Scandinavian clinical practice guideline on fluid and drug therapy in adults with acute respiratory distress syndrome.

To access publisher's full text version of this article, please click on the hyperlink in Additional Links field or click on the hyperlink at the top of the page marked Files. This article is open access.The objective of the Scandinavian Society of Anaesthesiology and Intensive Care Medicine (SSAI) task force on fluid and drug therapy in adults with acute respiratory distress syndrome (ARDS) was to provide clinically relevant, evidence-based treatment recommendations according to standards for trustworthy guidelines.The guideline was developed according to standards for trustworthy guidelines, including a systematic review of the literature and use of the GRADE methodology for assessment of the quality of evidence and for moving from evidence to recommendations.A total of seven ARDS interventions were assessed. We suggest fluid restriction in patients with ARDS (weak recommendation, moderate quality evidence). Also, we suggest early use of neuromuscular blocking agents (NMBAs) in patients with severe ARDS (weak recommendation, moderate quality evidence). We recommend against the routine use of other drugs, including corticosteroids, beta2 agonists, statins, and inhaled nitric oxide (iNO) or prostanoids in adults with ARDS (strong recommendations: low- to high-quality evidence). These recommendations do not preclude the use of any drug or combination of drugs targeting underlying or co-existing disorders.This guideline emphasizes the paucity of evidence of benefit - and potential for harm - of common interventions in adults with ARDS and highlights the need for prudence when considering use of non-licensed interventions in this patient population.Scandinavian Society of Anaesthesiology and Intensive Care Medicine (SSAI

Flavonoids as modulators of memory and learning: molecular interactions resulting in behavioural effects

There is considerable interest in the potential of a group of dietary-derived phytochemicals known as flavonoids in modulating neuronal function and thereby influencing memory, learning and cognitive function. The present review begins by detailing the molecular events that underlie the acquisition and consolidation of new memories in the brain in order to provide a critical background to understanding the impact of flavonoid-rich diets or pure flavonoids on memory. Data suggests that despite limited brain bioavailability, dietary supplementation with flavonoid-rich foods, such as blueberry, green tea and Ginkgo biloba lead to significant reversals of age-related deficits on spatial memory and learning. Furthermore, animal and cellular studies suggest that the mechanisms underpinning their ability to induce improvements in memory are linked to the potential of absorbed flavonoids and their metabolites to interact with and modulate critical signalling pathways, transcription factors and gene and/or protein expression which control memory and learning processes in the hippocampus; the brain structure where spatial learning occurs. Overall, current evidence suggests that human translation of these animal investigations are warranted, as are further studies, to better understand the precise cause-and-effect relationship between flavonoid intake and cognitive outputs

Endometrial apoptosis and neutrophil infiltration during menstruation exhibits spatial and temporal dynamics that are recapitulated in a mouse model.

Abstract Menstruation is characterised by synchronous shedding and restoration of tissue integrity. An in vivo model of menstruation is required to investigate mechanisms responsible for regulation of menstrual physiology and to investigate common pathologies such as heavy menstrual bleeding (HMB). We hypothesised that our mouse model of simulated menstruation would recapitulate the spatial and temporal changes in the inflammatory microenvironment of human menses. Three regulatory events were investigated: cell death (apoptosis), neutrophil influx and cytokine/chemokine expression. Well-characterised endometrial tissues from women were compared with uteri from a mouse model (tissue recovered 0, 4, 8, 24 and 48 h after removal of a progesterone-secreting pellet). Immunohistochemistry for cleaved caspase-3 (CC3) revealed significantly increased staining in human endometrium from late secretory and menstrual phases. In mice, CC3 was significantly increased at 8 and 24 h post-progesterone-withdrawal. Elastase+ human neutrophils were maximal during menstruation; Ly6G+ mouse neutrophils were maximal at 24 h. Human endometrial and mouse uterine cytokine/chemokine mRNA concentrations were significantly increased during menstrual phase and 24 h post-progesterone-withdrawal respectively. Data from dated human samples revealed time-dependent changes in endometrial apoptosis preceding neutrophil influx and cytokine/chemokine induction during active menstruation. These dynamic changes were recapitulated in the mouse model of menstruation, validating its use in menstrual research

On The Rate and Extent of Drug Delivery to the Brain

To define and differentiate relevant aspects of blood–brain barrier transport and distribution in order to aid research methodology in brain drug delivery. Pharmacokinetic parameters relative to the rate and extent of brain drug delivery are described and illustrated with relevant data, with special emphasis on the unbound, pharmacologically active drug molecule. Drug delivery to the brain can be comprehensively described using three parameters: Kp,uu (concentration ratio of unbound drug in brain to blood), CLin (permeability clearance into the brain), and Vu,brain (intra-brain distribution). The permeability of the blood–brain barrier is less relevant to drug action within the CNS than the extent of drug delivery, as most drugs are administered on a continuous (repeated) basis. Kp,uu can differ between CNS-active drugs by a factor of up to 150-fold. This range is much smaller than that for log BB ratios (Kp), which can differ by up to at least 2,000-fold, or for BBB permeabilities, which span an even larger range (up to at least 20,000-fold difference). Methods that measure the three parameters Kp,uu, CLin, and Vu,brain can give clinically valuable estimates of brain drug delivery in early drug discovery programmes

Utviklingen av særskilte enheter i norske departementer : en analyse ut fra et institusjonelt organisasjonsperspektiv

UTVIKLINGEN AV SÆRSKILTE ENHETER I NORSKE DEPARTEMENTER -EN ANALYSE UT FRA ET INSTITUSJONELT ORGANISASJONSPERSPEKTIV Oppgavens tema er en analyse av opprettelser og senere utvikling av særskilte fag- og organisatoriske enheter i norske departementer. Det dreier seg om fire kategorier. internasjonale enheter, informasjonsenheter, planleggingsenheter og enheter for administrativ utvikling. En enhet er klassifisert som alt fra en enkeltstilling til en avdeling innenfor departementsstrukturen, som har ett av disse feltene som sin hovedarbeidsoppgave. Utgangspunktet er at alle enhetskategoriene har fått stor utbredelse. Det teoretiske utgangspunktet er institusjonell organisasjonsteori. Særlig legges stor vekt på isomorfi- begrepet, som jeg knytter til et myte- perspektiv (Meyer og Rowan 1977) inne slik institusjonell teori. Isomorfi er i oppgaven ensbetydende med strukturlikhet. Særlig er jeg opptatt av isomorfi slik det er beskrevet av DiMaggio og Powell (1991) og deres artikkel, "The Iron Cage Revisited". Her mener forfatterne å kunne påvise at det finner sted en utvikling i retning mindre variasjon, dvs. mot ensartethet mht. strukturelle løsninger for organisasjoner innen et organisasjonsfelt. En slik utvikling kan mot isomorfi kan altså knyttes til et myte- perspektiv, og to ulike fortolkninger av dette; en standard og en instrumentell fortolkning. En standard fortolkning vil se utvikling mot ensartethet som resultat av imitasjon, normer eller press. En slags deterministisk utvikling, uten særlig grad av rasjonalitet og intensjonalitet til grunn. En instrumentell fortolkning er også fundamentert innenfor en institusjonell tilnærming, dvs. at organisasjonsutvikling foregår innen for gitte institusjonaliserte rammer. Innslag av vilje og evne til styring av organisasjonsutviklingen vil likevel være til stede. I teoridelen blir det også fremsatt to alternative hypoteser om hva slags gyldighetsområde isomorfi med sannsynlighet vil ha. Enten kan man tenke seg at det er hele organisasjonsstrukturen som endres, eller det er mulig å tenke seg at det er sub- enheter og deler av organisasjoner som er utsatt for samme type press og påvirkning og dermed er de som i første rekke utvikler likhetstrekk i struktur. Det siste er beskrevet gjennom tesen om multistandardorganisasjoner (MSO) (Røvik 1992). Med denne teorien som utgangspunkt ser jeg på om den er egnet til å gi forklaringer på utviklingen av særskilte enheter. Er oppblomstringen av slike enheter et resultat av prosesser som styrer utviklingen for departementene mot ensartethet i strukturelle og organisatoriske løsninger. Ettesom såvidt mange kategorier enheter er med i analysen, vil denne for det meste foregå på et mikro-nivå. Det innebærer at det er utviklingstrekk for hele departementsstrukturen som i første rekke er i fokus. Ut fra en standard fortolkning ventes en utviklingsprosess for uten særlig grad av forarbeid. Fra en instrumentell venter en nettopp slik forarbeid, konkrete forslag og handlingsplaner for hvordan departementstrukturen samlet skal og bør organisere sin virksomhet. Disse planene venter jeg først og fremst å finne beskrevet i større forvaltningsutredninger og andre sentrale policy- dokumenter. Planene og forslagene ventes å komme fra politiske myndigheter, eller autorative sentra enten for departementene samlet, eller for en kategori enheter. Selve empiri-delen består derfor først av en ren beskrivelse av utviklingen av de fire typer enheter hver for seg. Deretter følger en nøyere beskrivelse av de første opprettelsene innen hver kategori og en gjennomgang av de mest sentrale utredninger og policy- dokumenter. Det er for om mulig å bringe på det rene hvorvidt det forelå planer og konkrete planer som passer til en styringstanke innenfor en instrumentell fortolkning, eller om fravær av slike planer heller støtter en standard fortolkning om en ureflektert tilpasning til samfunnsutviklingen. Analyse-delen er et forsøk på å stille de empiriske funn opp mot de teoretiske perspektiver og prinsipper problemstillingen bygger på. Først analyseres utviklingen ut fra forutsetningen for isomorfisk endring. Deretter knyttes funnene opp mot forventninger ut fra såvel en standard som en instrumentell fortolkning. Integrert i hver av fortolkningene ses det også på trekk som kan samsvare med tesen om multistandardorganisasjoner. Hovedfunnene en sitter igjen med, er ikke entydige i den forstand at en av fortolkningene kan forklare alle trekk i utviklingsprosessen(e) på en overbevisende måte. Begge kan sies å representere delforklaringer på hvordan og hvorfor særskilte enheter utviklet seg innenfor departementene. Mest i samsvar med en standard fortolkning er; at det ligger få konkrete forslag eller vedtak til grunn for prosessen, utviklingen kan i de fleste tilfeller ses som en tilpasning til en generell samfunnstvikling, det har tilsynelatende ikke vært vurdert alternative organisatoriske løsninger ved opprettelsene. Funn som støtter en instrumentell fortolkning er; For enkelt-etableringer har det vært mulig å identifisere konkrete forslag som er fulgt opp, særskilte enheter er ikke de eneste organisatoriske løsninger innen sitt område, det er differensiering både innen og mellom kategoriene mht. organisatorisk løsning for de enheter som er opprettet. Selve det faktum at enheten har fått en meget omfattende utbredelse styrker tesen om en isomorfisk utvikling. MSO-resonnementet får delvis støtte i og med at ulikhetene i utviklingsprosessene er større mellom enn innen enhetskategoriene. Alt i alt er det så mange funn som er i tråd med de teoretiske forutsetninger at tesen om isomorfisk endring må sies å være en interessant tilnærming til studiet av endring- og organiseringsprosesser innen offentlige organisasjoner