Forvaltning - notat om fordeling av ansvar på statlig, fylke og kommunalt nivå for kulturminner, drikkevannforsyning, beredskap, landbruksforvaltning og naturforvaltning

Denne rapporten gir en oversikt over forvaltningen innenfor sektorene drikkevannsforsyning, kulturminner, landbruk og naturmiljø samt innenfor beredskapsforvaltning. Rapporten kartlegger de ulike aktørene på forskjellige forvaltningsnivåer, og deres ansvarsforhold innen sektorene. Rapporten er utarbeidet til bruk i prosjektet, men vi tror også at flere utenfor prosjektet kunne være interessert i og ha nytte av denne oversikten

Empirical Analysis of the User Needs and the Business Models in the Norwegian Charging Infrastructure Ecosystem

Figenbaum, E.; Wangsness, P.B.; Amundsen, A.H.; Milch, V. Empirical Analysis of the User Needs and the Business Models in the Norwegian Charging Infrastructure Ecosystem. World Electr. Veh. J. 2022, 13, 185. https://doi.org/10.3390/wevj13100185The Norwegian charging infrastructure ecosystem was investigated from a user perspective by (1) developing knowledge of end-user experiences with public charging, (2) mapping BEV owners and future owner’s user-friendliness needs and the extent to which these needs are met, (3) pointing at potential user-friendliness improvements, (4) mapping the charging infrastructure ecosystem and business models, and (5) developing scenarios for the future system development and the impact on charging infrastructure user-friendliness. The article draws on the literature, a BEV (battery electric vehicle) and ICEV (internal combustion engine vehicle) owner survey, 15 BEV owner interviews, 21 charging infrastructure actor interviews, and open information sources on the charger actors. The unregulated charging system evolved into a complex web of actors that developed their own charging networks following their individually sensible business models, which in sum led to serious user-friendliness issues. To gain access to all chargers, users need to interact with up to 20–30 apps and 13 payment systems, which comes on top of different plug types, power levels, and charger interfaces. Some actors support roaming, while others oppose it. OEMs want users to interface with chargers through the navigation system. In the future, the system will become even more complex and less user friendly as more actors join unless, e.g., consolidation, regulation, or independent network orchestrators reduce the complexity.publishedVersio

Adapting to change – community resilience in Northern Norwegian municipalities

This thesis presents a critical assessment of community adaptation, and identifies the need to broaden the understanding of the concept of adaptation to include subjective dimensions, such as place attachment and identity. Grounded in critical realism, this thesis has shown that the complexity of the climate change problem, in particular perceiving and acting on climate change, requires a new approach which takes into account what matters to people. The main objective of this study is to analyse the factors that are important in contributing to the ability of communities in Northern Norway to respond to a suite of changing socioeconomic and environmental conditions, and to investigate the applicability of current approaches to climate change adaptation in this context. This is based on an awareness of the need to: i) frame adaptation in a manner which includes multiple and interlinked factors; and ii) to understand better how adaptation may occur, what motivates adaptation, and which actors and institutions are relevant for the activation of these processes. This thesis asserts that in order for a community to prepare for and respond to the consequences of climate change evident in the plethora of scientific findings, it is first necessary to understand what is motivating current adaptation. This includes understanding dimensions that are important for current resilience, and considering their implications for future resilience and adaptation in a changing climate

Illusions of Resilience? An Analysis of Community Responses to Change in Northern Norway.

This article contributes to our understanding of community resilience. Community resilience is the ability of a community to cope and adjust to stresses caused by social, political, and environmental change and to engage community resources to overcome adversity and take advantage of opportunities in response to change. Through an analysis of local responses to multiple challenges, six dimensions of community resilience were found in one village in northern Norway. These dimensions; community resources, community networks, institutions and services, people-place connections, active agents, and learning; are activated in processes and activities in the village to respond to current challenges. Although this corroborates findings from other community resilience research, this research suggests that community resilience is both complex and dynamic over time. Although communities may consider themselves resilient to today's challenges, the rate and magnitude of expected systemic global changes, especially climate change, means that future resilience cannot be taken for granted. This work concludes that there is a risk that community resilience may be an illusion, leading to complacency about the need for adaption to multiple factors of change. Hence, the ability of communities to actively engage in reflexive learning processes is of importance for both adaptation and future resilience

Hva slags fremstilling av det norske demokratiet kommer til uttrykk i "Demokratilæring på Utøya", og hvilke forbindelser har denne fremstillingen til toneangivende aktørers bidrag i kjølvannet av terroren i 2011?

Sammendrag Denne oppgaven tar for seg det nasjonale utdanningsprosjektet «Demokratilæring på Utøya», og undersøker problemstillingen: «Hva slags fremstilling av det norske demokratiet kommer til uttrykk i «Demokratilæring på Utøya», og hvilke forbindelser har denne fremstillingen til toneangivende aktørers bidrag i kjølvannet av terroren i 2011»? Fremstillingen av demokratiet tar utgangspunkt i fire 22. juli-fortellinger, som alle har ulike innfallsvinkler til hva det norske demokratiet kan bli, i etterkant av terroren 2011. Disse fortellingene er typologisert av Claudia Lenz (2008), og de er demokratifortellingen, kjærlighetsfortellingen, mangfoldfortellingen og beredskapsfortellingen. Jan og Aleida Assmanns (1999) kollektive identitetsteori danner sammen med Jeffrey C. Alexanders (2012) traumeteori det teoretiske grunnlaget for oppgaven. I tillegg benytter jeg meg av diskursteori, representert først og fremst av Chantal Mouffe (2015), og av retorisk analyse som et supplement (Lund & Tønnesson, 2016; Black, 1999; Wander, 1984). Den teoretiske innfallsvinkelen er at toneangivende aktørers konstruksjon av en felles kollektiv identitet sensommeren 2011, i lys av traumet forbundet med terroren 2011, bidro til det oppgaven ser som demokratifortellingens hegemoniske dominans på «Demokratilæring på Utøya». Jeg vil i oppgaven besvare tre forskningsspørsmål: Hva gjør at noen historier får større gjennomslagskraft enn andre? Hvem får lov til å «uttale seg» om hendelser? Hvordan kan et samfunn forvalte minner om et nasjonalt traume gjennom verdibasert opplæring til ungdom? For å besvare forskningsspørsmålene benytter jeg meg av tekstanalyse av sentrale tekster, både fra sensommeren 2011 og fra undervisningen i «Demokratilæring på Utøya» i dag. I tillegg bidrar syv intervjuer med undervisere fra prosjektet til å kaste lys over det hele. Ut fra mitt materiale vil jeg konkludere med at «det norske demokratiet», slik det står frem i «Demokratilæring på Utøya» sannsynligvis hadde hatt en annen form og innhold, dersom ideen om det norske demokratiet som jeg finner i de toneangivende tekstene jeg har valgt ut, ikke ble hegemoniske. Muligens hadde prosjektet heller ikke sett dagens lys