Anaphylaxis following prick-by-prick testing with peanut

Anaphylaxis due to prick‐by‐prick testing is a rare but potentially life‐threatening complication. Personnel performing testing should be able to recognize and treat anaphylaxis. Adrenaline must be available. In high‐risk patients with a history of anaphylaxis, specific igE with components and a basophile activation test is desirable before skin prick testing.publishedVersio

Unified Framework for Finite Element Assembly

At the heart of any finite element simulation is the assembly of matrices and vectors from discrete variational forms. We propose a general interface between problem-specific and general-purpose components of finite element programs. This interface is called Unified Form-assembly Code (UFC). A wide range of finite element problems is covered, including mixed finite elements and discontinuous Galerkin methods. We discuss how the UFC interface enables implementations of variational form evaluation to be independent of mesh and linear algebra components. UFC does not depend on any external libraries, and is released into the public domain

Den store, hvide Flok

For voice and piano. By Alnæes after Grieg\u27s Op. 30, No. 10. Plate number 2389.https://scholarexchange.furman.edu/krohn-album3/1021/thumbnail.jp

Celebrating the UN Day at a Multicultural School seen from the Students' Perspective

Mastergradsoppgave i tilpasset opplæring, Høgskolen i Innlandet, 2019.Norsk: Denne masteroppgaven i tilpasset opplæring er skrevet ved Høgskolen i Innlandet og handler om anerkjennelse og inkludering i skolen. Oppgaven er en kvalitativ kasusstudie som ser på feiringen av FN-dagen på en flerkulturell barneskole. Formålet med oppgaven er å belyse arrangementet fra elevens perspektiv. Problemformuleringen lyder som følger: Hvordan opplever elever på flerkulturelle skoler at markering av FN-dag har betydning for deres følelse av inkludering og anerkjennelse? Oppgaven er en del av prosjektet Internasjonale uker i skolen, eksotiske happenings eller inkluderende praksiser? (Dewilde, Kjørven, Skaret & Skrefsrud, 2017), som igjen inngår i det pågående paraplyprosjektet Flerkulturelle arrangement i skole og lokalsamfunn i et deltakerperspektiv (Dewilde et al., 2015). Dewilde et al. har til hensikt å undersøke om flerkulturelle arrangementer kun kan karakteriseres som enkeltstående hendelser eller om de bidrar til skolers inkluderende praksiser. Forskningslitteraturen har rettet kritikk mot slike arrangementer ved å hevde at de framstiller kulturer som statiske, stereotype og essensialiserende (Skoug, 1989; Hoffman, 1996; Øzerk, 2008). Studier fra praksisfeltet tegner imidlertid et mer nyansert bilde, og viser at deltakerne opplever slike arrangementer som positive og inkluderende (Dewilde, 2017; Niemi, 2014; Niemi, 2017). Det empiriske materialet i denne studien er innhentet ved hjelp av semistrukturerte intervjuer, gruppeintervjuer, deltakende observasjon og elevtekster. Deltakerne er elever på ti og elleve år, navn på personer og steder er fiktive for å sikre anonymitet. Feltarbeidet ble gjennomført i løpet av en periode på sju uker høsten 2018. Analysene av data fører en hermeneutisk tilnærming og benytter abduksjon. Generalisering på bakgrunn av en kasusstudie er problematisk, men studien kan likevel vise variasjoner av relevante praksiser. Studien viser komplekse funn. Markeringen av FN-dagen ser ut til å ha liten innvirkning på elevenes følelse av inkludering og anerkjennelse som flerkulturelle deltakere i fellesskapet. Funnene viser likevel at elevene posisjonerer seg som flerkulturelle. Elevgruppen kan karakteriseres med begreper som superdiversitet og hybrididentiteter, og de reflekterer rundt sine ulike språklige og kulturelle tilhørigheter. Disse refleksjonene løftes imidlertid sjelden fram på skolen. Det pedagogiske potensialet er dermed ikke fullt utnyttet, og både individet og fellesskapet kan miste muligheter for læring og utvikling. Til tross for at skolen i denne studien ikke feirer en folkloristisk festival, ser man likevel eksempler på essensialisme. Ytterligere forskning om skolebarns sammensatte identiteter og hvorvidt skolen anerkjenner disse, ville være ønskelig. Å utforske foreldre- eller skolelederperspektivet på flerkulturelle arrangementer ville også kunne bidra med vesentlig viten på området.English: This Master’s thesis in adapted education is written at the University College of Innlandet and concerns recognition and inclusion of students in a multicultural primary school. The thesis is a qualitative case study which looks at the celebration of the UN Day at a multicultural primary school. The study’s purpose is to shed light on such events from the students’ perspective. The problem statement reads as follows: How do students at multicultural schools experience the celebration of the UN Day as an impact for personal inclusion and recognition? The thesis is part of the project International weeks in school, exotic happenings or inclusive practices? (Dewilde, Kjørven, Skaret & Skrefsrud, 2017), which again is part of the umbrella project Multicultural event in schools and communities in a participant perspective (Dewilde et al., 2015). Dewilde et al. intends to elucidate whether multicultural events can be characterized as single events or contribute to schools’ aims of recognition and inclusion. Research literature has criticized similar arrangements by claiming that these events portray cultures as fixed, stereotyped and essentialized (Skoug, 1989; Hoffman, 1996; Øzerk, 2008). However, studies from practice implicate a more nuanced scenario, showing that the participants experience such events as positive and inclusive (Dewilde, 2017; Niemi, 2014; Niemi, 2017). The empirical material in this present thesis has been obtained by means of semi-structured interviews, group interviews, participant observation and students’ texts. The informants are students aged 10 and 11 years. Field work was carried out during a period of seven weeks in the autumn of 2018. The data analysis lead a hermeneutic approach and were guided by abduction. Generalization on the basis of a case study is problematic, but the study might show variations of other relevant practices. The findings of this study are complex. The celebration of the UN Day seems to have little impact on the students' sense of inclusion and recognition as multicultural participants in the school community. However, the findings show that the students position themselves as having multicultural and fluid identities. The student group can be characterized by terms such as superdiversity and hybrid identities, and they reflect upon their various linguistic and cultural affiliations. Yet the findings show that these reflections are rarely raised at school. The pedagogical potential is thus not fully exploited, and both the individual and the community can lose opportunities for learning and development. Despite the fact that the school in this study does not celebrate a folkloristic festival, one still sees examples of essentialism. Further research on schoolchildren's multiple identities and whether the school recognizes these, would be desirable, as would research on multicultural events seen from the parents’ or school leaders’ perspective

Heroes and Nomads in Norwegian Polar Explorer Literature

In 1888 six Norwegians crossed the Greenland-ice on skis. Two years after, the expedition leader Fridtjof Nansen published the book På ski over Grønland (English title: The First Crossing of Greenland) about the expedition. In Norway, this book has had an enormous influence and for modern Norwegian travel authors, it has become a kind of centre from which they organise their travels and their writing. This paper will focus on how På ski over Grønland has been read and its impact on the travel genre. Also, I will look briefly at another book published by the Norwegian Bjørn Staib, about 85 years after Nansen's. This book too is importatant in the Norwegian polar explorer discourse

"Når matsvinn blir et politikkområde" Et casestudie av Norges tilnærming til matsvinnproblematikken

Denne masteravhandlingen undersøker et felt som ofte forbindes med klimapolitikk: Matsvinn. Matsvinn som konsept identifiseres i stadig økende grad som et omfattende samfunnsproblem. Sløsing med mat utgjør en klimaversting fra et bærekraftperspektiv; synonymt med økonomisk tap, klimagassutslipp og en haug med etiske dilemmaer. Flere klimarapporter slår fast at så mye som en tredjedel av all maten som i dag produseres, aldri blir spist. Dette betyr at alle ressurser som brukes i matens livsløp, «fra gård til bord» blir bortkastet når den samme maten havner i søpla. Slik matsvinnaksjonist og leder av folkebevegelsen @spisoppmaten Mette Nygård Havre uttaler, utgjør matsvinn et seigt område å jobbe med, der Norge, på lik linje med andre land fremdeles har et stort forbedringspotensial. En trenger likevel ikke gå mange år tilbake før en ser at matsvinn gikk fra å være et lite samfunnsaktuelt og regulert tema, til å nå bred oppmerksomhet fra en rekke aktører på ulik nivå. Følgende forskningsprosjekt fanger opp nettopp denne reisen, der matsvinn går fra å være et svært lite anerkjent og lite regulert felt, til å plasseres høyt oppe på handlingsagendaen hos et bredt spekter aktører. Forskningsprosjektet tar utgangspunkt i følgende problemstilling: «Hvordan har matsvinn utviklet seg til et politikkområde i Norge?» Tre underordnede forskningsspørsmål ble videre formulert med hensikt om å gi avhandlingen en tydelig retning og fokus. Disse tar sikte på å undersøke konkrete prosesser og aktører som til sammen gjenspeiler den typen styringssystem som dukker opp i lys av matsvinnproblematikken. Fremgangsmåten baseres på en kvalitativ forskningstilnærming, nærmere bestemt en dokumentanalyse av relevant informasjon innhentet fra dokumenter på tvers av offentlig sektor og privat næringsliv. Studien har videre benyttet seg av teori vedrørende den politiske utformingsprosessen og polysentriske styringssystemer. Teorien identifiseres som relevant for å fange utformingen av matsvinn som politikkområde, og utgjør et viktig verktøy i forståelsen og håndteringen av matsvinn. Analysen beskriver matsvinn som et samfunnsproblem som har involvert stadig flere aktører, skapt innovasjon, sysselsetting og økt kommunikasjon på tvers av næringsliv og offentlig virksomhet. Initiativ kan spores tilbake til overnasjonale prosesser og traktater, så vel som hos offentlige myndigheter på nasjonalt og lokalnivå nivå, næringsliv, verdikjeden for mat i tillegg til den enkelte forbruker. Overlappende nettverkssamarbeid, deling av best praksis og spredning av informasjon ut mot forbruker, utgjør videre sentrale kjennetegn håndteringen av matsvinn i Norge.Masteroppgave i administrasjon og organisasjonsvitenskapAORG350MASV-AOR

AMS-måleres effekt på strømforbruket i private husstander : en analyse av målerdata fra Demo Steinkjer og fra Odderhei og Søm

Innføringen av AMS-målere i alle norske husstander innen 1. januar 2019 er den mest betydelige moderniseringen av strømnettet på over hundre år. Denne masteroppgaven benytter enkel økonometrisk metode for å evaluere om installasjon av slik AMS-måler kan føre til lavere elektrisitetsforbruk, også foruten som plattform for tilleggsinitiativ. Analysen sammenlikner det automatisk målte elektrisitetsforbruket i 50 husstander innrullert i det nasjonale demonstasjonsprosjektet Demo Steinkjer med selvavlest forbruk i 100 husstander i Odderhei og Søm. Observasjonene spenner over 25 måneder (mars 2013 - mars 2015). Forskjell i elektrisitetsforbruket mellom de to områdene beregnes ved hjelp av et egenkonstruert datasett bestående av 3750 observasjoner for månedlig elektrisitetsforbruk på husstandsnivå samt offentlig tilgjengelige områdespesifikke temperatur- og prisvariabler for hver måned i perioden. Analysen er gjennomført ved OLS- og 2SLS-regresjon(er) på dette datagrunnlaget og OLS-regresjon på temperatur- og stedskorrigert forbruk etter NVEs modell. Undersøkelsene avdekker forskjell i elektrisitetsforbruk ved å kontrollere for månedsvis ulikt antall graddager og månedsvis ulik gjennomsnittlig spotpris i de to områdene. Selv om det absolutte elektrisitetsforbruket i Steinkjer i de fleste månedene er høyere enn i Odderhei og Søm, viser jeg at dette beror sterkt på at det generelt har vært lavere temperaturer her. Grunnet utilstrekkelig tilgang til data på husstandsnivå, er det gjort et sett med antakelser om fravær av systematiske forskjeller mellom husstandene i utvalgene i de to områdene. Under disse antakelsene estimerer jeg at størrelsen på reduksjonen varierer fra 11 til 27 prosent, avhengig av hvilken metode som legges til grunn. Jeg konkluderer derfor med forsiktighet at AMSmåleren har hatt konserverende effekt på elektrisitetsforbruket i utvalget fra Steinkjer, og argumenterer for at dette mest sannsynlig kommer som følge av økt oppmerksomhet og økt bevissthet blant forbrukerne rundt eget forbruk som følge av informasjon gitt ved målerbytte, og at målsettingene ved moderniseringen av strømnettet er blitt tydelig kommunisert.nhhma