Church and welfare state in Norway: Diaconia in the context of welfare pluralism

Presentert på Diakonikonferanse - A conference in Diakonia. Dagskonferanse på Diakonhjemmet 30.mars 2005

Social cohesion : Critical theoretical exploration of a concept. Kap. 4

I: I. Swart, A. Vähäkangas, M. Rabe and A. Leis-Peters (Red.), 2021, Stuck in the Margins? Young people and faith-based organisations in South African and Nordic localities (Kap. 4, s. 65-83). Vandenhoeck & Ruprecht, Brill. https://www.vr-elibrary.de/doi/abs/10.13109/9783666568558This book is the product of a South African - Nordic research collaboration that wanted to gain deeper insight into the role that faith-based organizations (FBOs) play in the lives of young people eking out a living from the margins of society. The book as such distinguishes itself as a first major international scholarly endeavor to explore the contemporary phenomenon of youth marginalization from a concerted interdisciplinary faith-based organizational interest. While the exploration of concepts such as NEET (an acronym for young people not in education, employment or training), social cohesion and FBOs constitutes an important point of departure, the book's essential contribution lies in the empirical work undertaken. In six case studies, conducted respectively in locations in South Africa, Finland and Norway, the authors make a deliberate attempt to give a voice to the young people with whom interviews were conducted. The result is a scholarly work that in its discussions and conclusions is both critical and appreciative of the involvement of FBOs in the lives of marginalized youths but also the research achievement itself. Perspectives that recognize the meaningful presence of FBOs in the lives and lived religion of many young people at the margins are presented, while authors do not shy away either from highlighting the shortcomings of FBOs to work more purposefully with young people in overcoming the conditions conducive to their marginalization. Ultimately, however, this book does not confine itself to a critical perspective on FBOs alone but through the contribution of some of its authors present illuminating insight into what may still be required from the point of view of academic research to participate in larger liberative practices involving young people but also FBOs at the margins of society.publishedVersio

Nordic Majority Churches as Agents in the Welfare State: Critical Voices and/or Complementary Providers?

The article compares the role in welfare provision of the majority churches in Finland, Norway and Sweden. The Nordic welfare state model implies a large public sector and a correspondingly small contribution to welfare provision by the voluntary sector, of which church-based welfare activities, as defined in the article, are part. The data used in the article are derived from a European project, ‘Welfare and religion in a European perspective’, concerning the role of European majority churches as agents of welfare provision. The findings show many similarities between the Nordic cases, but also some differences. In all cases it is clear that both the church and the public authorities take the Nordic welfare state model more or less for granted. The Swedish and Norwegian cases, unlike the Finnish one, show that the public authorities at the municipal level are fairly unfamiliar with local church-based welfare activities. The article raises topical questions as to the role of the Nordic churches in social policy and as moral authorities in contemporary society.Keywords: Welfare, Church, Finland, Norway, Swede

Youth at the margins : Reflections on diversities and similarities using intersectionality as a lens. Kap. 12

I: I. Swart, A. Vähäkangas, M. Rabe and A. Leis-Peters (Red.), 2021, Stuck in the Margins? Young people and faith-based organisations in South African and Nordic localities (Kap. 12, s. 225-246). Vandenhoeck & Ruprecht, Brill. https://www.vr-elibrary.de/doi/abs/10.13109/9783666568558This book is the product of a South African - Nordic research collaboration that wanted to gain deeper insight into the role that faith-based organizations (FBOs) play in the lives of young people eking out a living from the margins of society. The book as such distinguishes itself as a first major international scholarly endeavor to explore the contemporary phenomenon of youth marginalization from a concerted interdisciplinary faith-based organizational interest. While the exploration of concepts such as NEET (an acronym for young people not in education, employment or training), social cohesion and FBOs constitutes an important point of departure, the book's essential contribution lies in the empirical work undertaken. In six case studies, conducted respectively in locations in South Africa, Finland and Norway, the authors make a deliberate attempt to give a voice to the young people with whom interviews were conducted. The result is a scholarly work that in its discussions and conclusions is both critical and appreciative of the involvement of FBOs in the lives of marginalized youths but also the research achievement itself. Perspectives that recognize the meaningful presence of FBOs in the lives and lived religion of many young people at the margins are presented, while authors do not shy away either from highlighting the shortcomings of FBOs to work more purposefully with young people in overcoming the conditions conducive to their marginalization. Ultimately, however, this book does not confine itself to a critical perspective on FBOs alone but through the contribution of some of its authors present illuminating insight into what may still be required from the point of view of academic research to participate in larger liberative practices involving young people but also FBOs at the margins of society.publishedVersio

Us and them. Faith-based organisations and street youths in Søndre Nordstrand. Kap. 7

I: I. Swart, A. Vähäkangas, M. Rabe and A. Leis-Peters (Red.), 2021, Stuck in the Margins? Young people and faith-based organisations in South African and Nordic localities (Kap. 7, s. 121-142). Vandenhoeck & Ruprecht, Brill. https://www.vr-elibrary.de/doi/abs/10.13109/9783666568558This book is the product of a South African - Nordic research collaboration that wanted to gain deeper insight into the role that faith-based organizations (FBOs) play in the lives of young people eking out a living from the margins of society. The book as such distinguishes itself as a first major international scholarly endeavor to explore the contemporary phenomenon of youth marginalization from a concerted interdisciplinary faith-based organizational interest. While the exploration of concepts such as NEET (an acronym for young people not in education, employment or training), social cohesion and FBOs constitutes an important point of departure, the book's essential contribution lies in the empirical work undertaken. In six case studies, conducted respectively in locations in South Africa, Finland and Norway, the authors make a deliberate attempt to give a voice to the young people with whom interviews were conducted. The result is a scholarly work that in its discussions and conclusions is both critical and appreciative of the involvement of FBOs in the lives of marginalized youths but also the research achievement itself. Perspectives that recognize the meaningful presence of FBOs in the lives and lived religion of many young people at the margins are presented, while authors do not shy away either from highlighting the shortcomings of FBOs to work more purposefully with young people in overcoming the conditions conducive to their marginalization. Ultimately, however, this book does not confine itself to a critical perspective on FBOs alone but through the contribution of some of its authors present illuminating insight into what may still be required from the point of view of academic research to participate in larger liberative practices involving young people but also FBOs at the margins of society.publishedVersio

Tverrfaglig enhet for dobbeldiagnose (TEDD): en behandlingsmodell til etterfølgelse og læring?

Rapporten trekker opp hovedlinjene bak oppstart, drift og utvikling av Tverrfaglig enhet for dobbeldiagnose (TEDD), og viser hvordan man arbeidet med og la til rette for å implementere integrert behandling med spesiell vekt på kognitiv miljøterapi og fysisk aktivitet i en enhet som skulle være et tilbud for de tyngste brukerne med alvorlig psykisk lidelse og samtidig ruslidelse. Den overordnete problemstillingen for følgeforskningen har vært hvilke kritiske faktorer som kan beskrives i TEDD, hvilke muligheter for forbedring man kan peke på, og hva som skal til for å oppnå ønsket suksess. I rapporten beskrives derfor hvordan enheten fungerte, samt hvilke resultater man oppnådde i forhold til brukerne, pårørende og til ansatte som var tilknyttet og hadde sin arbeidsplass der

Ny organisering av prestetjenesten ("Prostereformen") - evaluering

I hvilken utstrekning er prostereformens målsettinger nådd, og hvilke faktorer har hatt betydning for realisering eller uteblitt realisering av disse målsettingene? Prestene har ganske gode arbeidsvilkår, men det oppleves å være relativt uavhengig av reformen og dens tiltak. Reformtiltakene ser ut til å ha ulik virkning: Avhengig av hvilket nivå i den kirkelige strukturen en undersøker: på bispedømmenivå og prostenivå er man langt mer positiv enn blant prestene. Avhengig av geografi og demografi: Reformtiltakene fungerer bedre i tettbygde og sentrale områder og de større byene enn på mindre steder og i mer spredtbygde områder. Samtidig var prester i byene mest tilfreds med sin arbeidssituasjon i utgangspunktet; reformen treffer ikke nødvendigvis best der behovet er størst. Reformen har virket bedre med ordninger rettet inn mot individuell oppfølging og utvikling, enn strukturelle og organisatoriske ordninger som skulle gi mer fleksibel arbeidsorganisering, styrke samarbeid, utjevne arbeidsfordeling og ressurser. For eksempel har reformen gitt gode muligheter til kompetanseutvikling, men denne er styrt av prestenes ønske snarere enn prostiets og bispedømmets behov, og den økte kompetansen er i liten grad etterspurt av arbeidsgiver. Det er en opplevelse især på lokalplan av at reformen har sammenfalt med en ressursinnstramning i kirken som det ikke er kompensert for. Det er en tydelig forskjell på hvordan prostene opplever sin ledelsessituasjon innen reformen, og hvordan prestene opplever prostenes ledelse i reformen, for eksempel når det gjelder tidsbruk: prostenes opplevelse av hva de bruker mest tid på (personalledelse og arbeidsfordeling) er ikke det prestene opplever at prostene bruker mest tid på (nemlig samarbeid med kirkeverge/råd og økonomisk+administrative oppgaver). kompetanseheving: prostene vurderer sin egen kompetanseheving gjennom reformen mer positivt enn prestene vurderer den. Hvorvidt reformen har styrket prostens lederrolle avhenger av hvem en spør: bispedømmeledelsen sier ja, og syns dette er positivt; prostene svarer nærmest både ʹ og; prestene svarer ja, men er uenige om hvorvidt dette positivt. Hvordan en forstår «prostens lederrolle» og spenningen mellom pastoral ledelse, personalledelse, og administrativ ledelse: Det er en utbredt oppfatning at det er som administrativ ledelse mer enn som personalledelse at prostens lederrolle er styrket, og at dimensjonen av pastoral ledelse er svekket. Prostens relasjon til de kirkelige rådene og kirkevergene gis moderat til høy viktighet av respondentene, men det er ikke noe i materialet som tyder på at denne dimensjonen er sentral. Prostiet som tjenestedistrikt har muliggjort tjeneste på tvers av soknegrenser, men dette har likevel bare forekommet i begrenset grad. Faktorer kan være : Forestillingen om at båndene mellom «et sokn og dets prest» ikke bør brytes . Geografiske forhold : Prestene opplever ikke at prostiet som tjenestedistrikt har hatt positiv innvirkning på rekrutteringssituasjon. Flertallet mener at prostiet er tjenlig som tjenestedistrikt. Derimot er det ikke noe klart votum verken for eller mot en fremtidig nøkkelrolle for prostiet som ledende organ i kirken

Møte, vokse, dele. Evaluering av Samarbeid menighet og misjon (SMM)

Denne evalueringen undersøker følgende dimensjoner ved Samarbeid menighet og misjon (SMM): 1) misjonsforståelse og struktur, 2) effekt og 3) kost–nytte. SMM har fungert som en verdifull plattform for samarbeid, nettverksbygging og informasjonsutveksling mellom Den norske kirke (DNK) og de sju misjonsorganisasjonene som er medlemmer. Ordningen representerer en institusjonalisering av misjon i DNK. SMM har bidratt til å skape og opprettholde fokus på kirken som misjonerende, samt tilrettelagt for misjonsengasjement på kirkens sentrale, regionale og lokale nivåer. Den mest synlige effekten av SMM er at over 80 % av norske menigheter i DNK har en misjonsavtale og støtter et misjonsprosjekt gjennom en av misjonsorganisasjonene.publishedVersio

Evaluering av Kirkelig ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep

Det er all grunn til å understreke at KRS har gjort en stor innsats for å ivareta sitt diakonale oppdrag når det gjelder forholdet mellom seksuelle overgrep og kristen tro. KRS har opparbeidet spisskompetanse og bidratt til at tematikken er satt på dagsordenen og blitt institusjonalisert gjennom den formaliseringen av ansvarsforhold som har funnet sted. Eksempelvis gjennom at kirkesamfunn og kristne organisasjoner har innarbeidet retningslinjer, og at arbeidsgiversiden og frivillighet er tematisert. Et stort flertall av informantene i denne evalueringen, både utsatte brukere og andre som har tatt i bruk tjenestene fra KRS, uttrykker tilfredshet med de ulike formene for hjelp og støtte de har mottatt. Samtidig viser evalueringen at det også er utfordringer i dette store og komplekse feltet, utfordringer som KRS ikke fullt ut kan løse. Dette kan i hovedsak sies å henge sammen med virksomhetens begrensede størrelse og kompetanse. Disse utfordringene har vi i denne rapporten beskrevet under overskriftene organisasjon, bearbeiding, håndtering og forebygging. På bakgrunn av materialet og analysene og drøftingene i denne rapporten vil vi anbefale at tiltaket KRS opprettholdes, med samme tydelighet og representative tyngde som i dag. De overordnede prioriteringene virker godt begrunnet, slik at det kan anbefales å videreføre virksomheten med de tre virksomhetsområdene bearbeiding, håndtering og forebygging, og med de forskyvningene i retning av forebygging som går frem av rapporten.publishedVersio

Sjømannskyrkja som lågterskeltilbod: heim, organisasjon og institusjon med diakonal forankring

Sjømannskyrkja/Norsk kyrkje i utlandet får mykje ros for arbeidet sitt for norske i utlandet. Det kan synast som om kyrkja i utlandet vert vurdert mykje meir positivt enn kyrkja ”på land” av dei som har kontakt med kyrkja. Rapporten er basert på eit mindre forskingsprosjekt om Sjømannskyrkja som diakonal organisasjon finansiert av Sjømannskyrkja og Det norske Diakonhjem og utført ved Diakonhjemmet Høgskole. Oppdragsgjevarane spesifiserte to føremål for prosjektet: at det kunne bidra til 1) betre å forstå Sjømannskyrkja som diakonal organisasjon på ein måte som kunne hjelpe organisasjonen til å vidareutvikle eigen praksis, og 2) vurdere kva Den norske kyrkja «på land» kan lære av Sjømannskyrkja med dette utgangspunktet