalens på 9% og høyere frekvens av umuterte IgVh-gener hos pasientene med biallelisk KLL. Metode: Alle inkluderte pasienter ble diagnostisert med KLL ved flow-cytometry, og DNA-sekvensering viste doble IgVh-rearrangeringer. Totalt var det 148 pasienter som oppfylte disse kriteriene fra januar 2004 til mars 2013. Vi gjorde en deskriptiv studie av mutasjonsstatusen og bruken av IgVh-gener i denne gruppen. Mutasjonsstatusen ble bestemt av den gjennomsnittlige homologien til kimlinje-DNA av de to IgVh-genene. Resultater: Av de inkluderte pasientene var det 127 pasienter som hadde biallelisk KLL, 12 pasienter hadde biklonal KLL og hos 9 pasienter var det ikke mulig å avgjøre antall kloner. I den bialleliske pasientgruppen fant man at 48% var mutert og 52% umutert. 86% viste konkordant mutasjonstatus. De mest vanlige IgVh familiene var Vh3 (50%), Vh4 (22%), og Vh1 (17%). De mest hyppige IgVh-genene, som til sammen utgjorde en tredel av pasientgruppen, var Vh3-30, Vh4-34, Vh1-69 og Vh3-21. Den mest prevalente kombinasjonen var Vh3+Vh4. Vi fant åtte IgVh-IgDh-IgJh-rearrangeringer hvor ett rearrangement opptrådte tre ganger og syv rearrangement opptrådte to ganger. Konklusjon: Biallelisk KLL ligner monoallelisk KLL, selv om det var små forskjeller i bruken av IgVh-gener sammenlignet med tidligere publiserte norske resultater. En større mengde umuterte kasus enn forventet i en populasjonsbasert studie kan indikere dårligere prognose for biallelisk KLL, selv om dette ikke har blitt bevist i store studier

Employee Empowerment and Motivation in Innovative Companies: A qualitative case study of practices driving successful innovation in three firms

In today's global business environment, innovation is a keystone for organisational success. In this thesis, we have researched how organisational commitment practices empower employees for innovation. Our study draws on empowerment and motivation theories as our orienting frameworks, and explores organisational case studies of three different companies. The organisations have different innovation goals and methods that we illustrate as potential long-term commitment practices that empower employees for innovation. Our findings indicate three types of organisational commitment practices that empower employees for innovation in contrasting ways: (1) empowerment through employee training, (2) empowerment through commissioning employees’ agency and (3) empowerment through ways of communicating. These organisations practise long-term commitment that empowers employees for innovation through both direct and indirect investments, by providing training, freedom to play and giving space for individuality, and through both consistent and transparent communication. We have discovered that these long-term commitment practices empower employees to be self-driven for innovation, provided they are given the training, the resources and the support. These powerful commitment practices illustrate that employees are a vital resource, and by involving the ideas, energy, knowledge and creativity of all employees, organisations can establish a foundation for more innovation

Hvorfor har du vært på sykehus? Innføring av pasientrettet informasjonsskriv ved utskrivelse på Medisinsk avdeling, Sykehuset Innlandet HF, divisjon Gjøvik

Bakgrunn og problemstilling: Pasienter har lovfestet rett til å motta språklig tilpasset, forståelig informasjon om egen helsetilstand og innholdet i mottatt helsehjelp. Dagens fagtunge epikriser er ofte lite tilgjengelige for pasienter, og mange mangler derfor slik informasjon når de utskrives fra sykehus. Vårt mål er derfor å innføre pasientrettede informasjonsskriv til dem som utskrives fra Medisinsk avdeling ved Gjøvik sykehus. Kunnskapsgrunnlag: To store brukerundersøkelser viser at norske pasienter ikke mottar tilstrekkelig informasjon ved utskrivelse. Kunnskapsgrunnlaget for å si at pasienter bør motta strukturert og tilpasset informasjon er godt. Imidlertid har vi funnet lite forskning som viser at skriftlig informasjon er den beste måten å overlevere slik informasjon på. Tiltak og indikatorer: Vårt tiltak er å innføre et kortfattet, pasientrettet informasjonsskriv som følger pasienten ved utskrivelse. Dette skal inneholde relevante medisinske opplysninger fra det aktuelle sykehusoppholdet, og en oppdatert, standardisert medisinliste, på «allment norsk». Vi velger å bruke andel utskrevne pasienter som mottar informasjonsskrivet som prosessindikator for å måle kvaliteten på forbedringsprosjektet. Prosess, ledelse og organisering: Forbedringstiltaket ledes av en arbeidsgruppe på Medisinsk avdeling, Gjøvik, ledet av seksjonsoverlege Reinertsen og LIS Bøhn. Både leger og sykepleiere vil involveres i gjennomføringen av tiltaket. Implementeringen vil foregå etter PUKK-prinsippet, og tiltaket er foreslått igangsatt høsten 2015. Konklusjon: Undersøkelser tyder på at pasientenes behov for informasjon ved utskrivelse fra norske sykehus i dag ikke møtes tilfredsstillende. Tross mangelfullt kunnskapsgrunnlag om effekten av skriftlig informasjon versus andre informasjonsmetoder, mener vi at et pasientrettet informasjonsskriv i kraft av å være strukturert og språklig tilpasset vil være et godt forbedringstiltak for å øke pasientenes forståelse av og kunnskap om egen helse og sykdom

Incidence and prevalence of inflammatory bowel disease in norway and the impact of different case definitions: A nationwide registry study

Background: Countries have different diagnostic procedures and treatment regimens for inflammatory bowel disease (IBD) patients. In addition to differences in population characteristics, completeness of data and health registries, different follow-up time and case definitions can have a large impact on estimates of the incidence and prevalence of IBD. Aim: The aim of this study was to use hospital and prescription data to estimate incidence and prevalence of Crohn’s disease (CD) and ulcerative colitis (UC), using different case definitions. Methods: This study used nationwide data from the Norwegian Patient Registry (2008 to 2017) and the Norwegian Prescription Database (2004 to April 2018). Incidence and prevalence were estimated using different case definitions of an IBD patient, varying the number of IBD-related hospital visits and IBD prescriptions required. The base case definition included patients with at least one IBD hospital visit and two IBD prescriptions or two IBD hospital visits. Results: From 2010 to 2017, 16,758 incident IBD patients fulfilled our base case definition, with 6045 diagnosed with CD (36.1%) and 10,713 (63.9%) with UC. For CD, 47.2% of the patients were male while 53.8% of UC patients were male. The base case incidence varied between 14.1 and 16.0 per 100,000 person-years for CD and 24.7 and 28.4/100,000 person-years for UC patients in the years 2010– 2017. When we required at least two IBD hospital visits, not utilizing the prescription data, the CD incidence was 22.3 per 100,000 person-years in 2010 and 13.9 per 100,000 person-years in 2017. For UC, the incidence was 47.4 and 20.6 per 100,000 person-years in 2010 and 2017. In 2017, the prevalence of CD was 0.27% (95% CI: 0.26– 0.27) and 0.50% (95% CI: 0.490– 0.502) for UC. Conclusion: According to our base case definition, the incidence of IBD in Norway was stable from 2010 to 2017. Both the incidence and prevalence of IBD in Norway is among the highest in the world. Moreover, the study also highlights the consequences of different case definitions

First-line biologic treatment of inflammatory bowel disease during the first 12 months after diagnosis from 2010 to 2016: a Norwegian nationwide registry study

Objectives The use of biologic therapy in inflammatory bowel disease (IBD) is likely to increase with lower costs and more biologics and biosimilars becoming available. Our aim was to estimate the trends in use of first-line biologics during the first year after diagnosis in a Norwegian IBD population from 2010 to 2016. Methods Data were collected from the Norwegian National Patient Registry and Norwegian Prescription Database. Patients defined as incident IBD cases between 2010 and 2016 were included and followed for 12 months. Patients were stratified by year of diagnosis to examine change over time. Chi-square test was used for calculations on proportions. Time from diagnosis to first biologic was calculated by Kaplan-Meier failure estimates. Results 14,645 patients were included, 5283 (36%) with Crohn’s disease (CD) and 9362 (64%) with ulcerative colitis (UC). In the 2010 and 2016 cohort, the proportion initiating biologics increased from 17% to 33% (p < .001) for CD and 7% to 13% (p < .001) for UC. The most frequently used first-line biologics were infliximab (CD: 64% and UC: 82%) and adalimumab (CD: 36% and UC: 15%). The highest registered use of adalimumab was in the 2012 cohort (CD: 56% and UC: 39%). In the 2014–2016 cohorts, infliximab was the most used first-line biologic for both CD and UC. Conclusions The proportion of IBD patients initiating biologics within 12 months after diagnosis increased between 2010 and 2016. The use of infliximab as first-line biologic increased after the approval of biosimilar infliximab in 2013