An Explanation of Disagreements

An Explanation of Disagreements Over what Counts as Adequate Justification

Kultur for ungdom: En undersøkelse av kulturarenaer for ungdom i Narvik

Tema og formål Formålet med denne studien er å undersøke hvordan man kan bygge opp en kulturell arena for musikk for ungdom i Narvik i alderen 13-20 år. Jeg vil også se på hva verdien av en slik arena kan være for ungdom, hvordan ungdom som er deltagende på en slik arena opplever den, og om arenaen kan være med på å skape opplevelser som bidrar til bedre trivsel, gi mestringsopplevelser og dermed bedre psykisk helse. Problemstilling: - Hvordan kan man skape en musikalsk arena for ungdom i en liten by som Narvik? Forskningsspørsmål: - Hvordan kan en musikalsk ungdomsarena driftes? - Hvordan kan en musikalsk arena bidra til at ungdom opplever bedre psykisk helse? Metode Denne oppgaven benytter kvalitativ metode. Jeg gjennomfører 3 intervju med 2 utvalg, i tillegg til observasjon. Det første utvalget består av 2 ungdomsarbeidere fra Narvik, og de blir intervjuet hver for seg. Det andre utvalget består av 2 ungdomsarbeidere fra Oslo. De intervjues sammen. Observasjonen vil foregå på utvalg 2s arena. Funn Denne oppgaven svarer på to forskjellige temaer. Driften av en ungdomsarena kan organiseres på forskjellige måter avhengig av hva organisasjonen føler er best egnet for sin arena. Det er likevel ulike elementer og valg som er viktige å tenke på. Identitet, finansiering, lokaler, utstyr og promotering, for å nevne noen. De helsefremmende verdiene av en slik arena, er tydelig. Sang og musikkaktiviteter er med på å styrke følelsen av tilhørighet. Den viktigste forutsetningen for at ungdom skal føle tilhørighet og eierskap, er medvirkning. Det er ikke en arena for at voksne skal få en jobb, men for at ungdom skal ha meningsfylte liv

Psychiatric genetics and the structure of psychopathology

For over a century, psychiatric disorders have been defined by expert opinion and clinical observation. The modern DSM has relied on a consensus of experts to define categorical syndromes based on clusters of symptoms and signs, and, to some extent, external validators, such as longitudinal course and response to treatment. In the absence of an established etiology, psychiatry has struggled to validate these descriptive syndromes, and to define the boundaries between disorders and between normal and pathologic variation. Recent advances in genomic research, coupled with large-scale collaborative efforts like the Psychiatric Genomics Consortium, have identified hundreds of common and rare genetic variations that contribute to a range of neuropsychiatric disorders. At the same time, they have begun to address deeper questions about the structure and classification of mental disorders: To what extent do genetic findings support or challenge our clinical nosology? Are there genetic boundaries between psychiatric and neurologic illness? Do the data support a boundary between disorder and normal variation? Is it possible to envision a nosology based on genetically informed disease mechanisms? This review provides an overview of conceptual issues and genetic findings that bear on the relationships among and boundaries between psychiatric disorders and other conditions. We highlight implications for the evolving classification of psychopathology and the challenges for clinical translation