Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring

Retningslinjen omfatter anbefalinger om identifisering og behandling av underernærte samt pasienter i ernæringsmessig risiko i sykehus, sykehjem og hjemmebaserte tjenester

Risk of Malnutrition and Pressure Ulcer in a mixed hospital population. Nutritional risk screening predicting pressure ulcer.

Abstract Background and aim Malnutrition and pressure ulcer represent significant health problems for hospital inpatients, in addition to having a considerable impact on local and national health care cost. Sufficient nutritional status is crucial for proper wound healing, and malnutrition is a prominent risk factor for pressure ulcer development. Risk of malnutrition can be identified using standardized screening tools, such as the Nutritional Risk Screening (NRS) 2002. The objective of this study was to examine the prevalence of risk of malnutrition and pressure ulcer, and whether the NRS 2002 could predict risk of pressure ulcer for hospital inpatients. Methods The data was collected as part of a larger cross-sectional study conducted at Lovisenberg Diaconal Hospital in Oslo, Norway on 10 pre-selected screening days between September 2012 and May 2014. All adult inpatients (≥18 years) admitted to medical or elective orthopedic surgical wards on the screening days were asked to participate. Patients admitted to Hospice or an intensive care unit, with cognitive impairment or unable to read Norwegian were excluded. Second year nursing bachelor students and ward nurses conducted the NRS 2002 initial screening and skin examinations for pressure ulcer using European Pressure Ulcer Advisory Panel classification (Stage I-IV). A registered clinical dietician conducted all NRS 2002 final screenings. Results Of the 1082 patients hospitalized on the 10 screening days, 651 (77 %) had complete screening data and skin examinations and were included in the analysis. The sample included 52% women and mean age was 62.9 years (SD 17.3). Based on the initial NRS 2002 screening, 52 % of the sample was at Possible risk of malnutrition. Final screening identified 34 % At risk for malnutrition. Most (65 %) of the 339 patients identified as Possible risk by initial screening were identifies as At risk in the final screening. The skin examinations indicated an 8 % prevalence of pressure ulcer (Stage I-IV). Patients identified as being at Possible risk by the initial screening or At risk by the final NRS 2002 screening, were more likely to have pressure ulcer (OR=2.58, p=0.011 and 2.55, p=0.008 respectively) than patients at low nutritional risk after controlling for sex, age, hospital department, and BMI. Among the three initial screening items, the strongest predictors of PU were Is BMI<20? (OR 2.73, p=0.006) and Ate less past week? (OR=1.91, p=0.046) Conclusion This current study confirms that risk of malnutrition and pressure ulcers still are common in a Norwegian hospital setting. In addition it suggests the significance of nutritional risk screening, using the NRS 2002, in predicting the presence of pressure ulcer in the studied hospital population. The prevalence of pressure ulcer was lower and risk of malnutrition higher than expected prior to the study. The final screening was a slightly stronger predictor of pressure ulcer compared to the initial NRS 2002 screening. However, given that the initial screening requires less time from ward personnel, the initial screening is considered to be adequate for identifying patients at risk of developing pressure ulcer. This could enable more efficient screening routines to promote optimal implementation, execution and satisfactory patient safety results

Forprosjekt innen kvalitetsindikatorer for ernæring og legemiddelgjennomgang. Utredning fra Avdeling statistikk. Rapport IS-2336

Utredning om ernæringspraksis og legemiddelgjennomgang (LMG) i elektronisk pasientjournal (EPJ) i sykehjem og hjemmetjenester.Funn fra gjennomført kartlegging viser at det foreligger informasjon relatert til ernæringspraksis og legemiddelgjennomgang (LMG) i dagens EPJ systemer i sykehjem og hjemmetjenester. Informasjonen er imidlertid i stor grad ustrukturert, ikke standardisert og dermed ikke egnet som data for nasjonal kvalitetsmåling. Dette kan delvis forklares ved at EPJ systemene ikke er tilrettelagt for standardisert dokumentasjon av ernæringspraksis og LMG. Helsepersonell ved sykehjem og hjemmetjenester har dermed ikke tekniske forutsetninger for å implementere retningslinjer relatert til ernæringspraksis og legemiddelgjennomgang fra Helsedirektoratet på riktig måte. En kan dermed argumentere at mangel på standardisering hemmer både intern tjenesteforbedring og samhandling til og fra spesialisthelsetjenesten. Denne utredningen adresserer disse utfordringene og anbefaler standardisert klinisk dokumentasjonskrav for ernæringspraksis og legemiddelgjennomgang i EPJ systemene uavhengig av tjenestetilbud og omfang. Dette innbefatter også innhold i elektroniske meldinger mellom aktører i sektor samt bruk av helsefaglig kodeverk. Arbeidsgruppene for ernæring og LMG har tatt utgangspunkt i Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring, IS-1580 og Veileder om legemiddelgjennomganger IS-1998. Selv om prosjektet har tatt utgangspunkt i disse to førende dokumentene har det blitt gjort visse forenklinger i den anbefalte standardiseringen for begge områdene. Dette er gjort for at dokumentasjon av praksis ikke skal ta mer tid enn nødvendig, men samtidig ivareta komplekse etiske beslutninger hos alvorlig syke, og sikre at dokumentasjon er godt faglig forankret. Det totale estimatet for implementering av foreslåtte endringer er estimert til ca. 21 MNOK. Dette er et grovt estimat og har blitt kalkulert uten at det foreligger en detaljert kravspesifikasjon til leverandørene. Det foreligger dermed en betydelig usikkerhet i hva faktiske kostnader vil bli i en eventuell innføringsfase. Det har derfor blitt lagt til et kompletthetspåslag på 10 % for å ivareta ytterligere krav som eventuelt inkluderes i en mer detaljert kravspesifikasjon. Prosjektledelse, bestilleroppgaver og overordnet oppfølging av et prosjekt med dette omfanget og kompleksitet må også ivaretas - her har det blitt lagt til 20 %. I tillegg er det lagt til en risikoreserve for hele prosjektgjennomføringen på 15 %. Dette resulterer i et endelig estimat på ca. 32 MNOK. Prosjektet har utarbeidet en overordnet plan for framtidig implementering av hovedprosjektet. Kritiske nøkkelfaktorer for en vellykket implementering relaterer seg blant annet til rapportering gjennom IPLOS, forankret prioritering i NUIT, bruk av ny meldingsstandard for PLO meldinger og bred forankring mot alle berørte aktører. Forventet publisering av nye kvalitetsindikatorer relatert til ernæringspraksis og LMG er mai/juni 2017. Det sees behov for revisjon av både retningslinje IS- 1580 og veileder IS-1998. Det er tilkommet ny kunnskap og erfaring innen fagområdene både for ernæring og legemidler samt lovverk med forskrifter er endret. I IS-1580 er det anbefalt jevnlig revisjon av retningslinjen. Kartlegging av ernæringspraksis i kommunene viser at arbeidet med forebygging og behandling av underernæring er mer utbredt nå enn i 2009. Ernæringspraksis, slik anbefalingene legger opp til i henhold til IS-1580, har vist seg å være utfordrende å få fullgodt implementert. Det er derfor ønskelig med en forenkling av rutiner for kartlegging av ernæringsstatus, i tillegg til bedre kvalitetssikring av igangsatte ernæringstiltak. Forprosjektet har avdekket behov for helsefaglig kodeverk tilknyttet legemiddelgjennomgang og kartlegging av ernæringsstatus. Det er ønske om koder for å standardisere dokumentasjon i journalsystem, PLO-meldinger og for uttrekk av data til helsestatistikk. Ved å standardisere dokumentasjon for ernæring- og legemiddelgjennomgang finnes det gode muligheter for kostnadsbesparelser i sektoren. Flere studier viser at forebygging og behandling av underernæring kan gi store økonomiske besparelser – spesielt i spesialisthelsetjenesten hvor antall liggedøgn kan reduseres med minimum 20 %. Mer systematisk legemiddelgjennomgang kan potensielt redusere antall innleggelser i medisinske sykehusavdelinger med opptil 5- 10 %. Standardiseringsarbeidet har blitt fortløpende forankret med relevante fagpersoner internt og øvrige ressurser i prosjektet. Det har i tillegg vært etablert en bred referansegruppe for å ivareta en god faglig forankring fra både interne og eksterne ressurser. Eksterne ressurser har innbefattet representanter fra: KS, Fylkesmannen, Legeforeningen, Sykepleierforbundet, Legemiddelverket, Klinisk Ernæringsfysiologers Forening tilsluttet Forskerforbundet (KEFF), Ernæringssenteret ved UNN og Utviklingssentre for sykehjem og hjemmetjenester

Pressure ulcer is associated with malnutrition as assessed by Nutritional Risk Screening (NRS 2002) in a mixed hospital population

Background and aim: Pressure ulcers (PUs) and malnutrition represent a significant health problem for hospital inpatients. Satisfactory nutritional status is crucial for proper wound healing. Risk of malnutrition can be identified using standardized screening tools, such as the Nutritional Risk Screening (NRS) 2002. Objective: The objective of this study was to examine whether nutritional status based on the NRS 2002 is associated with PU in hospital inpatients. Design: The data for this cross-sectional analysis were based on 10 screening days between September 2012 and May 2014. All adult inpatients admitted to a medical or surgical ward on the screening days were evaluated for eligibility. Nursing students and ward nurses conducted the NRS 2002 initial screening and skin examinations for PU classification (Stages I–IV). A registered clinical dietician conducted all NRS 2002 final screenings. Results: The sample consisted of 651 patients, with mean age 62.9 years. Skin examinations indicated an 8% PU prevalence. Factors associated with PUs included age ≥ 70 years, low body mass index (BMI) and hospitalization in the medical department. Based on the initial screening, 48% were at ‘Low risk’ for malnutrition and 52% were at ‘Possible risk’. After final screening, 34% of the sample was identified as ‘At risk’ for malnutrition. Patients identified at ‘Possible risk’ by the initial screening or ‘At risk’ by the final screening were more likely than patients at ‘Low risk’ to have a PU (OR = 2.58 and 2.55, respectively). Each of the three initial screening items was significantly associated PU, with ‘Is BMI<20?’ and ‘Ate less past week?’ having the strongest associations. Conclusion: Nutritional risk using the NRS 2002 is associated with the presence of PU in a mixed hospital population. The final screening had a slightly stronger association with PU compared to the initial screening